Redigerer William Wallace (avsnitt)

== Tilfangetagelse og henrettelse ==
[[Fil:William Wallace memorial plaque.jpg|frame|Denne minneplakett står nært stedet for Wallaces henrettelse.]]
Wallaces siste militære aksjon skjedde ved [[Earnside]] i september 1304. Kong Edward I var besatt av å få Wallace eliminert. Han hadde kostet penger, mannskap, materiell og hans fortsatt eksistens var en vedvarende ydmykelse. Alle de betydningsfulle skotske lederne hadde underkastet seg den engelske kongen, unntatt Wallace. Det ble gitt ordre om at John Stewart, [[John de Souldes]] og [[Ingram de Unfraville]] ikke ville være under kongens beskyttelse om ikke Wallace ble gitt opp. Også [[John Comyn (røde)|John Comyn]], [[Alexander Lindsay]], og [[David Graham]] ble beordret til å fremskaffe Wallace innen tyve dager etter julaften og overgi ham til den engelske kongen. 

I slutten av 1304 var Wallaces dager talte, men han unngikk å bli tatt til fange inntil 5. august 1305. Prisen på hans hode ble satt til 300 merker og det var en betydelig sum for folk flest, men til deres ære var det ingen som innløste den. Wallace var en fredløs som skjulte seg i huler og skogsområder med kun en håndfull trofaste ved sin side mens nettet om ham ble strammet tettere.

Den historiske rollen som [[quisling]] falt på en adelsmann, [[John de Menteith]], en skotsk baron i [[Dumbarton]], et medlem av [[Huset Stewart]], hadde gått fra å være en opprør til en [[vasall]] av den engelske kongen. Mytene vil ha det til at det var Jack Short, en av Wallaces egne menn, som forrådte ham til Menteith, men i engelske opptegnelser er det kun listet 40 merker til en «spion» for å ha gjenkjent Wallace. Den [[3. august]] ble Wallace lurt til et isolert hus i skogen utenfor nåværende [[Robroyston]] og overmannet. Han ble ført til [[Dumbarton Castle]] (hvor hans berømte sverd ble oppbevart i 600 år), og de menn som hadde pågrepet ham mottok 100 merker. For Menteiths andel mottok han 151 pund og fikk bevilget landområder. Fra Dumbarton ble Wallace ført i jern til [[Carlisle]] og derfra ført på en 17 dagers triumfferd sørover og vist fram i hver eneste by inntil fangetransporten var framme i [[London]].

=== Anklaget ===
I [[Westminster Hall]] ble han kronet med krans av eikeblader for å fortelle at han var «en konge av tyver» og den 23. august 1305 ble han formelt anklaget for forræderi, foruten mord, plyndring og ødeleggelser av eiendommer, brannstifting, helligbrøde, massakre, og «uhyggelige uhyrligheter» av alle typer. Det var ikke en rettssak slik nåtiden kjenner det, men det synes som om Wallace sa seg enig de fleste anklagene unntatt forræderi:

«Jeg kan ikke være en forræder for jeg har aldri gitt Ham min troskap. Han var aldri mitt overhode, Han mottok aldri min ed, og så lenge det er liv i denne forfulgte kroppen, vil Han heller aldri motta den. Til de andre punktene som jeg er anklaget av, jeg frivillig innrømmer dem alle». 

Offisielt var den fraværende [[John Balliol]] Wallaces konge, men Wallace ble uansett erklært for skyldig og dømt til døden ved [[hengning, trekking og kvartering]].

Den 23. august 1305 etter rettssaken ble Wallace fjernet fra rettssalen, kledd naken og slept av hester til [[Smithfield (London)|Smithfield]] Market, hvor han ble [[Hengning, trekking og kvartering|hengt, trukket og kvartert]]. Hodet ble plassert på en stake ved London Bridge hvor han senere fikk selskap av broren John Wallace og sir Simon Fraser. Hans lemmer ble vist fram til folk, hver for seg, i [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]], [[Berwick]], [[Stirling]] og [[Perth, Skottland|Perth]].

En minneplakett står på veggen av [[St. Bartholomews hospital]] nær stedet av hans avrettelse i Smithfield. Skotske patrioter og andre interesserte besøker ofte stedet og legger blomster der.

=== Symbolet ===
Edvard I av England mente å fjerne et problem, men isteden skapte han en martyr. William Wallace ble et symbol for skottene og hans død inspirerte dem til ytterligere innsats mot engelskmennene.

Majoriteten av den skotske adelsstanden var av normannisk bakgrunn, og mange av dem eide eiendommer på begge sider av grensen Skottland-England, og var ofte også strategisk inngiftet i innflytelsesrike engelske familier. Wallace var andre sønn av en ridder av lavere grad, uten egne eiendommer. Hva som skiller Wallace fra det skotske adelen var at han var en sann patriot som sannsynligvis trodde helt og fast på skotsk uavhengighet, og han nektet standhaftig å bøye seg for den engelske kongen. Han kjempet ikke for egne fordeler, slik Comyn eller Bruce gjorde, men for Skottlands legitime konge.

=== I litteratur og på film ===
En betydelig mengde historiske verk er skrevet om Wallace, men de mange populære fortellinger er stort sett basert på den heroiske diktet til [[Blind Harry]] fra 1400-tallet. Historikere er enten uenige i store deler av det episke diktet eller avviser alt.

Diktet «Barns of Ayr» beskriver en hendelse da 360 skotske adelsmenn, ledet av Wallaces onkel, sir Ranald Craufurd, ble omringet av engelskmennene ved en konferanse. Etter at alle hadde passert gjennom en trang passasje kom et rep ned og rundt halsen hans og hengte ham. I virkeligheten har dette aldri skjedd. Blind Harry feiltolket en linje fra et tidligere dikt om Robert Bruce. Hendelsen blir likevel benyttet i filmen ''[[Braveheart]]''.

På 1800-tallet skrev sir [[Walter Scott]] om Wallace i boken ''Exploits and Death of William Wallace, the ‘Hero of Scotland’'' og [[Jane Porter]] skrev en romantisk versjon av Wallace-legenden i ''The Scottish Chiefs'' i 1810.

[[Nigel Tranter]] forfattet en roman ved tittelen ''The Wallace'', publisert i 1996. Historikerne har vurderte den til å være betydelig mer sannferdig enn tidligere litterære forsøk.

Det mest kjente beskrivelsen av William Wallaces liv er den amerikanske filmen fra 1995, ''Braveheart'', regissert av hovedrolleinnehaver [[Mel Gibson]], og skrevet av [[Randall Wallace]]. Filmen har blitt kritisert for betydelige historiske feil, men var en suksess kommersielt og hos kritikerne, og den vant fem [[Oscar]]-priser.

=== 700-årsminnet for Wallaces henrettelse ===
Da man markerte 700-årsminnet hadde en del skotske [[Den katolske kirke|katolikker]] i flere år arbeidet for å få åpnet en [[helligkåring]]ssak for Wallace. Det ble pekt på likheter mellom Wallace og [[Jeanne d’Arc]], som ble helligkåret i 1920. Kardinal [[Thomas Winning]] hadde sympati for dette, men det ble påpekt at det er et krav for en helligkåringssak at det finnes en religiøs kult omkring personen, det vil si at det finnes en del personer som ærer ham som helgen uten at det ligger politiske motiver bak. Dette har man ikke kunnet påvise i forbindelse med Wallace, og så langt er det derfor ikke startet noen formell granskning.

I 2005 var 700 år siden Wallace ble henrettet, hans sverd ble stilt ut på en utstilling i [[New York]] under feiringen av [[Tartan Week]]. Det var første gang det 2,5&nbsp;kg tunge sverdet forlot Skottland. At en del historikere tviler på at det i virkeligheten er Wallaces sverd betyr nok mindre. Historie er hva man gjør den til.

En symbolsk begravelse med en tom kiste ble holdt i Smithfield, London, på stedet for hans henrettelse. Mens 300 mennesker var til stede og at minst tre ganger så mange forgjeves forsøkte å få billetter demonstrerte betydningen av Wallaces symbolverdi.