Redigerer Afrikansk-amerikanere (avsnitt)

==Demografi==
* ''Se hovedartikkel, [[Flukten fra Sørstatene]]''
I 1790, da den første amerikanske folketellingen ble holdt, utgjorde svarte amerikanere, både slaver og frie, ca. 760 000 mennesker, rundt 19,3 % av befolkningen. I 1860, ved starten på den amerikanske borgerkrigen, hadde antallet svarte amerikanere økt til 4,4 millioner, men prosentandelen hadde sunket til 14 % av befolkningen i landet. Det overveiende flertallet var slaver, mens bare 488 000 var «freemen», frie. I 1900 hadde den svarte befolkningen blitt doblet til 8,8 millioner.

I 1910 bodde rundt 90 % av alle svarte i sørstatene, men store antall flyttet nordover for å søke bedre jobbmuligheter og leveforhold, og for å unnslippe rasistiske lover og rasemotivert vold i sørstatene. «Den store migrasjonen», som den ble kalt, varte helt fra 1890-årene til 1970-årene. Fra 1916 og frem til 1960-årene flyttet mer enn seks millioner svarte nordover. Men i 1970- og 1980-årene snudde trenden.

Tabellen under viser hvordan den svarte amerikanske befolkningen relativt sett ble redusert i forhold til andre etniske grupper frem til 1930, og siden har økt.
 
{|class="wikitable" style="float:left; font-size:85%;"
<caption>Afrikansk-amerikanere i USA<ref>Tabellen viser den afrikansk-amerikanske befolkningen i USA over tid, basert på amerikanske folketellinger (tall fra 1920 til 2000 er basert på tall gjengitt i ''Time Almanac'' 2005, s. 377.)</ref></caption>
! År || Antall || % av befolkningen || Slaver || % i slaveri
|-
| 1790 || 757 208 || 19,3 % (høyest) || 697 681 || 92 %
|-
| 1800 || 1 002 037 || 18,9 % || 893 602 || 89%
|-
| 1810 || 1 377 808 || 19,0 % || 1 191 362 || 86%
|-
| 1820 || 1 771 656 || 18,4 % || 1 538 022 || 87%
|-
| 1830 || 2 328 642 || 18,1 % || 2 009 043 || 86%
|-
| 1840 || 2 873 648 || 16,8 % || 2 487 355 || 87%
|-
| 1850 || 3 638 808 || 15,7 % || 3 204 287 || 88%
|-
| 1860 || 4 441 830 || 14,1 % || 3 953 731 || 89%
|-
| 1870 || 4 880 009 || 12,7 % || - || -
|-
| 1880 || 6 580 793 || 13,1 % || - || -
|-
| 1890 || 7 488 788 || 11,9 % || - || -
|-
| 1900 || 8 833 994 || 11,6 % || - || -
|-
| 1910 || 9 827 763 || 10,7 % || - || -
|-
| 1920 || 10,5 mill. || 9,9 % || - || -
|-
| 1930 || 11,9 mill. || 9,7 % (lavest) || - || -
|-
| 1940 || 12,9 mill. || 9,8 % || - || -
|-
| 1950 || 15,0 mill. || 10,0 % || - || -
|-
| 1960 || 18,9 mill. || 10,5 % || - || -
|-
| 1970 || 22,6 mill. || 11,1 % || - || -
|-
| 1980 || 26,5 mill. || 11,7 % || - || -
|-
| 1990 || 30,0 mill. || 12,1 % || - || -
|-
| 2000 || 36,6 mill. || 12,3 % || - || -
|}
I 1990 hadde den afrikansk-amerikanske befolkningen nådd 30 millioner og utgjorde 12 % av befolkningen, omtrent samme andel som i 1900.<ref>[https://web.archive.org/web/19990117022059/http://lcweb2.loc.gov/ammem/aap/timelin2.html Time Line of African American History, 1881-1900].</ref> Per 2006 utgjorde den afrikansk-amerikanske befolkningen 12,9 av befolkningen ifølge [[CIA World Factbook]]. Definisjonen av afrikansk-amerikanere har likevel vært omstridt i flere tiår.

Ved folketellingen i 2000 bodde 54,8 % av svarte amerikanere i sørstatene. 17,6 % bodde i nordøst og 18,7 % i midtvesten. Bare 8,9 % av svarte amerikanere bodde i de vestlige statene. Vesten har likevel en betydelig svart befolkning i visse områder. [[California]] har USAs femte største afroamerikanske befolkning, etter [[New York]], [[Texas]], [[Georgia (USA)|Georgia]] og [[Florida]]. Ifølge folketellingen i 2000, oppgav 2,05 % av svarte amerikanere også å ha latinamerikansk opprinnelse. Mange av disse er immigranter eller etterkommere etter immigranter fra [[Brasil]], [[Puerto Rico]], [[Den dominikanske republikk]], [[Cuba]] og andre latinamerikanske land.

De eneste egenrapporterte gruppene som er større enn afroamerikanere er [[irsk-amerikanere]] og [[tysk-amerikanere]].<ref>http://www.census.gov/prod/2004pubs/c2kbr-35.pdf c2kbr01-2.qxd</ref> Fordi de fleste afrikansk-amerikanere nedstammer fra slaver, og man sjelden vet hvor i Afrika forfedrene kom fra, velger noen å identifisere seg bare som amerikanere.

Rundt 58 % av afroamerikanere bodde i byområder i 2000. Med over 2 millioner svarte, hadde New York City den største afroamerikanske bybefolkningen i 2000. [[Chicago]] kommer på andreplass, med nesten 1,6 millioner afroamerikanske innbyggere, eller 18 % av befolkningen. Blant byer med mer enn {{formatnum:100000}} innbyggere, hadde [[Gary (Indiana)|Gary]] i Indiana den prosentmessig største svarte befolkningen, med 84 %. Gary ble fulgt av [[Detroit]] (82 %). Andre store byer med afroamerikansk majoritet er [[New Orleans]] (67 %), [[Baltimore]] (64 %) [[Atlanta]] (61 %), [[Memphis (Tennessee)|Memphis]] (61 %) og [[Washington, D.C.]] (60 %).

{|class="wikitable" style="float:right; font-size:85%"
<caption>Religion blant afrikansk-amerikanere<br /><small>Basert på Pew Forums undersøkelser<ref name="PewForum"/></small></caption>

! align="left" | Religion
! align="left" | Prosent
|-
| '''Kristne
| '''85'''
|-
| Protestanter
| 78
|-
| ''Svarte kirker''
| ''59''
|-
| ''Evangeliske kirker''
| ''15''
|-
| ''Mainline-kirker''
| ''4''
|-
| Katolikker
| 5
|-
| Jehovas vitner
| 1
|-
| Andre
| 1
|-
| '''Andre religioner'''
| '''2'''
|-
| Muslimer
| 1
|-
| Andre
| 1
|-
| '''Ingen tilknytning'''
| '''13'''
|}
Majoritetsreligionen blant svarte amerikanere er protestantisk kristendom. Mange er tilsluttet historisk [[svarte kirker]]. Ifølge [[Pew Forum]] Religious Landscape Survey i 2008, var 92 % av tilhengerne av historisk svarte kirker svarte<ref name="PewForum">[http://religions.pewforum.org/pdf/report-religious-landscape-study-full.pdf U.S.Religious Landscape Survey] The Pew Forum on Religion and Public Life (February 2008). Retrieved on 2009-07-20.</ref> Av tilhengere av de svarte kirkene var 64 % [[baptister]], 14 % [[pinsevenner]], 9 % [[metodister]] og 3 % tilhørte andre retninger<ref name="PewForum"/> Det er rundt 12 millioner svarte baptister i USA<ref>Bill J. Leonard (2007). ''Baptists in America''. Columbia University Press. pp. 34. ISBN 0231127030.</ref>, fordelt på fire trossamfunn, deriblant [[National Baptist Convention, USA, Inc.|National Baptist Convention]] (5 millioner) og [[National Baptist Convention of America, Inc.|National Baptist Convention of America]] (3,5 millioner)<ref name="church"/>. Det er 6 millioner metodister,<ref name="doindrugs">William Henry James, Stephen Lloyd Johnson (1997). ''Doin' drugs: patterns of African American addiction''. University of Texas Press. pp. 135. ISBN 0292740417.</ref> de største sektene er [[African Methodist Episcopal Church]] (2,5 millioner) og [[African Methodist Episcopal Zion Church]] (1,4 millioner).<ref name="church">[http://www.ncccusa.org/news/080215yearbook1.html The NCC's 2008 Yearbook of Churches reports wide range of health care ministries] {{Wayback|url=http://www.ncccusa.org/news/080215yearbook1.html |date=20081128123024 }} National Councils of Churches USA. 2008-02-14. Retrieved on 2009-06-22.</ref><ref>Roger Finke, Rodney Stark (2005). ''The churching of America, 1776-2005: winners and losers in our religious economy''. Rutgers University Press. pp. 235.</ref> Pinsevenner er hovedsakelig organisert i [[Church of God in Christ]] (5,5 millioner)<ref name="church"/>. Rundt 16 % av svarte kristne er medlemmer av historiske hvite protestantiske kirkesamfunn<ref name="doindrugs"/>.<ref>Alfred Abioseh Jarrett (2000). ''The impact of macro social systems on ethnic minorities in the United States''. Greenwood Publishing Group. pp. 235. ISBN 0275938808.</ref>
Antallet katolikker ligger mellom 2,3 og 3 millioner.<ref>Robert A. Burns (2008). ''Catholic Spirituality and Prayer in the Secular City''. University Press of America. pp. 82. ISBN 0761841288.</ref>
22 % av alle [[Jehovas vitner]] i USA var svarte<ref name="PewForum"/>.

Antall afroamerikanske muslimer ligger mellom 2 og 2,5 millioner.<ref>Gary Laderman, Luis D. León (2003). ''Religion and American cultures: an encyclopedia of traditions, diversity, and popular expressions''. ABC-CLIO. pp. 127. ISBN 9781576072387.</ref><ref>Rosemary Skinner Keller, Rosemary Radford Ruether, Marie Cantlon (2006). ''Encyclopedia of Women and Religion in North America''. Indiana University Press. pp. 752. ISBN 0253346851, 9780253346858</ref>
Afroamerikanere utgjør anslagsvis 30 % av alle muslimer i USA.<ref name="cair">Ihsan Bagby, Paul M. Perl, Bryan T. Froehle (2001-04-26) [http://www.cair.com/Portals/0/pdf/The_Mosque_in_America_A_National_Portrait.pdf "The Mosque in America: A National Portrait"] {{Wayback|url=http://www.cair.com/Portals/0/pdf/The_Mosque_in_America_A_National_Portrait.pdf |date=20100617160628 }}. Council on American-Islamic Relations (Washington, D.C.). p. 17. Retrieved on 2009-07-22.</ref><ref name="nytimes">John W. Fountain (October 5 2001) [http://www.nytimes.com/2001/10/05/us/nation-challenged-african-american-muslims-sadness-fear-group-feels-doubly-risk.html?sec=&spon=&pagewanted=2 A NATION CHALLENGED: AFRICAN-AMERICAN MUSLIMS; Sadness and Fear as a Group Feels Doubly at Risk] The New York Times. Retrieved on 2009-04-23.</ref><ref>Steven Barboza. ''American Jihad: Islam after Malcolm X'' (New York: Doubleday, 1993), 9n.</ref> De fleste er konvertitter, og utgjør den største gruppen konvertitter med 59 % etter hvite som utgjør 34 %<ref name="muslimamericans21">[http://pewresearch.org/assets/pdf/muslim-americans.pdf Muslim Americans - Middle Class and mostly mainstream]   {{Wayback|url=http://pewresearch.org/assets/pdf/muslim-americans.pdf |date=20120916051122 }} (pp. 21-22). Pew Research Center (May 22, 2007). Retrieved on 2009-07-20.</ref> 48 % var sunnimuslimer, 34 % var ikke tilknyttet noen spesiell retning og 15 % tilhørte andre retninger (herunder [[Sjiaislam|sjia]] og [[Nation of Islam]])<ref name="muslimamericans21"/>. Mange har konvertert fra Nation of Islam til mainstream-islam de siste årtiene, og sluttet seg til [[American Society of Muslims]]. Det er rundt 250 000 tilhengere av [[Warith Deen Mohammed]], og mellom 10 og {{formatnum:20000}} tilhører [[Louis Farrakhan]]s gjenopplivede svarte separatistsekt Nation of Islam.

Det er rundt {{formatnum:200000}} svarte jøder, organisert i [[Alliance of Black Jews]].<ref>Sundquist, Eric J. (2005): ''Strangers in the land: Blacks, Jews, post-Holocaust America''. Harvard University Press. s. 118. ISBN 0674019423.</ref>
{{Clear}}