Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

=== Kuppforsøk og fengselsstraff ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1982-1213-500, Ulrich Graf.jpg|miniatyr|upright|[[Ulrich Graf]], mannen som etter alt å dømme reddet Hitlers liv da politiet dagen etter «[[ølkjellerkuppet]]» 9. november 1923 skjøt mot demonstrerende nazister.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-1982-1213-500 / CC-BY-SA 3.0}}]]

{{Utdypende|Ølkjellerkuppet}}
Etter at sovjetrepublikken var blitt slått ned, ble Bayern regjert av den [[Nasjonalisme|nasjonalistisk]] og [[monarki]]stisk sinnede generalstatskommissar [[Gustav Ritter von Kahr]], som ikke la skjul på sin avvisning av [[demokrati]]et og den angivelig «røde» riksregjeringen i [[Berlin]]. Hitler og den tidligere generalkvartermesteren for Hærens Overkommando (''Oberste Heeresleitung'', OHL) [[Erich Ludendorff]], som var begynt å sympatisere med NSDAP, betraktet derfor Kahr som en alliert i deres plan om å styrte regjeringen i Berlin. Planen hadde [[Benito Mussolini|Mussolinis]] «[[marsjen mot Rom|marsj mot Rom]]» i oktober [[1922]] som hovedinspirasjon. Hitler trodde at [[Ruhrokkupasjonen|den franske okkupasjon av Ruhrområdet]], den [[Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken|voldsomme inflasjonen]] og den heftige indre uro i Tyskland ville sikre ham tilstrekkelig støtte i de brede lag av befolkningen.

Om kvelden [[8. november]] [[1923]] stormet Hitler og noen bevæpnede menn Münchens [[Bürgerbräukeller]], der Kahr akkurat holdt en tale. Men det var bare på grunn av våpenmakten at Kahr lot som om han gikk med på Hitlers forslag i dette «[[ølkjellerkuppet]]». Allerede neste morgen gikk politiet løs på Hitlers og hans tilhengeres marsj. Det ble skutt mot de marsjerendes første rekker, men Hitlers faste ledsager og vakt, [[Ulrich Graf]], kastet seg foran og ble hardt såret av kuler som sannsynligvis ellers ville ha rammet Hitler.

Skuddsalvene jagde opprørerne på vill flukt. Ludendorff ble arrestert allerede den [[9. november]], Hitler noen få dager etter i hjemmet til vennen [[Ernst Hanfstaengl]].

Rettssaken mot kuppmakerne begynte den [[26. februar]] [[1924]]. Etter daværende lovgivning skulle man ha kunnet regne med at saken ville ende i lange fengselsstraffer, og at Hitler ville blitt utvist, han var på den tid fremdeles østerriksk statsborger. Men som det var blitt vanlig i [[Weimarrepublikken]] ble de høyreradikale gjerningsmennene behandlet med den ytterste mildhet. Rettspresidenten lot det til og med passere at Hitler under rettssaken angrep ham på grunn av hans jødiske bakgrunn. Ludendorff bagatelliserte etter beste evne sin egen medvirkning ved «ølkjellerkuppet» (''Hitler-Ludendorff-Putsch''), og ble frikjent. Hitler, som visste hvor lite han egentlig risikerte, grep da sjansen og fremstilte seg selv som den eneste og suverene initiativtager til hele affæren.

[[Fil:Erstausgabe von Mein Kampf.jpg|thumb|Hitlers [[selvbiografi]] og [[manifest]] ''[[Mein Kampf]]'' ble en av byggeklossene for [[nasjonalsosialisme]]n. Her den tyske førsteutgaven fra juli 1924 i en utstilling i [[Deutsches Historisches Museum]].]]

Han ble dømt til en ytterst mild fengselsstraff på fem år, men bare fem måneder etter, den [[20. desember]] [[1924]], ble han løslatt. Han hadde fått anledning til å låne bøker, og leste både [[Otto von Bismarck|Bismarck]] og [[Heinrich von Treitschke|von Treitschke]].<ref>[[Albert Speer]]: ''Erinnerungen'', 1970, s. 109f</ref> Den 4. januar 1925 mottok den bayerske ministerpresident [[Heinrich Held]] (som selv var og forble antinazist) den nylig løslatte Hitler, og Hitler forsikret ham at fra nå av ville han bare forfølge sine politiske mål på lovlig vis.<ref>Brenda Haugen: ''Adolf Hitler: Dictator of Nazi Germany'', Compass Point:Minneapolis, 2006, ISBN 0-7576-1589-0, s. 54</ref> Dette anså Held at han var nødt til å legge til grunn som rett. Held opphevet på det grunnlag forbudet mot [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] og dets avis ''[[Völkischer Beobachter]]''. (Held, som i 1932/33 forsøkte å forpurre Hitlers maktovertakelse i Bayern, ble i 1933 rettsstridig avsatt av nazistene og fratatt sin pensjon som tidligere bayersk statsminister.)

Mens han satt [[Landsberg fengsel]] i [[Landsberg am Lech]] hadde Hitler med hjelp av sin sekretær [[Rudolf Hess]] skrevet første del av sin bok ''[[Mein Kampf|Mein Kampf. Eine Abrechnung]]''. Her fremla han i all åpenhet sine politiske mål, og beskrev den nasjonalsosialistiske ideologi. Første bind kom i juni 1925. Ifølge [[Hajo Holborn]] er ''Mein Kampf'' den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Den usystematisk boken er ifølge Holborn likevel et klart uttrykk for Hitlers underlige tankeverden.<ref name=":1">Holborn, H. (1964). Origins and Political Character of Nazi Ideology. ''Political Science Quarterly'', 79(4), 542–554.</ref>

Takket være pressedekningen av rettssaken var Hitler nå også i det nordlige Tyskland betraktet som den mest radikale av alle de såkalt folkenasjonale (''[[Völkisch-bevegelsen|völkische]]'') politikerne. Hans lederstilling innen NSDAP var nå mer uomstridt enn noensinne, og i den folkenasjonale bevegelse ble hans stemme tillagt stadig mer vekt. Nå begynte han å se på sin egen rolle som den selvsagte fører, det dreide seg ikke lenger om å være den som beredte veien for andre (som for eksempel Ludendorff).

Men det var ham ennå til liten nytte. NSDAP ble nå riktignok tillatt igjen etter en kortere forbudsperiode, men samtidig ble de økonomiske forhold i landet stabilisert. Man kom inn i en økonomisk vekstperiode som skulle vedvare helt til [[1929]], og det svekket de radikale partiers popularitet i velgermassen.