Redigerer
Adolf Eichmann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Sicherheitsdienst og kontoret for jødesaker === I 1934 ba Eichmann om å overføres til [[Sicherheitspolizei]] – en fryktet del av SS, som allerede hadde oppnådd betydelig makt. Eichmanns søknad ble innvilget i november 1934, og han ble overflyttet til hovedkvarteret til [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Berlin]].<ref name="Krause" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref> I SD arbeidet Eichmann blant annet med et kartotek over [[frimureri|frimurere]] (som regimet ville holde under oppsikt) og viste seg i den jobben som dyktig kontorist og administrator. Det var på den tiden ni personer sysselsatt ved kontoret for overvåkning av frimurere og to ved kontoret for jødesaker. SS-offiseren [[Leopold von Mildenstein]] (født 1902 i Praha) ledet jødekontoret og [[Reinhard Heydrich]] overbeviste Mildenstein om å få sving på virksomheten der.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Mildenstein hadde oppholdt seg en tid i Palestina og lærte seg noe [[hebraisk]]. Mildenstein forlot på grunn av konflikt med Heydrich i 1937 SD til fordel for [[Organisation Todt]].{{Sfn|Hagtvet|2000|p=43}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Friedman, Towiah | utgivelsesår = 1961 | tittel = Men Eichmann var ikke død | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004054 | side = }}</ref> SS-offiseren [[Herbert Hagen]] (født 1913) tok da over ledelsen av jødekontoret.<ref name="Schleunes" /><ref name="Bartrop" /> Rundt 1935 var ikke Eichmanns arbeid for regimet særlig viktig. Han begynte på denne tiden å studere på egen hånd jødenes situasjon, og leste alt han kom over av bøker om jødisk kultur og historie herunder [[sionisme]]n. Mildenstein hadde reist rundt i Palestina i 1933 og han skal ifølge Cesarani ha oppfordret Eichmann til å sette seg inn i sionismen, jødisk historie og lære seg noe hebraisk. Eichmann fikk på denne måte god kjennskap til de ulike variantene av sionisme, og han tok timer i [[jiddisch]] og hebraisk. Jiddisch lærte han seg etter hvert ganske godt, men i hebraisk kom han ikke over begynnernivået. Eichmann søkte i 1937 SS om å få studere hebraisk hos en rabbiner (fordi det ikke fantes noen «arisk» lærer). Søknaden ble avslått.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Eichmanns omdømme som ekspert på jødesaker ble styrket da han en gang bløffet om sitt fødested: Han fortalte i forbifarten at han var født i [[Sarona (koloni)|Sarona]], en tysk koloni etablert i Palestina i 1871.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Ifølge statsviteren [[Bernt Hagtvet]] behersket han verken jiddisch eller hebraisk muntlig. Eichmann var ikke særlig interessert i ideologi, men han leste litt i ''[[Sions vises protokoller]]'' som han ble fortalt var bare tull. Han leste [[Theodor Herzl]]s ''Der Judestaat'', sionismens hovedverk<ref name="Hagtvet2000" /> på oppfordring fra Mildenstein.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=43}} I 1937 styrket Eichmann sin stilling i byråkratiet da Eichmanns avdeling i SD (kalt II-112) fikk utvidet og klargjort sitt ansvarsområde: Himmler avgjorde i juli 1937 at avdelingen skulle ha ansvar for generelle og grunnleggende aspekter ved [[«Jødespørsmålet»]]. Ifølge Eichmann ble vekten etter dette lagt på praktiske (det vil si jødisk utvandring) fremfor teoretisk tema. De etterfølgende månedene arbeidet avdelingen intensivt med planer for omfattende jødisk utvandring. Eichmann konkluderte med at den største hindringen var å overbevise jødiske tyskere om å utvandre samt å finansiere utvandring for pengelense jøder i landet. Eichmann anbefalte å tone ned antijødisk propaganda for å gjøre andre land mer mottakelige for jødiske migranter.<ref name="Schleunes" /><ref name="USHMM">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/adolf-eichmann|tittel=Adolf Eichmann|besøksdato=2021-06-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Han ble da ansett som spesialist på sionisme.<ref name="Poliakov" /> SS-lederen [[Heinrich Himmler]] hadde inntrykk av at Eichmann behersket hebraisk fullgodt og ga ham ansvar for muséet for jødesaker.<ref name="Mixon" /> Den franske historikeren Léon Poliakov skrev i 1949 at det var i SD at Eichmann slo inn på den karrieren som ledet til organiseringen av holocaust. Da det ble opprettet et eget kontor for jødesaker i SD ba Eichmann om å bli overført dit. <ref name="Poliakov" /> På grunn av innsatsen innenfor SD, ble han i 1935 forfremmet til [[SS-Hauptscharführer]]. I 1937 ble Eichmann utnevnt til [[SS-Untersturmführer]] (omtrent tilsvarende [[fenrik]]), den laveste offisersgraden.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}} I april 1937 tok [[Dieter Wisliceny]], en senere sentral figur for gjennomføring av [[holocaust i Slovakia]], i [[holocaust i Ungarn|Ungarn]] og i Hellas, over ledelsen av SDs kontor for jødesaker. Sammen med kontorets selvbevisste aktivister Eichmann, Herbert Hagen og [[Theodor Dannecker]] ble avdelingens virksomhet lagt om. De tok initiativ til utforming av en konsistent «jødepolitikk» og satte fjerning (tysk: ''Entfernung'') av jødene fra Tyskland som prioritert mål.<ref name="Wistrich" /><ref name="Longerich2010" /> Wisliceny var opprinnelig Eichmanns overordnete og venn, og Eichmann beundret Wisliceny på grunn av hans utdanning og intelligens. Wisliceny var fadder for Eichmanns sønn som ble kalt Dieter etter Wisliceny. Wisliceny var ugift og avansementet i SS stanset opp slik at Eichmann etter hvert fikk høyere grad. Ifølge Eichmann var Wisliceny doven og overlot det kjedelige arbeidet til underordnede.<ref name="Arendt" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von| utgivelsesår = 1983 | tittel = Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak | isbn = 8203111033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010 | side = 28, 176}}</ref><ref name="Stangneth" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon