Redigerer Wolfhart Pannenberg (avsnitt)

=== Gudsbegrep ===
Læren om Gud, hhv. hans selvåpenbaring i Jesus Kristus (1 Kor 3,11), er selv teologiens gjenstand (objekt).<ref>{{Kilde bok|etternavn=Pannenberg|fornavn=Wolfhart |utgivelsesår=1988|tittel=Systematische Theologie (b. I)|forlag= Vandenhoeck & Ruprecht|side=72}}</ref>
Oppstandelsen og Jesus-historien gir gudstanken et bibelsk innhold og en historisk konkretisering som overstiger enhver abstrakt [[filosofi]]sk gudslære: Verdens skaper blir i Jesus Kristus nærværende og åpenbar for menneskene. 
Pannenberg bestemmer Gud [[Nomial definisjon|nominalt]] til «die eine, alles umfassende und alles bestimmende Macht» (den ene, altomfattende og altbestemmende makt).<ref>{{Kilde bok|etternavn=Pannenberg|fornavn=Wolfhart |utgivelsesår=1988|tittel=Systematische Theologie (b. I)|forlag= Vandenhoeck & Ruprecht|side=207}}</ref> Forskjellen mellom Pannenberg og Hegel er tydelig. Hos Hegel er åndens selvutfoldelse en ren nødvendighet (forsynet er egentlig [[Sekularisering|sekularisert]]), mens hos Pannenberg understrekes den bibelske frihet og historiens kontingens.

Pannenberg understreker kontinuiteten mellom Abrahams, Isaks og Jakobs Gud ([[Det gamle testamente]]s Gud) og Jesu Gud. Jesu forhold til sin far er utgangspunktet for Pannenbergs forståelse av Gud som [[Treenighetslæren|treenig]] (''trinitet''). Denne relasjonen er grunnleggende for å forstå treenigheten som tre [[Person (teologi)|personer]] og samtidig som én. Gjensidighet i relasjonen definerer både mangfoldet (personene) og enheten (vesen): Uten Faderen er ikke Sønnen sønn og uten Sønnen er ikke Faderen far. Den hellige ånd er gjensidighetens vesen, samtidig som han er en person. Gud er den ene Gud som handler og er den levende Gud i Faderens, Sønnens og Åndens fellesskap.