Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Klimaendringer og oljestans ===
Etter årtusenskiftet har det vokst fram en økende forståelse av en pågående [[global oppvarming]] og av at tiltak er nødvendig for å redusere effektene av denne.
En internasjonal klimaavtale, [[Parisavtalen]], ble inngått i 2015, med mål om å begrense gjennomsnittlig temperaturøkning til 1,5 grader C.  
[[FNs klimapanel]] la i 2018 fram en spesialrapport om klimaendringene, med en konklusjon om at menneskeskapte utslipp av [[klimagass]]er er en viktig årsak til 
oppvarmingen. I 2021 publiserte [[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) en rapport som slo fast at for å kunne nå 
målene i Parisavtalen, må verden umiddelbart å slutte å investere i nye kilder for utvinning av fossil energi.  
Også i Norge tok mange til orde for å innføre en stans i petroleumsvirksomheten, en «oljestans».  

Disse rapportene bidro til at det var bred politisk enighet om at en omstilling fra petroleumsvirksomheten mot en mer naturvennlig næringsvirksomhet var nødvendig, men det 
var stor uenighet om virkemidler og tempo i denne omstillingen. «Det grønne skiftet» ble et ofte brukt politisk slagord.  

Holdningsendringen påvirket også 
petroleumsselskapene:  Equinor har annonsert at halvparten av investeringene i 2030 skal være innen fornybar energi.  
Selskapet har også satt seg som mål å redusere utslipp av CO2 med 40 % innen 2030 og med nær null utslipp i 2050.  En viktig driver for
dette er CO2-avgiften.<ref name=SA211018>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Slik vil Equinor kutte 10 % av Norges CO2-utslipp  |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=18. oktober 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref> 
Elektrifisering av plattformer blir framholdt som er et viktig tiltak for å nå målet. Dette tiltaket er imidlertid kontroversielt, fordi strømproduksjon til lands har 
mange uheldige effekter på naturen og fordi elektrifisering kan føre til at gassen bare blir brent et annet sted, også der uten karbonlagring.

Før stortingsvalget høsten 2021 vedtok landsstyret i Miljøpartiet De Grønne at partiet ikke skulle støtte en regjering som fortsatte leting og utbygging i 
petroleumssektoren.<ref name=SA210531>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=MDG har vedtatt ultimatum: Nekter å støtte oljeregjering  |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. mai 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>
Partiet krevde full stans i leting, all ny utbygging og i alle utvidelser i eksisterende felt.  Andre parti var mindre kategoriske, men også Venstre, SV og Rødt gikk til valg 
med en politikk for å stanse leting etter olje og gass.  

Stortingsvalget førte til skifte av regjering, og [[Jonas Gahr Støre]] tok i oktober over som statsminister i en regjering fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.  
I bytte mot å støtte budsjettet til den nye regjeringen, fikk SV gjennomslag for at det i 2022 ikke skal gjennomføres en 26. konsesjonsrunde.