Redigerer 243 Ida (avsnitt)

=== Kratre ===
Ida er et av de mest kraterbelagte legemene i solsystemet, i forhold til størrelsen,{{Sfn|Chapman|Belton|Veverka|Neukum|1994|s=237}}{{Sfn|Chapman|1994|s=363}} og nedslag har vært hovedprosessen bak formingen av overflaten.{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=57–58}} Dannelsen av krater har kommet til et metningspunkt; eventuelle nye nedslag vil slette noen av de gamle og bevare det totale antallet kratre.{{Sfn|Chapman|1996|s=707–708}} Overflaten er dekket av kratre i alle størrelser og faser av nedbrytning,{{Sfn|Chapman|1994|s=363}} og alderen varierer fra helt nye til gamle omtrent på samme alder som Ida selv.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} De eldste kan ha blitt dannet under oppdelingen av [[Koronis-familien]]s moderlegeme.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Det største krateret, Lascaux, er nesten 12&nbsp;km i diameter.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=10}}{{Sfn|USGS}} ''Region 2'' inneholder nesten alle kratrene som er større enn 6&nbsp;km i diameter, mens ''region 1'' ikke inneholder noen store kratre i det hele.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Noen kratre ligger også som en kjede.{{Sfn|Greeley|Sullivan|Pappalardo|Veverka|1994|s=469}}

[[Fil:Fingal on 243 Ida.jpg|thumb|left|Fingal-krateret på 1,5&nbsp;km i diameter beliggende på 13,2°S, 39,9°E{{Sfn|USGS}}]]

Idas store kratre er oppkalt etter grotter og [[lavatunnel]]er på jorden. Krateret Azzurra, for eksempel, er oppkalt etter en neddykket hule på øya [[Capri]], også kjent som ''[[Den blå grotte]]''.{{Sfn|Greeley|Batson|2001|s=393}} Azzurra er tilsynelatende det nyeste større nedslaget på Ida.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=141}} Det oppvirvlede materialet etter kollisjonen er ujevnt fordelt utover Ida{{Sfn|Chapman|1996|s=710}} og er ansvarlig for de store farge- og [[albedo]]variasjonene over overflaten.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=9}} Et unntak i kratermorfologien er det nye, asymmetriske Fingal som har en skarp grense mellom gulvet og veggen på den ene siden.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=124}} Et annet tydelig krater er Afon, som markerer Idas [[Nullmeridianen|nullmeridian]].{{Sfn|Seidelmann|Archinal|A'hearn|Conrad|2007|s=171}}

Kratrene er enkle i struktur, bolleformet uten flat bunn og noen sentrale topper.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=124}} De er jevnt fordelt, med unntak av en utvekst nord for krateret Choukoutien som er glattere og mindre kraterbelagt.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=128}} Materialet fra et nedslag avsettes forskjellig på Ida enn på planeter på grunn av den raske rotasjonen, den lave gravitasjonen og den irregulære formen.{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=58}} Tepper av oppvirvlet materiale avleires asymmetrisk rundt kratrene, men det materialet som beveger seg så raskt at det slipper unna asteroiden, forsvinner ut i rommet.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=155}}