Redigerer Émile Durkheim (avsnitt)

== Virkninger av Durkheim ==
Innvirkningen til Durkheim både på sosiologiens utvikling og for fransk samfunnsliv har vært omfattende. Mange senere samfunnsforskere har bygget på arbeidene hans. Ikke minst gjelder dette [[Funksjonalisme (sosiologi)|funksjonalismen]] som retning innen sosiologien. Noen av de mest kjente videreutviklingene i dag er [[Talcott Parsons]] og hans sosiale systemteori og [[Pierre Bourdieu|Pierre Bourdieus]] teori om sosiale felt. 

I sin egen samtid var synspunktene til Durkheim og elevene hans svært omstridt blant andre samfunnsforskere som kritiserte ham for å legge for myke vekt på det kollektive nivået. I stede mente en at ''individene'' burde være startpunktet for alle samfunnsvitenskapelige analyser. [[Gabriel Tarde]] var en av de fremste kritikerne til Durkheim. Tarde og  Durkheim var imidlertid enige om mange utgangspunkt, bl.a at kriminalitet er et resultat av hvordan samfunnet er organisert.

Boken ''Om den sosiale arbeidsdelingen'' hadde en omfattende politisk effekt i Frankrike i årene etter at den kom ut. Den ble tolket som et vitenskapelig grunnlag for ''solidarismen'' som var en viktig radikal politisk retning på [[1890]]-tallet og hadde politikeren [[Léon Bourgeois]] som fremste leder. Denne perioden var preget av store streikebevegelser, den opprivende [[Dreyfussaken|Dreyfus-affæren]] og konflikt mellom [[republikk|republikken]] og [[den katolske kirke]]. Denne konflikten førte til i skille mellom stat og kirke i [[1905]]. De radikale som styrte staten i denne perioden, såg solidaritet som et nytt [[sekulær]]t grunnlag for republikken. Den usikre situasjonen til republikken ville finne en løsning i den organiske solidariteten og den primære oppgaven til staten ble fra denne perioden å fremme denne sosiale samfølelsen.