Redigerer Afrodite (avsnitt)

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
[[Fil:Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg|left|thumb|upright=1.5|''[[Venus’ fødsel]]'' (ca. 1485) av[[Sandro Botticelli]],<ref> Ames-Lewis (2000), s. 194.</ref> [[Uffizi]], [[Firenze]]]]

Det ble vanligvis sagt at Afrodite ble født i nærheten av hennes religiøse hovedsenter [[Páfos]] på øya [[Kypros]], og det er derfor hun noen ganger kalles «kypriotisk», spesielt i de poetiske verkene til [[Sapfo]]. Helligdommen til Afrodite ''Pafia'', som markerte hennes fødested, var et [[pilegrim]]ssted i den antikke verden i flere århundrer.<ref>[https://web.archive.org/web/20060511202815/http://www.ashmol.ox.ac.uk/ash/amps/cyprus/AncCyp-Aph-02.html «Aphrodite, Female Figurines and Cyprus: The temple of Aphrodite»], ''Ancient Cypros''. Arkivert fra [http://www.ashmol.ox.ac.uk/ash/amps/cyprus/AncCyp-Aph-02.html originalen] 11. mai 2006</ref> Andre versjoner av myten hennes har henne født nær øya [[Kythira]], derav et annet av hennes navn, «Kytherea».<ref>Homer: ''Odysseen'', viii. 288; Herodotos [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D105 i. 105]; Pausanias [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D25%3Asection%3D1 iii. 23. § 1]; [[Anakreon]] v. 9; [[Horats|Horatius]]: ''Carmina'' i. 4. 5.</ref> Kythira var et stoppested for handel og kultur mellom [[Kreta]] og [[Peloponnes]],<ref> Cyrino (2010), s. 21.</ref> og det kan være slik at disse historiene er de forhistoriske sporene etter migrasjonen av Afrodites kult fra Midtøsten til [[Hellas|det greske fastlandet]].<ref> Cyrino (2010), s. 20–21.</ref>

[[Fil:Atuell en forma d'Afrodita en una petxina, Àtica, necròpolis de Fanagoria, pinínsula de Taman. Primer quart del segle IV aC, ceràmica.JPG|thumb|Keramisk beholder i form av Afrodite innelukket i et skjell. Attika, 1. kvartal av 300-tallet f.Kr. [[Eremitasjen]], [[St. Petersburg]].]]
[[Fil:Aphrodites Rock.jpg|thumb|''Petra tou Romiou'', også kalt Afrodites klippe, gudinnens legendariske fødested på [[Páfos (distrikt)|Pafos]], Kypros.]]
I henhold til den versjonen av hennes fødsel som ble fortalt av [[Hesiod]] i ''[[Theogonien]]'',<ref> Hesiod: ''Theogonien'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D173 191–192].</ref><ref name="Kerényi_69"> Kerényi (1951), s. 69.</ref>kuttet [[Kronos]] av kjønnsorganene til [[Uranos]] og kastet dem bak seg og i havet.<ref name="Graves_37"> Graves (1960), s. 37.</ref><ref> Cyrino (2010), s. 13–14.</ref>Skummet fra kjønnsorganene hans ga opphav til Afrodite<ref name="Cyrino_14"/> (derav navnet hennes, som Hesiod tolket som «av skummet»),<ref name="Cyrino_14"/> mens [[Erinyer|erinyene]] ([[giganter]]) og meliadene ([[Nymfe (mytologi)|nymfer]]) også ble skapt fra dråpene til Uranos’ blod.<ref name="Kerényi_69"/><ref name="Graves_37"/> Hesiod uttalte at kjønnsorganene «ble båret over havet i lang tid, og hvitt skum oppsto fra det udødelige kjøttet; med det vokste en jente». Etter at Afrodite ble født fra havskummet, skyllet hun opp på land i nærvær av de andre gudene. Hesiods beretning om Afrodites fødsel etter Uranos’ kastrering er sannsynligvis påvirket og avledet fra The ''Sangen til Kumarbi'',<ref name="Cyrino_29"> Cyrino (2010), s. 29.</ref><ref name="Puhvel_25"> Puhvel (1987), s. 25.</ref> et [[Hettittene|hettittisk]] [[Epos|episk]] dikt fra oldtiden der guden [[Kumarbi]] styrtet sin far [[An (gud)|Anu]], himmelens gud, og beit av ham kjønnsorganene hans, noe som gjorde ham selv gravid og deretter fødte Anus barn, som omfattet Ishtar og hennes bror [[Tarhund]], den hettittiske stormguden.<ref name="Cyrino_29"/><ref name="Puhvel_25"/>

I ''[[Iliaden]]'' [100] beskrives Afrodite som datteren til [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]].<ref name="Cyrino_14"/> Diones navn ser ut til å være et feminint slektskap til ''Dios'' og ''Dion'',<ref name="Cyrino_14"/> som er skråformer av navnet Zevs.<ref name="Cyrino_14"/> Zevs og Dione delte en kult ved [[oraklet i Dodona]] i det nordvestlige Hellas.<ref name="Cyrino_14"/> I ''[[Theogonien]]'' beskrev Hesiod Dione som en [[Okeanidene|oseanid]],<ref> Cyrino (2010), s. 14–15.</ref> men den langt senere [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]] gjorde henne til den trettende [[Titaner|titanen]], barnet til [[Gaia]] og Uranos.<ref>Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D1%3Asection%3D3 1.1.3]</ref>

=== Ekteskap ===
[[Fil:Pompeii - Casa di Marte e Venere - MAN.jpg|thumb|left|upright|Romersk fresko av Mars og Venus, 100-tallet e.Kr., [[Pompeii]].]]

Afrodite blir konsekvent framstilt som en i gifteferdig alder, uendelig attråverdig voksen, som ikke har hatt noen barndom.<ref> Cyrino (2010), s. 53–61.</ref> Hun er ofte avbildet naken.<ref> Cyrino (2010), s. 73–78.</ref> Samtidig er det mange inkonsekvente beskrivelser i gresk mytologi grunnet ulike tradisjoner. I ''[[Iliaden]]'' er Afrodite den tilsynelatende ugifte ektefellen til [[Ares]], krigsguden,<ref> Cyrino (2010), s. 50, 72.</ref> og hustruen til [[Hefaistos]] er en annen gudinne ved navn Karis (Χάρις, i betydningen «nåde, vennlighet og liv»)<ref>Bernhardt, Peter (2008): [[iarchive:godsgoddessesing00bern|''Gods and goddesses in the garden: Greco-Roman mythology and the scientific names of plants'']]. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4266-9; s. 76.</ref><ref name="Cyrino_72">Cyrino (2010), s. 72.</ref> På samme måte, i Hesiods ''Theogonien'', er Afrodite ugift og kona til Hefaistos er her [[Aglaia]], den yngste av de tre  [[khariter]].<ref name="Cyrino_72"/>

I bok åttende av ''[[Odysseen]]'' beskriver imidlertid den blinde sangeren Demodokos Afrodite som kona til Hefaistos<ref name="Kerényi_279">Kerényi (1951), s. 279.</ref> og forteller hvordan hun begikk utroskap med Ares under den trojanske krigen.<ref name="Cyrino_72"/><ref name="Kerényi_72">Kerényi (1951), s. 72.</ref> Solguden [[Helios]] så Afrodite og Ares ha sex i Hefaistos seng og advarte Hephaistos, som konstruerte et fint, nesten usynlig nett. <ref name="Kerényi_72"/> Neste gang Ares og Afrodite hadde sex sammen, fanget nettet dem begge.<ref name="Kerényi_72"/> Hefaistos brakte alle gudene inn i sengekammeret for å le av de fangede ekteskapsbryterne,<ref>Kerényi (1951), s. 72–74 .</ref>men [[Apollon]], [[Hermes]] og [[Poseidon]] hadde sympati for Ares og Poseidon gikk med på å betale Hefaistos for Ares løslatelse.<ref name="Kerényi_74"> Kerényi (1951), s. 74.</ref> Afrodite vendte tilbake til templet sitt på Kypros,<ref name="Kerényi_74"/> hvor hun ble fulgt av [[Khariter|kharitene]] (mindre gudinner som representerte sjarm, skjønnhet og fruktbarhet). Denne fortellingen oppsto sannsynligvis som et gresk folkeeventyr, opprinnelig uavhengig av ''Odysseen''.<ref>Anderson (2000), s. 131–132.</ref> I en mye senere interpolert detalj, satte Ares den unge soldaten Alektryon ved døren for å advare om Helios ankomst, men Alektryon sovnet på vakt.<ref>Gallagher, David (2009): [https://brill.com/view/book/9789042027091/B9789042027091-s006.xml ''Avian and Serpentine'']. Brill Rodopi. ISBN 978-90-420-2709-1.</ref> Helios oppdaget de to og varslet Hefaistos; Ares i raseri forvandlet Alektryon til en hane, som usvikelig galer for å kunngjøre soloppgangen.<ref> Lukianus, ''Gallus'' 3, se [[skolia]] på [[Aristofanes]], ''Fuglene'', [https://archive.org/details/scholiaonavesar01whitgoog/page/n272/mode/2up?view=theater 835]; [[Eustathios fra Thessalonike|Eustathius]], ''Ad Odysseam'' 1.300; Ausonius, 26.2.27; Libanius, ''Progymnasmata'' [https://books.google.com/books?id=kRi-If9IAOYC&pg=PA31 2.26].</ref>

Etter å ha avslørt dem, ba Hefaistos Zevs om å få sine bryllupsgaver og [[medgift]] tilbake; [115] ved tidspunktet for [[den trojanske krigen]], er han gift med Karis/Aglaia, tilsynelatende skilt fra Afrodite.<ref> Homer: ''Iliaden'', 18.382</ref> Etterpå var det generelt Ares som ble sett på som ektemannen eller offisiell følget til gudinnen; på Françoisvasens [[Svartfigurvaser|svartfigurer]] er de framstilt i ankomsten til de to bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] i samme vogn, det samme gjør Zevs med Hera og Poseidon med sjøgudinnen [[Amfitrite]]. Poetene Pindaros og [[Aiskhylos]] omtaler Ares som Afrodites ektemann.<ref>Hard (2004), s. 202.</ref>

[[Fil:7333 - Piraeus Arch. Museum, Athens - Artemis - Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 14 2009.jpg|thumb|''Strofion'', detalj på en bronsestatue av Aremis fra midten av 300-tallet f.Kr.]]
Senere historier ble diktet opp for å forklare Afrodites ekteskap med Hefaistos. I den mest kjente fortellingen fikk Zevs Afrodite raskt giftet bort med Hefaistos for å hindre de andre gudene i å kjempe om hennes gunst.<ref> Stuttard (2016), s. 86.</ref> I en annen versjon av myten ga Hefaistos sin mor Hera en gylden trone, men da hun satte seg på den, ble hun fanget og han nektet å la henne gå før hun gikk med på å gi ham Afrodites hånd i ekteskapet.<ref> Slater (1968), s. 199–200.</ref> Hefaistos var overlykkelig over å være gift med skjønnhetsgudinnen, og smidde hennes vakre smykker, blant annet en ''strofion'' (στρόφιον), også kjent som ''kestos himas'' (κεστὸς ἱμάς),<ref>Bonner (1949), s. 1.</ref> en form for kryssformet kledning, bånd som innrammet brystene over og under, og således framhevet dem,<ref name="Bonner_1-6"> Bonner (1949), s. 1–6.</ref> og etter sigende gjorde henne uimotståelig for menn.<ref name="Bonner_1-6"/> Det er blant annet avbildet på en bronsestatue av [[Artemis]] og finnes også i framstillinger av gudinnene Ishtar og [[Atargatis]] fra det nære østen.<ref name="Bonner_1-6"/>

=== Ledsagere ===
Afrodite er nesten alltid ledsaget av [[Eros]], guden for begjær og seksuell lyst.<ref name="Cyrino_44">Cyrino (2010), s. 44.</ref> Hesiod har beskrevet Eros som en av de fire opprinnelige urkreftene som ble født ved tidenes begynnelse,<ref name="Cyrino_44"/> men etter fødselen av Afrodite fra havskummet, får han selskap av [[Himeros]] (Ἱμερος, bokstavelig «begjær»), og sammen blir de Afrodites faste følgesvenner.<ref name="Cyrino_44–45"> Cyrino (2010), s. 44–45.</ref> I tidlig gresk kunst blir Eros og Himeros begge framstilt som idealiserte kjekke ungdommer med vinger.<ref name="Cyrino_44–45"/> De greske lyriske poetene betraktet makten til Eros og Himeros som farlig, tvangsmessig og umulig for noen å motstå.<ref>Cyrino (2010), s. 45–46.</ref> I moderne tid blir Eros ofte sett på som Afrodites sønn,<ref>Cyrino (2010), s. 47.</ref> men dette er faktisk en relativt sen innovasjon.<ref>Cyrino (2010), s. 47–48.</ref> En [[skolia]] på [[Theokrit fra Syrakus]]’ ''Idyller''  bemerket at poeten Sapfo fra 600-tallet f.Kr. hadde beskrevet Eros som sønnen til Afrodite og Uranos,<ref>Cyrino (2010), s. 48.</ref> men den eldste bevarte referansen til Eros som Afrodites sønn kommer fra [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'', skrevet på 200-tallet. f.Kr., hvor han ble framstilt som en sønn av Afrodite og Ares.<ref name="Cyrino_48–49">Cyrino (2010), s. 48–49.</ref> Senere grep romerne, som så på Venus som en modergudinne, denne ideen om Eros som Afrodites sønn og populariserte den,<ref name="Cyrino_48–49"/> og gjorde den til den dominerende framstillingen i verk om mytologi fram til i dag.<ref name="Cyrino_48–49"/>

[[Fil:The Three Graces, from Pompeii (fresco).jpg|thumb|De tre khariter, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr.]]
Afrodites viktigste ledsagere var de tre [[khariter]], som Hesiod identifiserte som døtrene til Zevs og Eurynome og navnga som [[Aglaia]] («herlighet»), [[Evfrosyne]] («munterhet») og Thalia («Overflod»).<ref>Cyrino (2010), s. 71–72.</ref> Kharitene hadde blitt tilbedt som gudinner i Hellas siden begynnelsen av gresk historie, lenge før Afrodite ble introdusert til den greske gudeverden.<ref name="Cyrino_72"/> Afrodites andre sett med ledsagere var de tre [[horaer]] («sesongene/årstidene»),<ref name="Cyrino_72"/> som Hesiod identifiserte som døtrene til Zevs og [[Themis]] og navnga som [[Eunomia]] («god orden»), [[Dike (gudinne)|Dike]] («rettferdighet»), og [[Eirene (gudinne)|Eirene]] («fred»).<ref> Cyrino (2010), s. 72–73.</ref> Afrodite ble også noen ganger ledsaget av [[Harmonia (mytologi)|Harmonia]], hennes datter med Ares, og [[Hebe]], datteren til Zevs og Hera.<ref name="Cyrino_73"> Cyrino (2010), s. 73.</ref>

Fruktbarhetsguden [[Priapos]], kjent for sitt erigerte kjønnsorgan, ble vanligvis ansett for å være Afrodites sønn med [[Dionysos]],<ref name="Kerényi_176">Kerényi (1951), s. 176.</ref><ref>Powell (2012), s. 214.</ref> men han ble noen ganger også beskrevet som hennes sønn av [[Hermes]], [[Adonis]] eller til og med [[Zevs]].<ref name="Kerényi_176"/> En [[skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'',<ref>Kerényi (1951), s. 283.</ref> sier at mens Afrodite var gravid med Priapos, ble hun misunnet av Hera som brukte en ond trylledrikk på magen hennes mens hun sov for å sikre at barnet ville være skummelt.<ref name="Kerényi_176"/> I en annen versjon forbannet Hera den ufødte sønn til Afrodite ettersom Zevs var barnets far.<ref name="Suda"> «Priapus», ''Suda On Line''. Overs. Ross Scaife. 10. august 2014. [http://www.cs.uky.edu/~raphael/sol/sol-entries/pi/2277 Oppslagsord]</ref> Da Afrodite fødte, ble hun forferdet over å se at barnet hadde en massiv, permanent erigert penis, en tykk mage og en enorm tunge.<ref name="Kerényi_176"/> Afrodite etterlot spedbarnet for å dø i villmarken, men en gjeter fant ham og oppdro ham, og oppdaget senere at Priapos kunne bruke sin enorme penis til å hjelpe til med plantenes vekst og fruktbarhet.<ref name="Kerényi_176"/>

=== Ankhises ===
[[Fil:William Blake Richmond - Venus and Anchises - Google Art Project.jpg|thumb|upright=1.5|left|''Venus og Ankhises'' (1889 eller 1890) av William Blake Richmond]]
''Den første homeriske hymne til Afrodite'',<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH%205 «Hymn 5 to Aphrodite»], Evelyn-White, Hugh G., red. (1914): ''Homeric Hymns''. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.</ref> som sannsynligvis ble komponert en gang på midten av 600-tallet f.Kr.,<ref name="Cyrino_89">Cyrino (2010), s. 89.</ref> beskrev hvordan Zevs en gang ble irritert på Afrodite for at hun fikk guddommer til å bli forelsket i dødelige mennesker,<ref name="Cyrino_89"/> og for å straffe henne fikk han henne til å forelske seg i [[Ankhises]], en kjekk dødelig hyrde som bodde ved foten under fjellet Ida nær byen [[Troja]].<ref name="Cyrino_89"/> Afrodite viste seg for Ankhises i form av en høy, vakker, dødelig jomfru mens han er alene i sitt hjem.<ref name="Cyrino_90–91"> Cyrino (2010), s. 90–91.</ref> Ankhises ser henne kledd i lyse klær og skinnende smykker, med brystene hennes skinnende med guddommelig utstråling.<ref name="Cyrino_90–91"/> Han spør henne om hun faktisk er Afrodite og om så var lovet han deretter å bygge et alter for henne på toppen av fjellet hvis hun vil velsigne ham og hans familie.<ref name="Cyrino_90–91"/>

Afrodite løy og fortalte ham at hun ikke er en gudinne, men datter av en av de adelige familiene i [[Frygia]].<ref name="Cyrino_90–91"/> Hun hevdet å kunne forstå det trojanske språket da hun hadde en trojansk sykepleier som barn og fortalte at hun befant seg i fjellsiden etter at hun ble snappet opp av [[Hermes]] mens hun danset i en feiring til ære for [[Artemis]], jomfrugudinnen.<ref name="Cyrino_90–91"/> Afrodite fortalte ham at hun fortsatt var [[jomfru]] og ba ham om å ta henne med til foreldrene hans. Ankhises ble umiddelbart overveldet av veldig begjær etter Afrodite.<ref name="Cyrino_90–91"/> Ankhises tok Afrodite, som hadde øynene vendt ned, til sengen sin, dekket av pelsene til løver og bjørner.<ref name="Cyrino_92–93">Cyrino (2010), s. 92–93.</ref> Deretter kledde han henne naken og hadde heftig elskov med henne.<ref name="Cyrino_92–93"/>

Etter at elskoven var fullført, avslørte Afrodite sin sanne guddommelige form.<ref name="Cyrino_92–93"/> Ankhises er livredd, men Afrodite trøstet ham og lovte at hun skal bære fram sønnen hans.<ref name="Cyrino_92–93"/> Hun profeterte at sønnen deres vil være [[halvgud]]en [[Aineias]], som vil bli oppdratt av nymfene i villmarken i fem år før han drar til Troja for å bli en adelsmann som sin far.<ref name="Cyrino_92–93"/> Historien om unnfangelse til <ref name="Cyrino_92–93"/> er fortalt i Hesiods ''Theogonien'' og i Del II av [[Homer]]s ''Iliaden''.<ref name="Cyrino_92–93"/><ref> Hesiod: ''Theogony'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D1003 1008–10]; Homer: ''Iliad'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D2%3Acard%3D819 2.819–21].</ref>

=== Adonis ===
[[Fil:Aphrodite Adonis Louvre MNB2109.jpg|thumb|Attisk [[Rødfigurvaser|rødfigur]] ''[[aryballos]]''-maleri av Aison (ca. 410 f.Kr.) som viser Adonis sammen med Afrodite.]]

Myten om Afrodite og Adonis er sannsynligvis avledet fra den gamle [[sumer]]iske legenden om [[Inanna]] og [[Dumuzi]].<ref> West (1997), s. 57.</ref><ref> Kerényi (1951), s. 67.</ref><ref name="Cyrino_97"> Cyrino (2010), s. 97.</ref>Det greske navnet Ἄδωνις, ''Adōnis'', er avledet fra det [[Kanaanittiske språk|kanaaneiske ordet]] ''’adōn'', som betyr «herre».<ref name="Cyrino_97"/><ref> Burkert (1985), s. 176–177.</ref> Den eldste kjente greske referansen til Adonis kommer fra et fragment av et dikt av den kvinnelige poeten [[Sapfo]] fra [[Lésvos]] (Lesbos) (ca. 630 – ca. 570 f.Kr.), der et kor av unge jenter spør Afrodite hva de kan gjøre for å sørge over Adonis’ død.<ref name="West_530–531">West (1997), s. 530–531.</ref> Afrodite svarer at de må slå seg på brystet og rive sine [[tunika]]ene.<ref name="West_530–531"/> Senere referanser utdyper historien med flere detaljer.<ref>Cyrino (2010), s. 95.</ref>Ifølge gjenfortellingen av historien funnet i diktet ''[[Metamorfoser]]'' av den romerske poeten [[Ovid]] (43 f.Kr. – 17/18 e.Kr.), var [[Myrrha]] mor til Adonis, men Afrodite ga henne forbannelsen av å få et umettelig begjær etter sin egen far, kong Kinyras av Kypros, etter at Myrrhas mor skrøt av at datteren hennes var vakrere enn kjærlighetsgudinnen selv.<ref name="Kerényi_75–76">Kerényi (1951), s. 75–76.</ref> Myrrha ble fordrevet etter å ha blitt gravid, og ble deretter forvandlet til et [[myrra]]tre (slik navnet hennes signaliserer), men fødte likevel Adonis.<ref name="Kerényi_75–76"/>

Afrodite fant babyen og tok ham med til [[Dødsriket|underverdenen]] for å bli fostret opp av [[Persefone]].<ref name="Kerényi_76"> Kerényi (1951), s. 76.</ref> Hun kom tilbake for ham da han var blitt voksen og oppdaget at han var blitt en slående kjekk og vakker ung mann.<ref name="Kerényi_76"/> Persefone ønsket å beholde Adonis, noe som resulterte i en strid mellom de to gudinnene om hvem av dem som med rette skulle ha råderett over Adonis.<ref name="Kerényi_76"/> Zevs avgjorde tvisten ved å bestemme at Adonis skulle tilbringe en tredjedel av året med Afrodite, en tredjedel med Persefone og en tredjedel med hvem han måtte velge.<ref name="Kerényi_76"/> Adonis valgte å tilbringe den tiden med Afrodite.<ref name="Kerényi_76"/> Så, en dag, mens Adonis var på jakt, ble han såret av et [[villsvin]] og blødde i hjel i Afrodites armer.<ref name="Kerényi_76"/> I ''Samtale mellom guder'' (Θεῶν Διάλογοι), en samling med 25 satiriske dialoger skrevet av Lukianos rundt 158 e.Kr.,<ref>Bosse, Ingrid (2004): [https://libris.kb.se/bib/9677539 ''Samtal mellan gudar''], Libris.</ref> ble denne fortellingen gjenfortalt med komisk vri hvordan en frustrert Afrodite klagde til månegudinnen [[Selene]] over at sønnen hennes Eros fikk Persefone til å forelske seg i Adonis, og nå må hun dele Adonis med henne.<ref> Lukianos: [http://lucianofsamosata.info/wiki/doku.php?id=home:texts_and_library:dialogues:dialogues-of-the-gods#section11 «Aphrodite and the Moon»], ''Dialogues of the Gods'', Samosata Project</ref>

I forskjellige versjoner av denne historien ble villsvinet enten sendt av Ares, som var sjalu for at Afrodite tilbrakte så mye tid med Adonis, eller av Artemis, som ønsket hevn mot Afrodite for å ha drept hennes hengivne tilhenger [[Hippolytos]].<ref name="Cyrino_96"> Cyrino (2010), s. 96.</ref> I en annen versjon forvandlet [[Apollon]] i raseri seg til en villsvin og drepte Adonis fordi Afrodite hadde blindet sønnen hans Erýmanthos da han snublet over Afrodite naken mens hun badet etter å ha hatt samleie med Adonis.<ref> Cameron (2004), s. 152. Sitat: «Some translations erroneously add Apollo as one of the men Aphrodite had sex with before Erymanthus saw her.»</ref> Historien gir også en [[etiologi]] (årsakslære) for Afrodites assosiasjoner til visse blomster.<ref name="Cyrino_96"/> Etter sigende, mens hun sørget over Adonis’ død, fikk hun blomsten [[Symreslekta|symrer]] til å vokse hvor enn blodet hans falt og erklærte en festival på årsdagen for hans død.<ref name="Kerényi_76"/> I en versjon av historien skadet Afrodite seg på en torn fra en rosebusk og rosen, som tidligere hadde vært hvit, ble farget rød av blodet hennes.<ref name="Cyrino_96"/> Ifølge Lukianos’ ''[[Peri tes Syries theou]]'' («Angående den syriske gudinne»),<ref name="Kerényi_279"/> ble Adoniselven i [[Libanon]] (nå kjent som [[Nahr Ibrahim]], Abrahamelven) hvert år under Adonis-festivalen rød av blod.<ref name="Cyrino_96"/>

Myten om Adonis er assosiert med høytiden Adonia (Ἀδώνια), som ble feiret av greske kvinner hvert år midtsommer.<ref name="Cyrino_97"/> Festivalen, som tydeligvis allerede ble feiret på [[Lesvos]] på Sapfos tid, ser ut til å ha blitt populær først i Athen på midten av 400-tallet f.Kr.<ref name="Cyrino_97"/> Ved begynnelsen av festivalen plantet kvinnene en «Adonis hage», en liten hage i form av en liten kurv eller et grunt stykke knust keramikk som inneholdt en rekke hurtigvoksende planter, som [[salat]] og [[fennikel]], eller til og med raskt spirende korn som [[hvete]] og [[bygg]].<ref name="Cyrino_97"/> Kvinnene ville deretter klatre opp stiger til takene på husene sine, hvor de plasserte hagene under varmen fra sommersolen.<ref name="Cyrino_97"/> Plantene ville spire i sollys, men visne raskt i varmen.<ref> Cyrino (2010), s. 97–98.</ref> Deretter ville kvinnene sørge og beklage høylytt over Adonis’ død,<ref name="Cyrino_98">Cyrino (2010), s. 98.</ref> de rev klærne og slo seg på brystet i en offentlig framvisning av høylydte klager og sorg.<ref name="Cyrino_98"/>

=== Guddommelig favorisering ===
[[File:Pygmalion (Raoux).jpg|thumb|''[[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] og Galatea'', maleri [[Jean Raoux]] (1717), hvor Afrodite bringer statuen til liv.]]

I [[Hesiod]]s ''[[Arbeid og dager]]'' beordret Zevs Afrodite til å gjøre [[Pandora]], den første kvinnen, fysisk vakker og seksuelt attraktiv,<ref name="Cyrino_81">Cyrino (2010), s. 81.</ref> slik at hun kan bli hva «onde menn vil elske å omfavne».<ref> Cyrino (2010), s. 80.</ref> Afrodite «tømmer nåde» over Pandoras hode<ref name="Cyrino_81"/> og utstyrer henne med «smertefullt begjær og kne-svekkende angst», og således gjøre henne til det perfekte beholderen for ondskapen til å komme inn i verden.<ref>Cyrino (2010), s. 81–82.</ref> Afrodites tjenere, Peitho, kharitene og horaene, prydet Pandora med gull og smykker.<ref>Cyrino (2010), s. 82–83.</ref>

Ifølge en myte hjalp Afrodite en edel ungdom ved navn [[Hippomenes]], som ønsket å gifte seg med [[Atalanta]], en jomfru som var kjent over hele landet for sin skjønnhet, men som nektet å gifte seg med noen mann med mindre han kunne løpe fra henne i et [[Løping|kappløp]].<ref name="Ruck&Staples_64–70">Ruck & Staples (2001), s. 64–70.</ref><ref name="McKinley_43"> McKinley (2001), s. 43.</ref> Atalanta var en ekstremt rask løper, og alle som hun løp og vant over fikk hun halshogd.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="McKinley_43"/> Afrodite ga Hippomenes tre gylne epler fra [[hesperidene]]s hage og instruerte ham om å kaste dem foran Atalanta mens han løp mot henne.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="Wasson_128">Wasson (1968), s. 128.</ref> Hippomenes adlød Afrodites anmodning og Atalanta, som så de vakre, gylne fruktene, bøyde seg ned for å plukke opp hver enkelt, slik at Hippomenes kunne løpe fra henne.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="Wasson_128"/> I en versjonen av denne fortellingen i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', glemte Hippomenes å betale tilbake til Afrodite for hennes hjelp,<ref name="McKinley_43–44">McKinley (2001), s. 43–44.</ref><ref name="Ruck&Staples_64–70"/> og av den grunn fikk fikk gudinnen paret til å bli betent av begjær mens de var i tempelet til [[Kybele]].<ref name="Ruck&Staples_64–70"/> Paret vanhellige templet ved å ha sex i det, noe som førte til at Kybele forvandlet dem til løver som straff.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="McKinley_43–44"/>

=== Raserimyter ===
[[Fil:Hippolytus and Phaedra, fresco from Pompeii.JPG|thumb|Romersk freskomaleri fra Pompeii fra 100-tallet e.Kr. som viser den ugifte [[Hippolytos]] som avviser framstøtet fra sin stemor Fedra, som Afrodite hadde forhekset henne til å forelske seg i ham for å medvirke til hans tragiske død.<ref>Cyrino (2010), s. 98–103.</ref>]]

Afrodite belønnet sjenerøst de som hedret henne, men straffet også de som ikke respekterte henne, ofte ganske brutalt.<ref>Cyrino (2010), s. 98–99.</ref> En myte beskrevet av  [[Apollonios Rhodios]] i ''Argonautika'' og senere oppsummert i ''Bibliotheca'' av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forteller at kvinnene på øya [[Lemnos]] nektet å ofre til Afrodite. De ble da forbannet gudinnen slik at de begynte å stinke fryktelig slik at deres ektemennene deres skydde deres sengekammer.<ref name="Cyrino_99">Cyrino (2010), s. 99.</ref> I stedet søkte ektemennene til slavejenter fra Trakia.<ref name="Cyrino_99"/> I raseri myrdet kvinnene på Lemnos hele den mannlige befolkningen på øya, så vel som alle de trakiske slavene.<ref name="Cyrino_99"/> Da [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans mannskap av [[Argonautene|argonauter]] ankom Lemnos, paret de seg med de seksuelt frustrerte kvinnene under Afrodites godkjennelse og øya ble atter velsignet med barn. Fra da av har kvinnene på Lemnos aldri vært respektløs for Afrodite igjen.<ref name="Cyrino_99"/>

I [[Evripides]]’ tragedie ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', som først ble framført under Athens festival [[Dionysia]] i 428 f.Kr., tilber helten [[Thesevs]] sønn [[Hippolytos]] kun [[Artemis]], jomfrudommens gudinne, og nektet å delta i noen form for seksuell kontakt med dødelige kvinner.<ref name="Cyrino_99"/> Afrodite er rasende over hans frigide oppførsel<ref>Cyrino (2010), s. 99.</ref> og i prologen til stykket erklærer hun at Hippolytos direkte har utfordret hennes autoritet ved å hedre Artemis og nekte å ære henne.<ref>Cyrino (2010), s. 100–101.</ref> Afrodite fikk derfor Hippolytos’ stemor, Fedra, til å bli forelsket i ham, vel vitende om at Hippolytos vil avvise henne.<ref name="Cyrino_101">Cyrino (2010), s. 101.</ref> Etter å ha blitt avvist, begikk Fedra selvmord og overlot et selvmordsbrev til Thesevs som fortalte hvorfor hun tok sitt eget liv ettersom Hippolytos forsøkte å voldta henne.<ref name="Cyrino_101"/> Thesevs ba til [[Poseidon]] om å drepe Hippolytos for hans overtredelse.<ref name="Cyrino_102">Cyrino (2010), s. 102.</ref> Poseidon sendte en vill okse for å skremme hestene til Hippolytos mens han red ved sjøen i sin vogn, noe som fikk hestene til å boltre seg og knuse vognen mot klippene, og dra Hippolytos til en blodig død over den steinete kystlinjen.<ref name="Cyrino_102"/> Evripides’ drama avsluttes med at Artemis lover å drepe Afrodites egen dødelige elskede (antagelig Adonis) som hevn.<ref> Cyrino (2010), s. 102–103.</ref>

[[Fil:Archaeological Museum of Rethymno 37 - Marble statue of Aphrodite, Lappa, mid-2nd century AD cropped detail.jpg|thumb|Marmorstatue av Afrodite, midten av 100-tallet e.Kr., Rethymnos arkeologiske museum, Kreta.]]
Glaukos fra Korint deltok i kappløp med hestestridsvogner, men han gjorde Afrodite sint ved at han enten ikke lot hoppene sine pare seg for at de skulle bevare sin fart,<ref name="Hard_433">Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology''. New York: Taylor & Francis Group. ISBN 0-203-44633-X; s. 433, 663.</ref> eller ved å håne henne generelt.<ref>Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology'', s. 432.</ref> Gudinnen sørget deretter gjengjeldelse og straffe ham via hans hester. Under et kappløp under et gravleker for kong [[Pelias]], men Afrodite gjorde hestene sinnssyke og slet ham i stykker.<ref> Hyginus: ''Fabulæ'', 250.3, 273.11; Pausanias: ''Guide to Greece'', 6.20.19</ref> De ulike tradisjoner og kilder har gitt forskjellige årsaker, eksempelvis ved at hestene spiste en skummel urt<ref name="Hard_433"/> eller drakk vann fra en giftig brønn.<ref>Pausanias: ''Guide to Greece''</ref> 

Polyfonte var en ung kvinne som valgte et jomfruelig liv med Artemis i stedet for ekteskap og barn, noe som Afrodite ønsket for menneskene. Afrodite forbannet henne og fikk henne til å få barn med en bjørn. Det resulterende at avkommet, Agrios og Oreios,<ref> [https://www.theoi.com/Gigante/GigantesAgriosOreios.html «Agrios og Oreios»], ''Theoi.com''</ref> ble ville [[Kannibalisme|kannibaler]] som pådro seg hatet til Zevs. Til syvende og sist forvandlet han alle medlemmene av familien til fugler med skumle varsler.<ref> Antoninus Liberalis: ''Metamorphoses'', 21</ref>

Ifølge [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forbannet en sjalu Afrodite daggryets gudinne [[Eos]], for å være evig forelsket og ha umettelig seksuell lyst ettersom Eos en gang hadde ligget sammen med Afrodites kjæreste Ares, krigsguden.<ref>Pseudo-Apollodorus, 1.4.4.</ref>

Ifølge [[Ovid]] i den 10. boken av hans verk ''[[Metamorfoser]]'', i fortellingen om ''Cerástaiene og Propoetidene'' kommer det fram at propoetidene, døtrene til Propoetos, fra byen Amathus på øya Kypros, kom fram til at Venus (Afrodite) ikke kunne være en gudinne, etter at hun hadde forvandlet cerástaiene på øya til okser. Afrodite sørget etter sigende i sin vrede for at de som de første i verden tilbø sine kropper og skjønnhet til salg; de prostituertes opprinnelsesmyte<ref> Ovid: ''Metamorfoser'', [https://web.archive.org/web/20120615052516/http://www.mythology.us/ovid_metamorphoses_book_10.htm bok 10]. Arkivert fra [http://www.mythology.us/ovid_metamorphoses_book_10.htm originalen] 15. juni 2012</ref>. De mistet sin ærbarhet og skamfølelse, til og med evnen til å elske og med det bleknet alle følelsene deres.  Afrodite gjorde slik at blodet i kinnene deres størknet så de ikke lenger kunne rødme; etterhvert ble de alle til flintstein. Kanskje er det herfra uttrykket "fly i flint" kommer fra, om å bli rasende? Det var etter å ha sett propoetidene, eller vært hos dem skulptøren [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] bestemte seg for ikke mer være interesert i kvinner og valgte sølibatet. Det vil si han lagde en elfenbenstatue så skjønn at han forelsket seg i henne, siden kallt [[Galateia]], hvit som snø. Pygmalion begynte gi henne gaver, han hvisket til henne smektende ord, og ga henne slike gaver som jenter gleder seg over, skjell fra stranden, vakre steiner og små fugler, pyntet statuen med blomster, og malte små kuler, og tårer av rav, han kledde henne, puttet ringer på fingrene, og et kjede rundt halsen, ørepynt og bandt brystene med vakre bånd; likevel var hun like vakker naken. Han la henne til og med ned på sengen og ga henne en pute å legge hodet på for å ha det behagelig; han kysset og kjærtegnet henne. Afrodites (Venus) festival kom og Kypros feiret, kvigene ble smykket med gull og blotet, røkelse fyllte luften på øya. Pygmalion sto ved alteret og spurte anspent, turde ikke spørre om å få vie "Min elfenbens jomfru...", men ba om "en kvinne lik min møy av elfenben". Afrodite var tilstede for å overvære festivalen til hennes ære. Hun forsto hva han mente. Glørne på alteret blusset opp tre ganger som tegn på hennes gunst. Så snart han kom hjem la han sin jomfru av elfenben ned på sengen og kysset henne. Var hun varm? Han presset leppene sine mot hennes og kjærtegnet brystene. Litt etter litt mistet de hardheten og ble myke under hans fingre som bievoks på Hyméttusfjellet mykner når solskinnet varmer det. Han var såre overrasket, glad, men redd han var blitt gal. Han kjærtegnet henne igjen og igjen. Hun var levende! Han kunne kjenne pulsen hennes slå. Til slutt åpnet han sitt hjerte og sang en hymne (en [[Paean|paean)]] i takk til Afrodite (Venus). Han kysset Galateia igjen og nå kunne hun kjenne det og rødmet. Sky åpnet hun sine øyne og i lyset kunne hun skimte sin elsker. Afrodite velsignet deres forening og snart, etter at månens horn hadde vokst til fullkommenhet ni ganger, ble en datter, [[Páfos]], født. Den kretiske byen Páfos er oppkallt etter henne, et eldgammelt og det viktigste kultsenter for Afrodite i den antikke verden. Den tidligste fortellingen om [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] har vi fra den greske forfatteren [[Filostefanos]] fra [[Kyrene]] fra 200-tallet f.Kr.,<ref name="Clark_90–91"> Clark (2015), s. 90–91.</ref>.<ref name="Clark_91"> Clark (2015), s. 91.</ref><ref name="Powell_217">Powell (2012), s. 217.</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] nevnte senere «Metharme, datter av Pygmalion, konge av Kypros».<ref>Pseudo-Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3].</ref>  

Ifølge [[Diodorus Siculus]], da den [[Rhodos|rhodiske]] havnymfen Halias seks sønner med Poseidon arrogant nektet å la Afrodite gå i land på kysten deres, forbannet gudinnen dem med galskap. I sin galskap voldtok de sin mor. Som straff begravde Poseidon dem i øyas havhuler.<ref> Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', 5.55.4–7</ref>

Dronning Kenkreis av Kypros, hustru av kong Kinyras, skrøt av at datteren Myrrha var vakrere enn Afrodite. Derfor ble Myrrha forbannet av Afrodite med umettelig begjær etter sin egen far, kong Kinyras av Kypros, og uvitende i mørket delte han seng med henne. Hun forvandlet seg til [[myrra]]treet og fødte Adonis i denne formen.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D10%3Acard%3D298 10.298–518]</ref><ref> Hansen (2004), s. 289–290.</ref> Kinyras hadde også tre andre døtre: Braesia, Laogora og Orsedike. Disse kvinnene ble på grunn av Afrodites vrede (av ukjente årsaker) samboer med utlendinger og endte livet i Egypt.<ref> Pseudo-Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3]; [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D9%3Asection%3D1 3.9.1] for Laodice.</ref>

[[Musene|Musen]] [[Kleio]], ansvarlig for historieskrivning og heltediktning, hånet gudinnens egen kjærlighet til [[Adonis]]. Afrodite sørget derfor at Kleio forelsket i Pieros, sønn av Magnes, og hun fødte helten [[Hyakinthos]].<ref>Apollodorus: ''Bibliotheca'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%201.3.3&lang=original 1.3.3].</ref>

Aigiale var en datter av Adrastos og Amfithea og var gift med Diomedes. På grunn av Afrodites raseri, da Diomedes hadde såret gudinnen i krigen mot Troja, hadde hun flere elskere, blant annet en viss Hippolytos,<ref> Skolia på ''Iliadden'', 5.411</ref><ref name="Tzetzes"> Johannes Tzetzes om ''Lykofron'' 610.</ref> da Aigiale gikk så langt som å true livet hans, flyktet han til Italia.<ref name="Tzetzes"/><ref> Ovid: ''Metamorfoser'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D14%3Acard%3D441 14.476]</ref> En annen som kom på kant med gudinnen, var [[Tyndareos]], ifølge dikterne [[Stesikhoros]] og [[Hesiod]]. Mens han ofret til gudene, var det en guddom hadde ikke hadde ofret til, og ved å utelate Afrodite ble han straffet av gudinnen, som sørget for at døtrene hans ble gift både to og tre ganger og desertører av ektemennene deres. Timandra forlot Ekhemos og dro og kom til Fyleus og [[Klytaimnestra]] deserterte [[Agamemnon]] og lå sammen med [[Aigisthos]] som var en dårligere sin ektefelle for henne og drepte til slutt mannen hennes med kjæresten. Og til slutt, [[Helena]] forlot [[Menelaos]] under direkte påvirkning av Afrodite til fordel for Paris og hennes utroskap forårsaker til slutt [[Den trojanske krig|Trojakrigen]].<ref>[https://www.theoi.com/Olympios/AphroditeWrath.html#Tyndareus «Aphrodite Myths 7 Wrath»], ''Greek Mythology''</ref>

I en av versjonene av legenden ga ikke [[Pasifaë]] ofringer til gudinnen Afrodite. På grunn av dette påvirket Afrodite henne til at hun fikk en unaturlig kjærlighet til en okse.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'', [https://topostext.org/work/206#40 40]</ref> Resultatet ble at hun fødte uhyret [[Minotauros]], halvt menneske og halvt okse.<ref> [https://www.greekmythology.com/Myths/Monsters/Minotaur/minotaur.html «Minotaur»], ''Greek Mythology''</ref> En annen versjon av det samme var at Afrodite forbannet Pasifaë ettersom hun var datteren av solguden [[Helios]] som avslørte Afrodites utroskap overfor [[Hefaistos]].<ref> [[Seneca den yngre|Seneca]]: ''Phaedra'', [https://www.thelatinlibrary.com/sen/sen.phaedra.shtml 124]</ref><ref> Skolia på Evripides: ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', [https://books.google.com/books?id=quBFAQAAMAAJ&pg=PA501 47].</ref> For Helios’ egen del forbannet hun ham med ukontrollerbar begjær etter den dødelige prinsessen Leukothoe, noe som førte til at han forlot sin daværende kjæreste Klytie, og etterlot henne med knust hjerte.<ref> Ovid: ''Metamorphoses'', 4.192–270; Hard (2004), [https://books.google.no/books?id=r1Y3xZWVlnIC&pg=PA45&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 45].</ref>

Lysippe var mor til Tanais med Berossos. Sønnen hennes æret bare Ares og var fullstendig viet til krig, og forsømte kjærlighet og ekteskap. Afrodite forbannet ham ved å la ham bli forelsket i sin egen mor. Han foretrakk å dø i stedet for å gi opp sin kyskhet, og kastet seg i elven Amazonios (i det området hvor de legendariske [[Amasoner|amasonene]] skal ha bodd), som grekerne senere omdøpte til Tanais (Τάναϊς).<ref> Pseudo-Plutark: ''On Rivers'', 14</ref> Skjønt denne elven er både tidligere og senere kjent som [[Don]], Europas femte lengste elv.<ref>[https://www.globalgeografia.com/en/europe/longest-rivers-europe.htm «Longest rivers in Europe»], ''Global Geografia''</ref>

Ifølge [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] dømte [[Orfeus]]’ mor, musen [[Kalliope]], i tvisten mellom gudinnene Afrodite og Persefone om Adonis og bestemte at begge skulle eie ham halve året. Dette gjorde Afrodite rasende da hun ikke hadde fått det hun mente var hennes rett. Derfor inspirerte Afrodite kvinnene i [[Trakia]] til heftig kjærlighet til Orfeus, men da hver og en av dem søkte Orfeus for seg selv endte det med at de slet ham i stykker.<ref>Hyginus: ''Astronomica'', [https://topostext.org/work/207#2.7.4 2.7.4]</ref>

Afrodite var personlig vitne til at den unge jegerinnen Rhodopis sverget evig hengivenhet og kyskhet til Artemis da hun ble med i gruppen hennes. Afrodite tilkalte deretter sønnen Eros, og overbeviste ham om at en slik livsstil var en fornærmelse mot dem begge. Under Afrodite påskyndelse fikk Eros en annen ung jeger, Evthynikos, som også hadde unngått kjærlighet og romantikk, til å bli forelsket Rhodopis, som selv ble forelsket i Evthynikos. Til tross for deres løfte om kyskhet, trakk det unge paret seg tilbake til en hule hvor de brøt løftene sine. Artemis forsto hva som hadde skjedd da ble vitne til Afrodites latter, og hun så hun Rhodopis ved å forvandlet henne til en [[fontene]].<ref>Strelan, Rick (1996): [https://books.google.com/books?id=nw1xdz7fO18C «Paul, Artemis, and the Jews in Ephesus»], ''Beihefte zur Zeitschrift für die neutestamentliche Wissenschaft'']. '''80'''. Berlin, New York City: De Gruyter. ISBN 9783110150209. ISSN [[issn:0171-6441|0171-6441]]; [https://books.google.no/books?id=nw1xdz7fO18C&pg=PA75&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 75]</ref><ref>Futre Pinheiro, Marília P.; Bierl, Anton; Beck, Roger (29. oktober 2013): [https://books.google.com/books?id=nw1xdz7fO18C ''Intende, Lector – Echoes of Myth, Religion and Ritual in the Ancient Novel'']. Berlin, Boston: De Gruyter. ISBN 978-3-11-031181-5; [https://books.google.com/books?id=L7DpBQAAQBAJ&pg=PA18 s. 18].</ref>

=== Paris’ dom og Trojakrigen ===
* ''Se hovedartikler: [[Paris’ dom]] og [[Den trojanske krig|Trojakrigen]]''

[[Fil:Fresco - Wall Fragment with the Judgment of Paris.jpg|thumb|Paris dømmer mellom gudinnene. Veggmaleri fra Pompeii. I de bevarte visuelle framstillingene i antikken av dommen til Paris, er bare Afrodite av og til representert naken, og Athene og Hera er alltid fullt kledd.<ref name="Bull_346–247">Bull (2005), s. 346–247.</ref> Siden [[renessansen]] har imidlertid vestlige malerier typisk framstilt alle tre gudinnene som fullstendig nakne.<ref name="Bull_346–247"/>]]

Myten om [[Paris’ dom]] der han må avgjøre hvem som skal få stridens eple, nevnes kort i ''[[Iliaden]]'',<ref name="Walcot_31">Walcot (1977), s. 31.</ref>. Den skal ha vært mer utfyllende beskrevet i [[epitome|epitomen]] (forkortet versjon)<ref>[https://naob.no/ordbok/epitome epitome], ''NAOB''</ref>  ''[[Kypria]]'', et av de tapt diktene fra den ''[[Den episke syklus|episke syklusen]]''<ref name="Walcot_31–32"> Walcot (1977), s. 31–32.</ref>. Alle gudene og gudinnene samt en stor mengde dødelige ble invitert til ekteskapet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] (som ble foreldrene til [[Akilles]]).<ref name="Walcot_31"/> Bare [[Eris (gudinne)|Eris]], stridens gudinne, var ikke invitert.<ref name="Walcot_31–32"/> Hun ble irritert over dette, og besøkte likevel bryllupsfesten for å gi en gave til selskapet. Gaven var et gyldent eple påskrevet ordet καλλίστῃ (''kallistēi'', «til den vakreste»). Ettersom hun ikke var velkommen kastet hun det inn dit gudinnene var,<ref name="Walcot_32">Walcot (1977), s. 32.</ref>.  Afrodite, [[Hera]] og [[Athene]] trudde seg alle være den vakreste, og dermed den rettmessige eieren av eplet.<ref name="Walcot_32"/>

Gudinnene valgte å legge saken foran Zevs, men han verget seg mot å favorisere en av gudinnene, og skjøv ansvaret over på [[Paris (mytologi)|Paris]], prins av Troja, Dronning Hekabe og Kong Priams sønn, også kjent som Alexander.<ref name="Walcot_32"/> Etter å ha badet i en kilde ved Idafjellet nær Troja, oppsøkte gudinnene Paris for å få hans avgjørelse.<ref name="Walcot_32"/> Alle tre var ubeskrivelig vakre. Paris hadde et såre strev med å bestemme seg hvem han skulle velge. Gudinnene forsøkte da å ty til gunst for å få avgjørelsen i sin favør.<ref name="Walcot_32"/> Heras gunst var makt. Paris ville få makt over hele Asia og Europa<ref name="Walcot_32"/>. Athenes gunst var visdom, berømmelse og ære i kamp<ref name="Walcot_32"/>. Afrodites gunst ville gi Paris at han kunne få akkurat hvem han ville. Paris var tragisk forelsket; han syntes den vakreste kvinnen på jorden var Helena og drømte om å få gifte seg med henne<ref name="Walcot_32–33">Walcot (1977), s. 32–33.</ref>. Skjønt hun var allerede gift med Kong [[Menelaos]] av [[Sparta]].<ref name="Walcot_32–33"/> Paris valgte Afrodite og tildelte henne eplet.<ref name="Walcot_32–33"/> Hera og Athene ble rasende og, som et indirekte resultat, stilte de seg på grekernes, [[Vaner|vanenes]] side i [[den trojanske krig]]en.<ref name="Walcot_32–33"/>

Afrodite spilte en viktig og aktiv rolle gjennom hele Homers ''Iliaden''.<ref> Cyrino (2010), s. 85.</ref> I bok III reddet hun Paris fra Menelaos etter at han på en tåpelig måte utfordret ham til en duell mann-mot-mann.<ref> Cyrino (2010), s. 85–86.</ref> Hun dukker så opp for Helena i form av en gammel kvinne og prøvde å overtale henne til å ha sex med Paris,<ref>Cyrino (2010), s. 35–36, 86–87.</ref> og minnet henne om hans fysiske skjønnhet og atletiske dyktighet.<ref>Cyrino (2010), s. 36, 86–87.</ref> Helena gjenkjennte umiddelbart Afrodite på hennes vakre hals, perfekte bryster og blinkende øyne<ref> Cyrino (2010), s. 87.</ref> og hun henvendte seg til henne som hennes likeverdige.<ref> Cyrino (2010), s. 87–88.</ref> Afrodite irettesetter Helena skarpt, og minnet henne om at hvis hun irriterte henne, ville hun straffe henne like mye som hun allerede har favorisert henne.<ref name="Cyrino_88">Cyrino (2010), s. 88.</ref> Helena adlød fromt Afrodites befaling.<ref name="Cyrino_88"/>

I Bok V drev Diomedes rojanerne tilbake foran seg, drepte mange av dem, blant annet Pandaros, og deretter såret han [[Aineias]], som var sønnen til Afrodite. Diomedes tar hestene til Aineias som en krigsbytte og er i ferd med å drepe Aineias da Afrodite selv komned for å beskytte sønnen sin.<ref name="Cyrino_49">Cyrino (2010), s. 49.</ref> Rasende over Afrodites innblanding, forfulgte Diomedes henne og såret henne i hånden. Med tårene strømme nedover ansiktet hennes, flyktet Afrodite i redsel til [[Olympos]] og søkte trøst fra sin mor [[Dione (mytologi)|Dione]].<ref>Homer: [https://www.poetryintranslation.com/PITBR/Greek/Iliad5.php ''The Iliad'', «Book V»], ''Poetry in Translation''</ref> Zevs ble sint over denne hendelsen og beordrer Afrodite til å holde seg utenfor slagmarken i framtiden ettersom «hennes spesialitet er kjærlighet, ikke krig.»<ref name="Cyrino_50">Cyrino (2010), s. 50.</ref> I mellomtiden sørget [[Apollon]] for å frakte Aineias i sikkerhet i tempelet ved Pergamos.

Ifølge [[Walter Burkert]] er denne scenen direkte parallell med en scene fra Tavle VI av det sumeriske og babylonske eposet ''[[Gilgamesj]]'' der [[Ishtar]], Afrodites [[akkad]]iske forløper, går gråtende til moren [[Aja]] etter at helten [[Gilgamesj (konge)|Gilgamesj]] avviste hennes seksuelle tilnærmelser, men ble mildt irettesatt av faren [[An (gud)|Anu]].<ref>Burkert (2005), s. 299–300.</ref> I bok XIV av ''Iliaden'', under episoden ''Dios Apate'' (Zevs’ bedrag), hvor Hera fristet himmelguden seksuelt etter å ha lånt Afrodites ''kestos himas'' (magiske bryst- og hofteholder) for å distrahere ham fra krigen i Troja samtidig som Poseidon hjelper de greske styrkene på stranden.<ref>Cyrino (2010), s. 36.</ref> I ''Theomakhia'' (Θεομαχία, «Gudenes kamp»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/theomachy theomachy], ''Wiktionary''</ref> i bok XXI av ''Iliaden'' gikk Afrodite igjen inn på slagmarken for å frakte Ares bort etter at han er såret.<ref name="Cyrino_50"/><ref>Homer: ''Iliad'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D21%3Acard%3D400 21.416–17].</ref>