Redigerer Åndalsnes stasjon (avsnitt)

== Kulturminnet Åndalsnes stasjon ==
Offentlige bygningers historikk, tilstand og kulturhistoriske verdi ble vurdert i den landsomfattende SEFRAK-registreringen fra 1978 til 1981. Registreringen av jernbanebygninger ble gjort av NSB Arkitektkontor, og bygningene ble omtalt i delrapporter for hvert distrikt. Rapportene dannet grunnlaget for den første verneplanen for jernbanebygninger som ble påbegynt i 1992 og omsatt i et høringsutkast i 1993.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren| redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset| utgivelsesår= 1993| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993| utgivelsessted= Oslo| side= 43| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155059}}</ref>. Arbeidet ble endelig sluttført i 1997.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren| redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset| utgivelsesår= 1997| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997| utgivelsessted= Oslo|url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155059}}</ref>

Åndalsnes lokstall ble foreslått vernet grunnet dens sterke klassisistiske stil og nære stilmessige tilknytning til stasjonsbygningen. Lokstallen var også svært autentisk og lite endret siden banens åpning. Grunnet ombyggingen og påbygget fra 1965 ble Åndalsnes ikke vurdert i den første verneplanen, men etter at stasjonen ble tilbakeført til sitt opprinnelige utseende,  er den senere blitt vernet.

=== Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes ===
Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i ''Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen'' (2004) på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket| utgivelsesår= 2004| tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern| | utgivelsessted= Oslo| side= 2, 56-58| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}</ref> Verneklassen er kategori C, dvs. bane med aktiv drift hvor det er anledning til å gjøre endringer av hensyn til moderne togdrift, men hvor disse skal ta hensyn til kulturminnet.

{{sitat|
<b>Vernevurdering (utdrag)</b><br>
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes.
Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
 
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen. |Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)}}