Redigerer Holocaust (avsnitt)

==Rettsoppgjør==
{{utdypende|Rettsoppgjør etter holocaust}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B0716-0005-007, Oberstes Gericht, Globke-Prozess, Beweisstück.jpg|miniatyr|Side fra rapport utarbeidet av SS-offiser Karl Jäger viser dato, sted og antall jøder avlivet (antall menn, kvinner og barn er angitt i hver sin kolonne). Dokument fra saken mot [[Hans Globke]] i DDR. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B0716-0005-007 / CC-BY-SA 3.0 }}]] 

===Personer som ikke ble stilt for retten===
[[Fil:Rudolph Hoess on gallows.jpg|miniatyr|[[Rudolf Höß]] var kommandant for Auschwitz. Han vitnet i Nürnberg, og ble deretter utlevert til Polen der han ble dømt. Han ble i 1947 hengt i Auschwitz - den leiren han selv hadde bygget opp.{{byline|Stanisław Dąbrowiecki}}]]
Hilter og Goebbels begikk selvmord i april 1945. Himmler tok sitt eget liv i alliert fangenskap i mai 1945 før rettsoppgjøret. [[Heinrich Müller]] forsvant i Berlin 1. mai 1945. [[Odilo Globočnik]], leder for [[Aksjon Reinhardt]], tok sitt eget liv etter å ha blitt arrestert av britiske styrker 31. mai 1945. [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]], Eichmanns nestkommanderende for jødesaker, tok sitt liv i amerikanske fangenskap august 1945. [[Richard Thomalla]], som ledet oppbyggingen av utryddelsesleirene under Aktion Reinhard, ble tatt til fange av sovjetiske styrker i Tsjekkoslovakia og henrettet av [[NKVD]] i mai 1945.<ref>Webb, C. (2016). ''The Belzec Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref> [[Christian Wirth]] ble drept av jugoslaviske partisaner i mai 1944.<ref name="Webb" /> [[Oskar Dirlewanger]] døde i alliert arrest, trolig av mishandling.<ref>Ingrao, C. (2013). ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Skyhorse Publishing, Inc..</ref> [[Franz Walter Stahlecker]] ble drept i kamp med sovjetiske partisaner i 1942. 

[[Josef Mengele]] rømte etter krigen til Argentina og deretter til Brasil. [[Mossad]] var på sporet av ham, men prioriterte andre saker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mossad-agent-jeg-lot-mengele-ga/66516090|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-02|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Did Israel Let Mengele Go?|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/09/06/sunday-review/israel-mengele-auschwitz-holocaust.html|besøksdato=2018-08-13|etternavn=|fornavn=|dato=6. september 2017|side=|språk=en|sitat=}}</ref>

[[Erich von dem Bach-Zelewski]] ble ikke tiltalt for sin rolle i holocaust i Sovjetunionen. I 1960-årene ble han dømt for noen drap i 1930-årene, og han døde i fengsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eichmann in Jerusalem|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/magazine/1963/02/16/eichmann-in-jerusalem-i|besøksdato=2018-11-17|etternavn=Arendt|fornavn=Hannah|dato=16. februar 1963|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref>

[[Lorenz Hackenholt]] overlevde trolig krigen, men lot seg ikke oppspore. [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] tok sitt liv 10. mai 1945.<ref name="Patin" />

===Rettsprosesser===
[[Fil:Benjamin Ferencz - Chief Prosecutor in 1947 Einsatzgruppen Trial - In Courtroom 600 Where Nuremberg Trials Were Held - Palace of Justice - Nuremberg-Nurnberg - Germany - 01.jpg|miniatyr|[[Benjamin Ferencz]] førte tiltalen i Einsatzgruppeprosessen i en alder av 27 år, det var første gang han førte en sak for retten. Bildet viser Ferencz i samme rettssal, [[Nürnberg]], 2012. Ferencz' foreldre forlot Transilvania for å unnslippe jødeforfølgelsene der.<ref name=":6">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/law/2017/feb/07/nazi-death-squads-nuremberg-trials-benjamin-ferencz|tittel=‘It was as if I had peered into hell’: the man who brought the Nazi death squads to justice|besøksdato=2018-11-08|dato=2017-02-07|fornavn=Nadia|etternavn=Khomami|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>]]
Den første større prosessen ble gjennomført etter frigjøringen av [[Majdanek]] høsten 1944 før krigen var over. Seks personer (SS-menn og vakter) ble dømt av en polsk domstol og hengt.<ref>https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1000969</ref> [[Robert H. Jackson]] la i sitt innledningsforedrag 21. november 1945 i Nürnberg til grunn at mellom 4,5 og 5,6 millioner jøder var drept.<ref>Seltzer, W. (1998). Population statistics, the Holocaust, and the Nuremberg trials. ''Population and Development Review,'' 511-552.</ref>

====De allierte og USA====
{{utdypende|Nürnbergprosessen|Nürnbergprosessene}}
Nürnbergprosessen (hovedprosessen) var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter annen verdenskrig gjennomført av de allierte fra november 1945 til oktober 1946. Churchill ønsket ikke rettssak mot topplederne i naziregimet fordi det ville bli politisert, han ville i stedet henrette dem summarisk.<ref name="Goda" /> Sovjeterne og amerikanerne gikk etter hvert inn for rettsoppgjør særlig etter at den allierte krigsforbryterkommisjonen ble etablert og [[Moskvakonferansen (1943)]] ble avholdt 30. oktober 1943.<ref name="Patin" /> [[Ernst Kaltenbrunner]] ble dømt til døden og hengt i Nürnberg. Kaltebrunner var den eneste blant de øverste ansvarlige for folkemordet i hovedprosessen i Nürnberg.<ref>Aronson, S. (2010). US Intelligence, the Holocaust, and the Nuremberg Trials: Seeking Accountability for Genocide and Cultural Plunder. 2 vols. ''International History Review,''  Vol. 32, No. 3, pp. 559-562</ref> [[Evelyn Waugh]] noterte at blant de tiltalte i Nürnberg var Kaltenbrunner den eneste som fremsto som en forbryter.<ref name="Black">Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In ''Contemporary Views on the Holocaust'' (pp. 183-199). Springer, Dordrecht.</ref> Foruten Kaltenbrunner var lederne for SS og politi (HSSPF og SSPF) de øverste lederne som ble holdt ansvarlige i rettsoppgjøret.<ref name="Patin" /> [[Göring]] skulle henrettes i Nürnberg, men tok sitt eget liv kvelden før. [[Arthur Seyss-Inquart]] ble henrettet i Nürnberg i 1946.<ref name="Bartrop">{{Kilde bok|tittel=The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection|etternavn=Bartrop|fornavn=Paul R.|utgiver=ABC-CLIO|år=2017|isbn=|utgivelsessted=Santa Barbara, California|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den kjente antisemitten [[Robert Ley]] hengte seg i cellen før rettssaken.<ref name="Kershaw1998">Kershaw, I. (1998). ''Hitler,'' two volumes. London: Penguin.</ref> [[Hans Frank]] ble henrettet i Nürnberg i 1946.<ref>Cyprian, P. B. (2006). ''World Fascism: A Historical Encyclopedia.'' Volume 1. California: ABC-CLIO Inc.</ref> USA innså etter hvert at det ikke var mulig å straffeforfølge så mange krigsforbrytere som man så for seg på slutten av krigen. 

[[Einsatzgruppenprosessen]] omfattet 24 ledere fra Einsatzgruppen og var den eneste av Nürnbergprosessene som kun omhandlet holocaust. Opprinnelig var det ikke planlagt noen sak mot lederne av Einsatzgruppene.<ref>Rhodes, R. (2007). ''Masters of death: The SS-Einsatzgruppen and the invention of the Holocaust.'' Vintage/Knopf Doubleday/Random House.</ref> Disse lederne ble i praksis tiltalt for over 1 million mord.<ref name="Bertosa">{{Kilde www|url=http://www.journal.forces.gc.ca/vol12/no1/76-bertosa-eng.asp|tittel=Canadian Military Journal|besøksdato=2018-10-28|forfattere=|dato=2012|fornavn=Brian|etternavn=Bertosa|fornavn2=|etternavn2=|språk=en|verk=www.journal.forces.gc.ca|forlag=|sitat=}}</ref> Da [[Whitney R. Harris]] forberedte saken mot Kaltenbrunner spurte han [[Otto Ohlendorf]] «Well, Ohlendorf, how many men, women, and children did you kill during that year [1941]?» og Ohlendorf svarte overraskende «{{formatnum:90000}}». Dette var det første konkrete beviset for Einsatzgruppenes bidrag til holocaust, og introduserte holocaust som et element i Nürnberg.<ref>Harris, W. R. (2007). A world of peace and justice under the rule of law: from Nuremberg to the International Criminal Court. ''Wash. U. Global Stud. L. Rev.,'' 6, 689.</ref> [[Pohlprosessen]] omfattet [[Oswald Pohl]] og 17 andre offiserer fra [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]]. Pohl og flere andre fikk dødsstraff, bare Pohl ble henrettet.

====Andre land====
[[Auschwitzprosessen]] foregikk i Krakow i regi av polske myndigheter og dels mot personer utlevert fra de allierte, blant andre [[Arthur Liebehenschel]] som var [[Rudolf Höß]]' etterfølger som kommandant. Höß ble dømt og henrettet i 1947 før de andre Auschwitz-sakene. Liebehenschel ble utlevert til Polen og hengt etter Auschwitzprosessen.<ref>Gutman, I., & Berenbaum, M. (1998). ''Anatomy of the Auschwitz death camp''. Indiana University Press.</ref>

Til oktober 1945 hadde 300 nazister blitt dømt og hengt i Polen.<ref name="Patin" /> [[Gustav Lombard]] ledet drap på {{formatnum:11000}}jøder i [[Pripjatmyrene]]<ref name="Matthaus2007" />, han ble dømt til 25 års fengsel i Sovjetunionen og slapp fri i 1955. [[Arthur Greiser]] ble dømt av en polsk domstol og hengt i 1946. Jakob Sporrenberg ble dømt av polsk domstol og hengt i 1952.<ref>Schelvis, J. (2014). ''Sobibor: A history of a Nazi death camp''. Bloomsbury Publishing.</ref> [[Erich Koch]] ble dømt til døden av en polsk domstol, dommen ble etter hvert omgjort til livsvarig og han døde i 1986 som den siste [[gauleiter]] fra nazitiden.

[[Kurt Daluege]], sjef for Ordnungspolizei til 1942, ble utlevert til Tsjekkoslovakia og dømt og henrettet der for sin forbrytelser i landet. [[Friedrich Jeckeln]] ble tatt til fange av Sovjetiske styrker, dømt og hengt i sentrum av [[Riga]] foran flere tusen tilskuere.<ref name="Bennett" /> [[Jürgen Stroop]] ble utlevert til Polen, dømt for utslettelsen av Warszawagettoen og andre massedrap, og hengt i Warszawa i 1952.<ref name="Patin" /> [[Vojtech Tuka]] ble dømt til døden i Tsjekkoslovakia i 1946.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1994-006-30A, Kiew, Alfred Rosenberg.jpg|miniatyr|Erich Koch var ''Reichskommissar'' (sivil administrator) for [[Reichskommissariat Ukraina]]. Han ble i Polen dømt til døden og satt i fengsel til han døde i 1986. Her til høyre sammen med [[Alfred Rosenberg]]. Rosenberg var nazistenes sjefsideolog og en av hovedmennene bak invasjonen av Sovjetunionen. Rosenberg ble dømt og hengt i Nürnberg. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1994-006-30A / CC-BY-SA 3.0 }}]]
[[Adolf Eichmann]] ble kidnappet fra sitt skjulested i Argentina og stilt for retten i Israel i 1961. Rettssaken ble en internasjonal begivenhet og ofrene for nazistenes utryddelsespolitikk var i sentrum i rettssalen. Frankrike fikk [[Klaus Barbie]] utlevert fra Bolivia og stilte ham for retten for deportasjon av over 800 jøder. Saken mot Barbie satte på dagsorden Frankrikes samarbeid med nazistene.<ref name="Goda" />

I Nederland ble 16&nbsp;000 lokale medhjelpere stilt for retten fra rett etter krigen til 1951 og de fleste ble dømt.<ref name="Spiegel" />

====Tyske domstoler====
Den første store saken under tysk lov var [[Ulm]]-Einsatzgruppe-prosessen i 1958 og vakte stor oppsikt i [[Vest-Tyskland]]. Ti Gestapo-menn fra [[Tilsit]]-kommandoen ble tiltalt for drap på over 5000 jøder i Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/landmark-trial-pushed-germany-to-tackle-nazi-past/a-3349537|tittel=Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past {{!}} DW {{!}} 20.05.2008|besøksdato=2018-10-14|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> Saken viste at nazistenes forbrytelser i Øst-Europa ikke var skikkelig etterforsket. [[Konrad Adenauer]] sørget for å opprette «sentralkontoret for etterforskning av nazistenes forbrytelser» ([[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]]) i Ludwigsburg.<ref>{{Kilde avis|tittel=The last Nazi hunters|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/2017/aug/31/the-last-nazi-hunters|besøksdato=2018-10-14|etternavn=Kinstler|fornavn=Linda|dato=2017-08-31|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>

I 1963-1965 gjennomførte vesttyske myndigheter sin egne Auschwitz-rettssaker i Frankfurt (også kalt Frankfurt-prosessen), trolig den viktigste i Tyskland etter krigen. Tysk lov krevde at både selve drapshandlingen og intensjon («blodtørst») måtte bevises for å dømme noen for [[mord]]. Mord måtte inngå i tiltalen fordi mindre alvorlige forbrytelser hadde en foreldelse på 10 år og tyske myndigheter la til grunn straffeloven av 1871 som gjaldt da forbrytelsene ble begått. Fordi personell i Auschwitz handlet i henhold til regler og ordrer som i seg selv var onde, måtte «blodtørst» bevises utover SS-standard.<ref name="Goda" /> [[Johan Vogt]] bemerket at mange av funksjonærene fra Auschwitz fremsto som skikkelige og «brave» borgere som var overrasket over at de ble trukket for retten: «Vi alle gjorde intet annet enn vår plikt, selv om det ofte falt oss tungt og selv om det gjorde oss fortvilt.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan  | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side = 14}}</ref> 

SS-offiseren [[Karl Wolff]] var adjutant for Himmler. Han unngikk rettssak i Nürnberg og opptrådte der bare som vitne blant annet i saken mot Oswald Pohl. Han ble i Vest-Tyskland i 1964 dømt til 15 års fengsel og slapp ut etter fem.<ref name="urn.nb.no"/><ref>Von Lingen, K. (2008). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcn004 Conspiracy of Silence: How the “Old Boys” of American Intelligence Shielded SS General Karl Wolff from Prosecution]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 22(1), 74–109.</ref> [[Wilhelm Koppe]], SS-sjef i Warthegau og Generalguvernmentet, gjorde etter krigen karriere under nytt navn før han ble avslørt i 1960-årene og tiltalt for medvirkning til {{formatnum:145000}} mord. Rettssaken ble avlyst på grunn av Koppes helse.<ref name="Kershaw1998" />

[[Franz Stangl]] rømte til Brasil via Syria og ble utlevert til Tyskland i 1967 og dømt for {{formatnum:400000}} mord i Treblinka. I retten fremstilte Stangl seg som en som bare utførte ordrer og skjøv ansvaret for massemord over på andre. Han ble dømt til livsvarig fengsel og døde i varetekt før dommen var rettskraftig.<ref>Schilling, D. G. (1996). The Dead End of Demonizing: Dealing with the Perpetrators in Teaching the Holocaust. I ''New Perspectives on the Holocaust: A Guide for Teachers and Scholars'', s. 196. New York University Press.</ref><ref>Sereny, G. (1974). ''Into That Darkness: from Mercy Killing to Mass Murder, a Study of Franz Stangl, the Commandant of Treblinka.'' Random House.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vor 50 Jahren - Die Auslieferung von KZ-Kommandant Franz Stangl|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-50-jahren-die-auslieferung-von-kz-kommandant-franz.871.de.html?dram:article_id=389155|besøksdato=2018-11-11|språk=de-DE}}</ref>

[[Viktors Arājs]] forsvant på uforklarlig vis fra vesttysk fangenskap i 1949. Det ble ikke gjort noe forsøk på oppspore ham før han ble arrestert i Frankfurt i 1975 og dømt i 1979 for medvirkning til {{formatnum:13000}} drap.<ref>Eglitis, D. S. (2018). [https://doi.org/10.1080/01629778.2018.1469838 Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police]. ''Journal of Baltic Studies'', 49:2, 271-273.</ref> 

I 2016 ble [[Oskar Gröning]] (da 94 år gammel) dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} mennesker, de fleste ungarske jøder, i Auschwitz.<ref>{{Kilde avis|tittel=Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/wissen/geschichte/2015-04/auschwitz-oskar-groening-lueneburg-verhandlungstag-zwei|besøksdato=2017-06-17|dato=2015-04-22|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2016-11/bundesgerichtshof-oskar-groening-urteil-ns-massenmord|besøksdato=2017-06-18|dato=2016-11-28|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>

====Norge====
I [[Det norske landssvikoppgjøret|det norske rettsoppgjøret etter krigens slutt]] var [[Vidkun Quisling]] den eneste nordmann som ble tiltalt for medvirkning til drap.<ref>{{Kilde avis|tittel=Var jødene likevel mindre verdt?|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Harper|fornavn=Christopher|dato=20. november 2011|side=|sitat=}}</ref> Oppgjøret omhandlet bare hendelser i Norge og for eksempel frontkjempernes handlinger i andre land ble ikke berørt.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 24</ref> Andre ble tiltalt bare for medvirkning til deportasjonene. [[Wilhelm Wagner]] var den eneste som ble funnet skyldig i forsettlig medvirkning til drap.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 6.</ref> De norske jødene ble internert og arrestert av norsk politi og ingen norske politifolk ble dømt for dette. [[Knut Rød]] i statspolitiet var ansvarlig for koordinering av aksjonen mot jødene i Oslo og [[Aker]], og han ble frifunnet basert på en samlet vurdering av Røds innsats.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 25-32.</ref> [[Hellmuth Reinhard]], Gestapo-sjef i Norge, ble i 1960-årene av en tysk domstol funnet skyldig i deportasjonene fra Norge, men punktet var foreldet etter tysk strafferett.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 20, 49-50.</ref>