Redigerer Æthelred II av England (avsnitt)

=== Invasjonen i 1013 ===
[[Fil:Sweyn.jpg|thumb| [[Svein Tjugeskjegg]], arkitekturelement i [[Swansea]], [[Wales]].]]
Svein Tjugeskjegg satte i gang en storstilt invasjon i [[1013]] som hadde langt større målsetning enn å presse engelskmennene for [[danegeld]]; målet var selve den engelske kronen. Han viste seg som en større hærfører i stor skala enn noen annen norrøn hærfører i sin generasjon, og ved slutten av 1013 hadde den engelske motstanden brutt sammen. Svein hadde erobret England og Æthelred ble nødt til å rømme landet og søke tilflukt i Normandie. Situasjonen endret seg brått da Svein døde den [[3. februar]] [[1014]]. Mannskapet på de danske skipene på elven [[Trent (England)|Trent]] sverget sin troskap til Sveins sønn [[Knut II av Danmark|Knut]], men de ledende engelske adelsmenn sendte en deputasjon til Æthelred i Normandie for å forhandle hans gjeninnsettelse på den engelske tronen.

Æthelred var påkrevd å sverge sin troskap til dem, å gjennomføre reformer i alle de ting som adelen mislikte og tilgi alt som hadde blitt sagt eller gjort mot ham i hans tidligere styre. Betingelsene for denne avtalen er av stor forfatningsmessig interesse for tidlig engelsk historie da de er den første nedtegnede pakt mellom en konge og hans undersåtter, og er også oppfattet som at de mange engelske adelsmenn underkastet seg Svein rett og slett for at de ikke hadde tiltro til Æthelred.<ref>Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 384–386.</ref>

Æthelred satte deretter i gang et angrep mot Knut og hans allierte, mennene i [[Kongedømmet Lindsey|Lindsey]], men Knuts hær hadde ennå ikke fullført sine forberedelser. I april 1014 besluttet Knut å trekke seg ut av England uten å gå i kamp med Æthelred, og sviktet således sine allierte i Lindsey som måtte underkaste seg Æthelreds hevn. Knut kom tilbake i august 1015 med en stor hær. Situasjonen i England hadde da endret seg. Æthelreds sønn [[Edmund II av England|Edmund Jernside]] hadde gjort opprør mot sin far og etablert seg selv som konge i [[Danelagen]] (midtre og nordlige England). Dette området var rasende på både Knut og Æthelred for herjingen av Lindsey og var villige til å støtte Edmund i kamp mot både Knut og Æthelred.