Redigerer «Trieste» (batyskaf) (avsnitt)

== Historien ==
[[Fil:Bathyscaphe Trieste with USS Lewis (DE-535) over the Marianas Trench, 23 January 1960 (NH 96797).jpg|thumb|USS «Trieste» rett før rekorddykket i [[Marianergropen]]]]
[[Fil:Bathyscaphe Trieste Piccard-Walsh.jpg|thumb|[[Don Walsh]] og [[Jacques Piccard]] i «Trieste» på vei ned i [[Challengerdypet]]]]

=== Italiensk periode (1952-57) ===
«Trieste» ble konstruert av [[Auguste Piccard]] som en avtaker til [[«FNRS-2»]]. Den ble bygget i fristaten [[Trieste]] fra mars 1952 til juli 1953. Byggingen ble finansiert med støtte fra [[sveits]]iske og [[Italia|italienske]] sponsorer, både fra myndighetene, foreninger, industri og privatpersoner. Batyskafen ble deretter flyttet til Naval meccanica shipyard i [[Castellammare di Stabia]], nær [[Napoli]], og gjort klar til sjøsetting.

==== 1953-54 - Første periode med dykk ====
«Trieste» ble sjøsatt 1. august, og dykket for første gang 11. august 1953. Dette var et prøvedykk for å se at alt fungerte som det skulle, og derfor gikk de ikke for noe dypt dykk. Det ble på ca. 8 meter, i [[Napolibukten]], havna ved [[verft]]et hvor «Trieste» ble montert. Batyskafen ble operert av konstruktøren selv, [[Auguste Piccard]]. Deretter fulgte to til testdykk, på henholdsvis 16 og 40 meters dybde, før de gjennomførte første dykk med vitenskapelig hensikt den 26. august 1953. De dykket da til en dybde på 1080 meter, sør for [[Capri]]. Her var [[Auguste Piccard]] observatør.

Etter disse fire første dykkene ble «Trieste» satt i [[tørrdokk]] og gått grundig over for å finne og rette opp eventuelle feil og skader som hadde oppstått etter de første dykkene. «Trieste» ble sjøsatt på nytt 29. september, og gjennomførte et nytt prøvedykk, før to forskningsdykk fulgte.

Høsten 1954 ble «Trieste» sjøsatt for tredje gang, og gjennomførte åtte dykk til mellom 45 og 150 meter, de manglet mulighet til å frakte «Trieste» lenger ut for dypere dykk. I 1955 ble det ikke gjennomført noen dykk på grunn av mangel på finansiering, men det ble installert en del nytt utstyr, blant annet nye flomlykter og et [[ekkolodd]], noe som hadde vist seg å være en nødvendighet for å kunne kontrollere nedstigningen til [[batyskaf]]en når de nærmet seg bunnen.

==== 1956 - Andre periode med dykk ====
Etter at nødvendig finansiering var skaffet, ble «Trieste» nok en gang satt på vannet 20. september 1956, og sju dykk ble gjennomført. De ble de siste i Italiensk regi. Gjennom alle dykkene var den italienske marinen behjelpelige med [[slepebåt]] for å frakte «Trieste» til dykkestedet, og de hjalp også med å holde området fritt for forstyrrelser. I 1957 ble «Trieste» leid av den amerikanske marine, og testet utenfor kysten av Italia av dem til de kjøpte den i 1958. «Trieste» gjennomførte totalt 22 dykk i italiensk regi.

=== Amerikansk periode (1957-) ===
==== 1957 - ONR tester «Trieste» utenfor kysten av Italia ====
I 1957 ble «Trieste» leid inn av [[Office of Naval Research]] og den amerikanske marinen, for å prøve denne nye typen farkoster, før de bestemte seg for et eventuelt kjøp. Det ble gjennomført 26 dykk til dybder mellom 24 og 3200 meter, med mannskap og forskere fra USA, Italia, Sverige og Sveits. Formålet med dykkene var både å teste farkosten, og å gjennomføre forskjellige forskningsoppgaver innen blant annet [[akustikk]], [[biologi]] og [[geologi]]. I 1958 ble «Trieste» kjøpt av den amerikanske marinen for 250 000 [[Amerikansk dollar|dollar]].

==== 1958-59 - NEL opererer «Trieste» utenfor San Diego ====
Etter den amerikanske marinens kjøp av batyskafen «Trieste», ble farkosten skipet til San Diego, USA. Her gjennomgikk «Trieste» en rekke ombygginger og tester hos NEL (Navy Electronics Laboratory), men gjennomførte også en del dykk med vitenskapelig hensikt. Likevel var hovedpoenget med oppholdet i [[San Diego]] å forberede batyskafen til [[Prosjekt Nekton]] Det ble gjennomført totalt ti dykk utenfor San Diego

==== 1959-60 - Prosjekt Nekton ====
{{Utdypende|Prosjekt Nekton}}
«Trieste» ble fraktet fra San Diego den 5. oktober 1959 til [[Guam]] med fraktskipet Santa Maria. Her skulle batyskafen delta i Project Nekton, en serie veldig dype dykk i [[Stillehavet]] i området omkring [[Marianergropen]]. Navnet kommer av samlebetegnelsen på pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker, og operasjonen ble gitt et så kryptisk navn for å holde den unna pressen, som på den tiden var travelt opptatt av å skrive om alle fadesene i Amerikansk romfart. Prosjekt Nekton kulminerte i «Trieste»s dykk til bunnen av Marianergropen 23. januar 1960. De dykket da ned til hele 10 912 meter, til bunnen av Challengerdypet i [[Marianergropen]] utenfor [[Filippinene]]. Ekspedisjon ble ledet av [[Auguste Piccard]]s sønn [[Jacques Piccard]]. Sammen med den amerikanske løytnanten [[Don Walsh]], gjennomførte han dykket den 23. januar 1960. Bragden ble i sin samtid dels ansett som ledd i det teknologiske kappløpet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619600209AR00700&serviceId=2 VG - STORMAKTSKAPPLØP om havdypet (09.02.1960 - Side: 7)] «Det ser altså ut til at stormaktenes kappløp om å erobre verdensrommet skal få sin parallell i kappløpet om erobringen av de store havdyp.»</ref> Inntil [[James Cameron]] nådde bunnen i farkosten [[Deepsea Challenger]] 25. mars 2012 var «Trieste» eneste bemannede fartøy som hadde vært på bunnen av Challengerdypet.<ref>[http://deepseachallenge.com/ - Deepsea Challengers nettside] {{Wayback|url=http://deepseachallenge.com/ |date=20140625050833 }}</ref>

==== 1960-1966 - Perioden etter prosjekt Nekton ====
[[Fil:USS_Thresher_(SSN-593)_watertight_door.jpg|thumb|Vrakrester fra USS «Thresher»]]
Etter Challengerdykket i januar 1960 var ytterligere ekspedisjoner i [[Marianegropa]] utelukket, undersøkelser av kabinen avslørte nemlig korrosjon i skjøtene mellom de tre delene kabinen var satt sammen av. I tillegg ble det avslørt flere andre svekkelser, og «Trieste» fikk forbud mot å dykke til mer enn 2/3 av maks dykkedybde (ca. 7000 meter).

I april 1963 gjennomgikk «Trieste» en serie ombygginger og ble fraktet til [[Atlanterhavet]] for å søke etter den savnede ubåten [[USS Thresher]] (SSN-593). Til denne serien med dykk ble den utstyrt med blant annet utvidet dekk oppå flottøren for å gjøre forberedelsene til dykket enklere, og en robotarm/klo foran kabinen for å plukke opp ting fra bunnen. «Trieste» fant vraket utenfor kysten av [[New England]], 2560 m under overflaten.<ref>{{Kilde www |url=http://archive.rubicon-foundation.org/6154/ |tittel=- Submersibles - Manned and Unmanned |besøksdato=2012-08-20 |arkiv-dato=2011-02-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110211080506/http://archive.rubicon-foundation.org/6154 |url-status=død }}</ref> Trieste ble tatt ut av bruk i 1966, og er i dag utstilt på Marinemuseet i [[Washington Navy Yard]] i [[Washington DC]].