Redigerer Afghanistan (avsnitt)

== Historie ==
{{Hovedartikkel|Afghanistans historie}}
Afghanistan blir ofte omtalt som «veikrysset i [[Sentral-Asia]]», og landet har en turbulent historie som oppmarsjområde for invasjoner. I oldtiden var landet kjent som ''Ariana'' eller ''Bactria'', i middelalderen som ''[[Stor-Khorasan|Khorasan]]''. Regionen som i dag heter Afghanistan har i gamle dager vært en del av [[Perserriket]] og har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker, inkludert [[Aleksander den store]], [[Djengis Khan]], det britiske imperiet og [[Sovjetunionen]].

Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i 1746 under [[Durrani-dynastiet]], men kontrollen over landet ble gitt til [[Storbritannia]] helt frem til kong [[Amanullah Khan|Amanullah]] kom på tronen i 1919. Til tross for at den moderne staten Afghanistan ble opprettet i 1746 har landet en meget gammel historie og ulike tidslinjer over forskjellige sivilisasjoner. Arkeologisk utgraving på [[prehistorisk]]e steder utført av Louis Dupree, [[University of Pennsylvania]], [[Smithsonian Institution]] og andre indikerer at mennesker bodde i det som nå er Afghanistan for minst 50&nbsp;000 år siden, og at jordbrukssamfunn i området var blant de første i verden.<ref name="JFS"/><ref name="Dupree3"/>

Afghanistan er et land med en unik beliggenhet der mange sivilisasjoner har omgått hverandre, ofte kjempet, og var et viktig sted for tidlig historisk aktivitet. Regionen har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene, blant dem [[Oldtidens iranere|gamle ariske stammer]], som i dominerende grad la grunnlaget for at [[indoiranske språk]] fikk fotfeste i området. I enkelte deler av historien ble landet erobret og innlemmet i store imperier, blant dem [[Akamenide-dynastiet]], [[Aleksander den store|det makedonske riket]], [[Mauryariket]], [[Den islamske erobringen av Afghanistan|det muslimsk-arabiske riket]], [[Sasanideriket|Sasanide-dynastiet]] og en rekke andre. Mange dynastier og kongeriker kom også til makten i det som nå er Afghanistan, som for eksempel [[Gresk-baktriske kongedømme|gresk-baktrianerne]], [[Kush-riket|kushanerne]], [[indosasanidene]], [[saffaridene]], [[samanidene]], [[ghaznavid]]ene, [[ghuridene]], [[kartidene]], [[Timurid-dynastiet|timuridene]], [[Mogulriket|mogulene]] og til slutt [[Hotaki-dynastiet|Hotaki]]- og [[Durrani-dynastiet|Durrani-dynastiene]], som markerte starten på det moderne Afghanistans politiske historie.

=== Fra antikken til moderne tid ===
{{Se også|Den islamske erobringen av Persia}}
Det området som i dag utgjør Afghanistan, altså den østlige delen av [[det iranske høylandet]], tilhørte [[det persiske riket]] i [[antikken]]. Senere oppstod [[Gresk-baktriske kongedømme|et gresk-baktrisk kongedømme]] i [[Baktria]], og dette riket ble styrt av etterkommerne av troppene til Aleksander den store. Etter dette ble området kontrollert av [[Partia|parterne]] og dernest det persiske [[Sasanide-dynastiet]]. Etter Sasanide-dynastiets fall i kjølvannet av de [[De islamske erobringene|muslimske arabernes invasjon]], og den langsomme oppløsningen av [[Abbasidene|Abbaside-kalifatet]], ble området dominert av lokale, persiske dynastier som nominelt sett var underlagt kalifatet i middelalderen. [[Islam]] fikk fotfeste i denne regionen relativt sakte. Ifølge en islamsk krønike skal de fleste menneskene i området [[Ghowr (provins)|Ghowr]] (mellom Herat og Kabul) ha blitt muslimer først når de tyrkiske nomadene og krigsfangene (under blant annet ghaznavidene og [[seldsjukkene]]) erobret regionen mot slutten av det 10. århundre. Fra det 16. til 18. århundre var området midtpunkt for konflikten mellom de persiske [[safavidene]] i vest, det indiske [[Mogulriket]] i sørøst og det usbekiske [[Shaibanid|Shaibanid-dynastiet]] i nord.

=== Pashtunernes fremmarsj ===

Historien til det moderne Afghanistan er uten tvil knyttet til [[pashtun]]ernes nasjonale historie. Utallige pashtunske opprør mot respektive herskere (persiske safavider og indiske moguler) endte med [[Ghilzai]]-stammens opprør i 1719, som i sin tur ledet til fallet av safavidene i Persia i år 1722. Dette var en seier for pashtunerne, men den ble kortvarig. Bare syv år senere ble de beseiret av [[Nadir Shah]] og fordrevet tilbake til [[Kandahar]]. Gjennom Nadir Shahs etterfølgende erobringer i perioden 1736-1747 fikk det persiske riket midlertidig tilbake kontrollen over regionen som i dag heter ''Afghanistan''. Etter mordet på ham overtok [[Durrani-dynastiet|Durrani-stammen]], som var alliert med Nadir Shah og kjempet under hans kommando mot Ghilzai, selv makten.

=== Statsdannelse og navngiving === 
Etter Nadir Shahs død i år 1747 grunnla pashtuneren [[Ahmed Shah Durrani]] et uavhengig, pashtunsk rike øst for sitt kongedømme. Det nyetablerte riket kan ses på som en forløper til den moderne staten Afghanistan. Av den grunn regnes Durrani vanligvis som grunnleggeren av Afghanistan. Senere brøt dette riket sammen på grunn av interne stridigheter og innblandinger utenfra. Litt senere kom Afghanistan under innflytelse av det stadig ekspanderende britiske imperiet. Navnet «Afghanistan» ble innført først i det 19. århundre og vedtatt som statsnavn først i 1919.

=== Britisk og russisk innflytelse ===
{{Utdypende artikkel|Europeisk innflytelse i Afghanistan|seogså=Amanullah Khans reformer og borgerkrig}}
[[Fil:Great Game cartoon from 1878.jpg|thumb|Afghanistan som buffersone i det storpolitiske spillet. Politisk karikatur som viser [[Shir Ali Khan]] med sine «venner», Storbritannia og Russland (1878).]]
I Afghanistan kolliderte russiske og britiske koloniale interesser, og ''[[Det store spillet|The Great Game]]'' er betegnelsen på denne strategiske rivaliseringen og konflikten mellom det britiske og russiske imperiet om herredømmet i Sentral-Asia. Helt siden etableringen av den keiserlige russiske marine av tsar [[Peter den store]] hadde marinens mål vært å ekspandere sin innflytelsessfære til [[Indiahavet]] og bygge en isfri havn der. For å komme Russland i forkjøpet skulle Afghanistan erobres og annekteres som en del av det britiske imperiet, og senere innlemmes i [[Britisk India]]. I perioden 1839-1842 kjempet i tillegg en stor angloindisk hær i den [[første anglo-afghanske krig]] mot relativt dårlig utstyrte afghanere. Britene var i stand til å okkupere regionen, men ikke oppnå sine mål. I 1842 kom en våpenhvile på plass og britene gikk med på å trekke sine tropper tilbake. Disse troppene ble imidlertid kort tid etterpå utsatt for et angrep i [[Khyber]]passet, og dette resulterte i at alle de 12&nbsp;000 sivile, 690 britiske og 2&nbsp;840 indiske soldatene ble drept.

Som svar på dette nederlaget dro en [[straffeekspedisjon]] under generalmajor [[George Pollock]] til Afghanistan og ankom Kabul 15. september 1842. Den 11. oktober 1842 trakk britiske styrker seg ut av Kabul, og senere også ut av hele landet. Denne krigen fikk den britiske koloniforvaltningen til ikke å gjennomføre ytterligere direkte operasjoner i Afghanistan på lang tid. Den vanskeliggjorde også britenes politisk-økonomiske tiltak, som for eksempel kontroll av handelsrutene i Sentral-Asia og britenes forsøk på å angripe det kinesiske [[Qing-dynastiet]] gjennom disse rutene. Katastrofen i Afghanistan trakk også til seg mange indere ettersom [[den britisk-indiske hæren]] i stor grad bestod av [[balutsjer]].

I frustrasjon over den tidligere ydmykelsen erklærte den britiske regjeringen i 1878 nok en gang krig mot Afghanistan. Til tross for afghanernes små militære suksesser under [[andre anglo-afghanske krig]], som i [[slaget om Maiwand]] i 1880, ble motstanden knust av britene, som til gjengjeld satte fyr på hovedstaden Kabul og innsatte en [[Marionettregjering|marionett som konge]]. Samtidig drev Storbritannia den afghanske [[utenrikspolitikk]]en i de neste 40 årene. På grunn av mange opprør i Afghanistan ble landet i 1893 delt av britene ved hjelp av [[Durand-linjen]], og det sørøstlige området (dagens pakistanske provinser [[Khyber Pakhtunkhwa]], [[Pakistans føderalt administrerte stammeområder|FATA]] og en liten del av [[Balutsjistan]]) ble overført til den indiske kronkolonien. For å bevokte grenselinjen ble den paramilitære styrken [[Khyber Rifles]], bestående av [[Afridi (pashtun)|afridier]] tilhørende en pashtun-stamme, opprettet i 1880. Denne styrken skulle sørge for at bare lokalbefolkningen kunne bevege seg fritt i området. Regimentet eksisterer fremdeles som en del av den pakistanske hæren.

Den [[tredje anglo-afghanske krig]] i mai 1919 – et siste forsøk fra afghansk side på å frigjøre seg fra Storbritannia – førte gjennom omfattende forhandlinger med de afghanske diplomatene under [[Amanullah Khan]] til slutt til [[Rawalpindi-traktaten]]. Den 8. august 1919 ble Afghanistan anerkjent som en suveren og uavhengig stat av Storbritannia. Under forhandlingene i forkant av traktaten hadde afghanerne truet med å skape tettere forbindelser til Russland dersom Storbritannia ikke ga opp sin utenrikspolitikk i Afghanistan. Dermed hadde Afghanistan oppnådd full uavhengighet etter mer enn 60 år med britisk styre, mens en stor del av de områdene som hadde blitt innlemmet i Britisk India senere ble en del av [[Pakistan]]. Det uavhengige Afghanistan utgjorde en buffersone mellom i det storpolitiske spillet mellom britiske og russiske interesser. Dette kunne også legges merke til på grensen og viser seg i dag fortsatt i [[Wakhan-korridoren]].

=== Afghanistan etter uavhengigheten ===
{{Se også|Afghanistans Demokratiske Republikk|Afghanistans historie etter 1992}}

Fra 1933 til 1973 var Afghanistan et konstitusjonelt monarki ([[Barakzai-dynastiet]]) med [[Zahir Shah|Mohammed Zahir Shah]] i spissen. Dette var også den foreløpig siste stabile perioden i landet. I 1946 ble Afghanistan medlem av [[FN]]. I 1973 måtte kongedømmet vike for en [[Den demokratiske republikken Afghanistan|republikk]] etter at kongens svoger, [[Mohammed Daoud Khan]], gjennomførte et kupp. Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da [[Kommunisme|kommunistene]] kom til makten i 1978, men som imidlertid bare kunne holde seg ved makten med sovjetisk hjelp. Med den sovjetiske invasjonen i desember 1979 utviklet borgerkrigen seg til en ti år lang [[stedfortrederkrig]], den [[afghansk-sovjetiske krig]], mellom den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] okkupasjonsmakten og [[mujahedin]] støttet av [[USA]], Pakistan, [[Saudi-Arabia]] og en rekke andre land. Krigen endte med tilbaketrekning av sovjetiske tropper i 1989. Den sovjet-støttede regjeringen under president [[Mohammed Najibullah|Najibullah]] kunne fortsatt holde til i Kabul, til tross for mujahedins erobring av byen i 1992.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.foreignaffairs.com/articles/65713/nikolas-k-gvosdev/the-soviet-victory-that-never-was
 |tittel=The Soviet Victory That Never Was
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=10. desember 2009
 |utgiver=Foreign Affairs
 |språk=engelsk
|forfatter=K. Gvosdev, Nikolas
 }}</ref> De forskjellige mujahedin-gruppene begynte å bekjempe hverandre umiddelbart i etterkant. Det brøt ut en annen borgerkrig, som varte frem til rundt 1995.

I 1995 begynte den radikale, islamistiske bevegelsen [[Taliban]], med røtter i Pakistan, å erobre landområder i Afghanistan. I løpet av 1995 hadde de overtatt byene Kandahar og Jalalabad og i september 1996 erobret de hovedstaden Kabul, samtidig som de erklærte landet som [[Det islamske emiratet Afghanistan]]. Mot slutten av 2000 hadde Taliban fått kontroll over 95 % av landet. Den eneste gjenværende opposisjonen, [[Nordalliansen]], klarte bare å holde et lite stykke land nordøst i Afghanistan. Under Talibans syv år lange regime opplevde store deler av befolkningen restriksjoner på sin frihet og brudd på sine menneskerettigheter. Blant annet ble musikk, sport, bilder og fjernsyn forbudt, nesten alle skoler og universiteter stengt, menn tvunget til å bære skjegg og kvinner fikk kun forlate huset [[burka]]kledd med en mannlig ledsager. I tillegg fikk jenter og kvinner ikke lov til å gå på skole og arbeid.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://physiciansforhumanrights.org/library/documents/reports/talibans-war-on-women.pdf
 |tittel      = Taliban's War on Women
 |besøksdato = 2010-05-19
 |utgiver     = Physicians for Human Rights
 |språk      = engelsk
 |dato        = 1998
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20070702234326/http://physiciansforhumanrights.org/library/documents/reports/talibans-war-on-women.pdf
 |arkivdato   = 2007-07-02
 |url-status = død
}}</ref> Kommunistene ble systematisk utryddet og tyver ble straffet med amputering av en av deres hender eller føtter.<ref>{{Cite news|author=Erik Eckholm|title=A Nation Challenged: Penalties; Taliban Justice: Stadium Was Scene of Gory Punishment|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C00E6DD1231F935A15751C1A9679C8B63&sec=&spon=&pagewanted=all|publisher=The New York Times|date=26. desember 2001|accessdate=19. mai 2008 }}</ref> I løpet av 2001 klarte Taliban å stanse nesten all opiumproduksjon i Afghanistan.<ref>{{Cite web |url=http://opioids.com/afghanistan/index.html |title=Afghanistan, Opium and the Taliban |publisher=Opioids.com |date=15. februar 2001 |accessdate=29. desember 2009 |archive-date=2001-11-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20011108055954/http://opioids.com/afghanistan/index.html |url-status=yes }}</ref>

=== Etter terrorangrepet 11. september 2001 ===  
{{Hovedartikkel|Krigen i Afghanistan (2001–2021)|Bonn-avtalen (Afghanistan)}}
[[Fil:Taliban-herat-2001 ArM.jpg|right|thumb|Taliban har fortsatt sterkt fotfeste i store deler av landet. Bildet er fra 2001.]]
Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepet i USA 11. september 2001]] begynte [[United States Air Force|amerikanske]] og [[Royal Air Force|britiske luftstyrker]] å bombe Afghanistan under [[Operasjon Enduring Freedom]].<ref name="NYTOct8"/> På bakken samarbeidet amerikanske og britiske spesialstyrker med team tilhørende CIAs [[Special Activities Division]] og den tadsjiksk-dominerte Nordalliansen om å iverksette en militær offensiv for å styrte regimet.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Gary Schroen
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= An insiders account of how the CIA spearheaded the War on Terror in Afghanistan
  | språk=engelsk
 }}</ref> Disse angrepene førte til [[fallet av Mazar-e Sharif]] og deretter Kabul i november 2001, samtidig som Taliban trakk seg tilbake fra mesteparten av Nord-Afghanistan. [[ISAF]] ble opprettet av [[FNs sikkerhetsråd]] i desember 2001 for å sikre Kabul og de omkringliggende områdene. I samme måned ble også [[Karzai-administrasjonen]] etablert for å styre landet.

Ettersom flere koalisjonsstyrker ble med i krigen og Nordalliansens styrker kjempet seg sørover, trakk Taliban og [[Al-Qaida]] seg tilbake mot det fjellendte grenseområdet rundt Durand-linjen, mellom Afghanistan og Pakistan.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,188521,00.html
 |tittel=Inside Tora Bora: The Final Hours?
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=16. desember 2001
 |utgiver=[[Time (magasin)|Time]]
 |språk=engelsk
 |forfatter=Tyrangiel, Josh
 |arkiv-dato=2013-05-25
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130525104632/http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,188521,00.html
 |url-status=død
 }}</ref> Fra 2002 og fremover fokuserte Taliban på å overleve og gjenoppbygge sine styrker. I mellomtiden tok [[NATO]] kontroll over ISAF i 2003.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mehrnews.com/en/NewsDetail.aspx?NewsID=9986
 |tittel=ISAF Starts Operation Hand Over to NATO
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=9. juli 2003
 |utgiver=Mehrnews.com
 |språk=engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121012062057/http://www.mehrnews.com/en/NewsDetail.aspx?NewsID=9986
 |arkivdato=2012-10-12
 }}</ref> Fra 2003 og fremover økte Taliban antallet angrep ved hjelp av [[Taliban-opprøret|opprørskrig]]. Taliban, som var fast forankret i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan, opplevde en oppblomstring og viste at det kunne innlede store, koordinerte og effektive angrep mot koalisjonsstyrker og afghanske styrker.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.csmonitor.com/2003/0627/p06s01-wosc.html?related
 |tittel=Taliban regroups - on the road
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=27. juni 2003
 |utgiver=The Christian Science Monitor
 |språk=engelsk
|forfatter=Tohid, Owais
 }}</ref> I løpet av årene gjennomførte NATO-ledede styrker flere offensiver mot befestede Taliban, men disse viste seg ikke å være i stand til å fjerne Taliban-opprørerne fullt ut. I løpet av 2009 begynte en Taliban-ledet skyggeregjering å danne sin egen fullkomne versjon av meklingsinstans.<ref>{{Cite news| url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/12/07/AR2009120704127.html | title=Taliban shadow officials offer concrete alternative | work=The Washington Post | accessdate=30. mars 2010}}</ref>

Den 1. desember 2009 kunngjorde den [[USAs president|amerikanske presidenten]] [[Barack Obama]] at han ville øke det amerikanske militærets engasjement ved å utplassere ytterligere 30&nbsp;000 soldater over en periode på seks måneder.<ref name="msnbc"/> Han foreslo også å begynne tilbaketrekking av tropper 18 måneder fra den dagen.<ref name="msnbc" /><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.youtube.com/watch?v=I65QiUhvAq8&feature=related
 |tittel=President Obama's Afghanistan Speech
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=1. desember 2009
 |utgiver=Youtube
 |språk=engelsk
}}</ref> Under [[Afghanistan-konferansen]] i [[London]] den 26. januar 2010, som samlet 70 land og organisasjoner,<ref name="google1"/> fortalte den afghanske presidenten [[Hamid Karzai]] verdens ledere at han siktet på å nå ut til ledersjiktet i Taliban med et fredsinitiativ i løpet av noen uker.<ref name="latimes1"/> Karzai satte rammen for dialog med Taliban-ledere da han gikk inn for at gruppens ledelse skulle ta del i et «loya [[jirga]]» - eller en samling av de eldre - for å sette i gang fredssamtaler.<ref name="reuters1"/>

=== Talibans nye militæroffensiv i 2021 ===
I august 2021 rykket væpnede styrker fra Taliban inn i hovedstaden Kabul, etter å ha tatt kontrollen i et stort antall afghanske provinser.<ref name=":0" />

Tidlig om morgenen søndag den 15. august 2021 flyktet den afghanske presidenten Ashraf Ghani fra presidentpalasset i Kabul, ifølge talsmenn for regjeringen. Han kom seg i sikkerhet i den amerikanske ambassaden<ref>{{Kilde avis|tittel=Taliban Take Over Kabul as Afghan President Flees Country|url=https://www.wsj.com/articles/afghanistans-taliban-seize-jalalabad-as-panic-grips-kabul-11629005282|avis=Wall Street Journal|dato=2021-08-15|besøksdato=2021-08-15|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Yaroslav|etternavn=Trofimov}}</ref>, og det ble rapportert at han hadde flyktet videre til Tadjikistan samtidig som Taliban-styrkene inntok Kabul.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghan president Ashraf Ghani flees the country as Taliban move on Kabul|url=https://www.theglobeandmail.com/world/article-afghan-president-ashraf-ghani-has-left-the-country-as-taliban-move-on/|besøksdato=2021-08-15|avis=The Globe and Mail|dato=2021-08-15}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/asia/central-asia/afghanistan-taliban-ashraf-ghani-flee-b1902917.html|tittel=Afghan president Ashraf Ghani flees capital Kabul for Tajikistan as Taliban enter city|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-08-15|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/world/asia-pacific/talibans-rapid-advance-across-afghanistan-2021-08-10/|tittel=Taliban enter Afghan capital, president and diplomats flee|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-08-15|språk=en|verk=Reuters}}</ref> Ghani hadde blitt gjenvalgt i 2019 og tatt i ed 9. mars 2020; resultatet av presidentvalget i 2019 ble kunngjort så sent som 18. februar 2020.