Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Krigsøkonomien - krig på kreditt ====
[[Fil:Women workers with shells in Chilwell filling factory 1917 IWM Q 30040.jpg|miniatyr|Britiske kvinner i fabrikk for artillerigranater {{Byline|Horace Nicholls}}]]
[[Fil:Helft uns siegen.jpg|miniatyr|Tysk plakat for å få innbyggerne til å kjøpe [[obligasjon|krigsobligasjoner]], teksten er «Hjelp oss å vinne - kjøp krigsobligasjoner» {{Byline|Fritz Erler (1868–1940)}}]]
[[Fil:Emprunt National 1918.jpg|miniatyr|Reklame for krigslån, fra den franske banken Crédit Lyonnais]]

De sentrale problemene med krigsøkonomien for alle krigførende land var reguleringen av forholdet mellom staten og næringslivet; unngå streiker, utvidelse av rustningsproduksjonen, sikring av befolkningens konsumpsjon og finansiering av krigen. De økonomiske ressursene for sentralmaktene og ententemaktene var ulike allerede ved utbruddet av krigen. Sentralmaktenes befolkning var bare 46 % av ententemaktenes og deres produksjon 61 % av ententens.<ref name="Kriegswirtschaft">Hans-Peter Ullmann: ''Kriegswirtschaft.'' I: Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 220 ff.; Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 553, 627, 646 f., 797 f.; Becker, Krumeich: ''Der große Krieg. Deutschland und Frankreich 1914–1918.'' 2010, s. 147 ff.</ref> Mens mange europeiske ledere og bankmenn (som [[Jan Gotlib Bloch]]) før krigen anså at finansiering av en eventuell konflikt ville være den store utfordringen, viste det seg raskt at problemet lå i landenes ressurser (mat- og industriproduksjon osv).<ref>Strachan 2001, s. 815–816</ref> Ved krigsutbruddet stengte flere internasjonale børser, [[London Stock Exchange]] åpnet ikke før i januar 1915, mens [[New York-børsen|New York Stock Exchange]] åpnet igjen 15. desember 1914.<ref>Strachan 2001, s. 821, 825–826</ref>