Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== 1800-tallet ==
Tidlig på 1800-tallet ble deler av Wales sterkt preget av industrialiseringen. Jernverk ble reist i South Wales, fra sør mot [[Brecon Beacons]], særlig rundt den nye byen [[Merthyr Tydfil]], med jernproduksjon som senere spredde seg vestover til innlandet i [[Neath]] og [[Swansea]] hvor steinkull allerede ble utvunnet. Fra [[1840-tallet]] spredde kullgruvene til dalene i [[Aberdare]] og [[Rhondda]].<ref>Williams G. A.: ''When was Wales?'', s. 183</ref> Dette førte igjen til hurtig befolkningsvekst i disse områdene.<ref name="Williams174"/>

[[Fil:RebeccaRiots.gif|thumb|right|300px|En tolkning av Rebeccaopprørene, ''Illustrated London News'' 1843]] 
De sosiale effektene av industrialiseringen førte til bitre sosiale konflikter mellom walisiske arbeiderne og de overveiende engelske eierne. I løpet av 1830-tallet var det to bevæpnede opprør, et i Merthyr Tydfil i [[1831]],<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 366-7</ref> og [[Chartistbevegelsen|chartistopprøret]] i [[Newport]] i [[1839]], ledet av [[John Frost (Chartist)|John Frost]].<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', s. 377</ref> [[Rebeccaopprørene]], som skjedde mellom [[1839]] og [[1844]] i [[South Wales]] og [[Mid Wales]] hadde sin opprinnelse på landet. De var en protest ikke bare mot de høye tollavgiftene som måtte bli betalt ved de lokale bomveiene, men også mot tap av jordbruksland.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', ss. 378-382</ref>

Delvis som et resultat av disse forstyrrelsene ble en regjeringsoppnevnt undersøkelse utført om forfatningen på utdannelsesystemet i Wales. Undersøkelsen ble gjennomført av tre engelske kommisjonærer som ikke talte eller forsto ett ord walisisk og måtte stole på hva vitner fortalte, mange av dem angelikanske prester. Deres rapport, utgitt i [[1847]] som «Rapporter fra kommisjonærene av undersøkelsen på forfatningen av utdannelsen i Wales», konkluderte at walisere var uvitende, late og umoralske, og det var på grunn av walisisk språk og walisisk frikirkebevegelse. Dette skapte en rasende reaksjon i Wales hvor denne affæren ble kalt for «[[Blåbøkenes forræderi]]»<ref>''Treachery of the Blue Books'', se Davies, J.: ''A history of Wales'', ss. 390-391</ref>

[[Fil:David Lloyd George.jpg|thumb|David Lloyd George]]
[[Sosialismen]] fikk raskt grobunn i industriområdene i sørlige Wales i den siste delen av århundret, fulgt av den økende politiseringen av den religiøse, nonkonformistiske frikirkebevegelsen. Den første parlamentsmedlemmet for [[Labour Party]] – Arbeiderpartiet, [[Keir Hardie]], ble valgt som juniormedlem av den walisiske valgkretsen [[Merthyr Tydfil]] og [[Aberdare]] i [[1900]].<ref>Morgan, K. O.: ''Rebirth of a nation'', ss. 46-47</ref> Som med mange andre europeiske nasjoner begynte de første bevegelsene for nasjonal selvstendighet på 1880- og 1890-tallet med dannelsen av ''[[Cymru Fydd]]'', ledet av politikere fra [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale parti]] som [[T. E. Ellis]] og [[David Lloyd George]].<ref>Morgan, K. O.: ''Rebirth of a nation'', ss. 113-118</ref>

En annen bevegelse som fikk økt omfang i løpet av 1880-tallet var kampanjen for [[Statskirke|atskillelse av kirke og stat]]. Mange følte at siden Wales nå var hovedsakelig nonkonformaistisk i religion var det upassende at Den engelske kirke skulle være den offisielle kirke i Wales. Kampanjen fortsatte ut århundret og inn i det nye, og med den kom ''Forordningen om den walisiske kirke'' i [[1914]], men som ikke kom i kraft før i [[1920]], etter at [[den første verdenskrig]] var avsluttet.<ref>Morgan, K. O.: ''Rebirth of a nation'', s. 183</ref>

1800-tallet førte med seg en enorm utvidelse av befolkningen da Wales, som resten av Storbritannia, hadde høy fødselsrate. I 1801 levde det noe over 587 000 mennesker i Wales, mens det ved 1901 hadde økt til over 2 012 000.<ref>[http://www.statistics.gov.uk/census2001/bicentenary/pdfs/wales.pdf 200 years of the Census in...WALES] '''[[Office for National Statistics]]</ref> Den mest betydelige befolkningsøkningen skjedde i industriområdene – [[Denbighshire (historisk)|Denbighshire]], [[Flintshire (historisk)|Flintshire]], [[Monmouthshire (historisk)|Monmouthshire]] og [[Glamorganshire]]. Århundet opplevde en overgang fra et samfunn hovedsakelig preget av jordbruk (rundt 80 prosent levde utenfor urbane områder i 1800) til å bli et hovedsakelig urbanisert, industrialisert samfunn (i 1911 levde kun rundt 20 prosent utenfor urbane områder).