Redigerer Årsaker til første verdenskrig (avsnitt)

===Forandringer i Østerrike===
[[Fil:Austria Hungary ethnic NO.svg|mini|300px|Den etniske sammensetningen i [[Østerrike-Ungarn]]]]
I 1867 forandret Habsburg-riket sin statsstyring, og ble det todelte monarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. I flere hundre år hadde riket blitt styrt gjennom en [[føydalisme|føydal]] struktur, med et tysk-språklig aristokrati på toppen. Dette monarkiet representerte en ganske stor nasjonalistisk trussel, da riket bestod av flere forskjellige etniske grupper. I den forbindelse satte lederne, deriblant keiser Frans Josef, i gang tiltak for å inngå kompromiss i den hensikt at maktbasen fortsatt skulle ligge hos det tyske aristokratiet. I 1867 ble ''[[Ausgleich]]'' inngått, en avtale som gjorde ungarerne, eliten i Ungarn, omtrent likeverdige den tyske eliten i rikets regjering.

Denne anordningen skapte stor uenighet blant flere i den tradisjonelle tyske herskerklassen. Noen mente at denne maktdelingen var en katastrofe for riket. For eksempel, det ble nå svært vanskelig for riket å inngå en ordentlig utenrikspolitikk som passet både for den tyske og den ungarske eliten.

Gjennom de neste femti årene, fra 1867 til 1914, skulle det vise seg at det var vanskelig å komme til enighet i styringen av riket, noe som ledet mange til å søke etter ikke-diplomatiske løsninger. På samme tid begynte en form for sosialdarwinisme å bli populær blant den østerrikske delen av regjeringen, en politikk som støttet tanken om væpnede konflikter mellom nasjoner, og behovet for at nasjoner måtte armere seg selv for en endelig kamp for overlevelse.

Som et resultat var det minst to forskjellige tankeganger som støttet en krig mot [[Serbia]]:

# I et forsøk på å ordne den politiske stillstanden, mente mange at flere slavere måtte bli ført inn i riket for å tynne ut makten til den magyarske (ungarske) eliten. Med flere slavere, kunne sør-slaverne i riket føre gjennom et nytt politisk kompromiss der tyskerne kunne sette ungarerne opp mot sør-slaverne. Andre varianter av denne tankegangen eksisterte, men den essensielle ideen var å forhindre intern stagnasjon gjennom eksterne erobringer.
# En annen frykt var at sør-slaverne, under ledelse av Serbia, organiserte en krig mot Østerrike-Ungarn, til og med mot hele den tyske sivilisasjon. Noen ledere, som [[Conrad von Hötzendorf]], argumenterte for at Serbia måtte tas hånd om før det ble for mektig til å bli slått militært.

En mektig gruppering innenfor den østerriksk-ungarske regjeringen ble engasjert av disse tankene, og argumenterte for krig mot Serbia lenge før krigen var i gang. Markante figurer i denne gruppen var bl.a. [[Leopold Berchtold|Leopold von Berchtold]], [[Alexander Hoyos]], [[Janós Forgách Graf von Ghymes und Gács]]. Selv om flere andre medlemmer av regjeringen, som [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]], [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]], og flere ungarske politikere, mente at en krig mot Serbia ikke ville løse noen av de multinasjonale problemene riket var under, hadde disse krigerlystne tankene stor påvirkning på regjeringens politikk..