Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

===Kirkerommet===
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen interior wide portrait.jpg|thumb|Interiør{{byline|Ib Rasmussen}}]]Kirkerommet opptar størstedelen av bygningen. Bare sakristiet og den ytterste delen av vestarmen er skilt fra. På grunn av utbyggingene mellom korsarmene dannes det et stort kvadratisk midtskip, mens koret og tverrskipsarmene er relativt korte. De fire søylene markerer hvor korsarmene krysser hverandre. Koret er forlenget en drøy meter ut i midtskipet og hevet fire trinn over dette. [[Korskranken]] er av tre, med firkantede balustre av tre og befolket av seks englefigurer utført av [[Erich Warnheim]].

Etter utskiftingen av det midlertidige alteret og den midlertidige prekestolen i henholdsvis 1732 og 1773 er det ikke endret avgjørende på kirkens interiør, annet enn når det gjelder stoler og pulpiturer.

Hele rommet er overhvelvet med i alt 12 krysshvelv. Den kvadratiske hovedhvelvingen hviler på de fire søylene. De fire utbygningene har også kvadratiske hvelv, mens korsarmene har hver to rektangulære hvelv – vestarmen imidlertid kun ét, da resten ikke inngår i rommet. Hvelvene hviler på pilastre i toskansk orden. Der hvelvenes ribber møter pilastrene, er de utsmykket med stukkaturarbeider av Christian Nerger. I midthvelvets toppkryss er det også stukkaturutsmykking i form av [[riksvåpen]]et og Christian Vs [[monogram]]. Hvelvkappene er utsmykket med forgylte trestjerner, noe som har vært alminnelig i de gamle københavnske kirker, men de er forsvunnet i de fleste av dem.

I forbindelse med arkitekt [[Hans Jørgen Holm]]s restaurering av kirken rundt 1890, mente han at det var behov for mer stukkaturutsmykking, og han lot billedhuggeren [[H. Chr. Petersen]] utføre noen englebarn i skyformasjoner til toppkrysset i korets hvelv. Nergers stukkarbeider måtte fornyes ved restaureringen og i 1955 ble Holms tilføyelser fjernet igjen.

Kirkens indre har gjennomgått reparasjoner i 1744 og 1772, som ikke har medført merkbare endringer, uten at man allikevel kjenner til detaljene ved disse arbeidene. Ved en større istandsetting i 1815-18 ble bl.a. steingulvet erstattet av et plankegulv. I 1849-53 ble det reparert igjen og ved denne anledningen ble det innredet et likkapell i Mellers krypt (se nedenfor). 
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen porch.jpg|thumb|left|Våpenhuset{{byline|Ib Rasmussen}}]]
I 1870 fikk kirken et varmeapparat og Mellers krypt ble nå varmekjeller, mens likkapellet ble flyttet til et separat nybygg på tomten bak kirken. [[N.S. Nebelong]] foresto dette arbeidet. Varmesystemet fungerte åpenbart ikke tilfredsstillende, for i 1889 ble det lagt om og i den forbindelse ble det støpt et nytt betonggulv som underlag for varmerørene under plankegulvet. Varmesystemet ble skiftet ut igjen i 1916-17.

Rundt 1950 oppdaget man at midthvelvingen var revnet og pusset var begynt å falle ned. Undersøkelser viste at hele konstruksjonen var blitt ustabil, kanskje på grunn av [[andre verdenskrig|krigens]] bombeeksplosjoner, kanskje på grunn av den økte [[trafikk]]en, men den sumpede grunnen, som kirken ble bygget på, har aldri vært helt stabil. I 1954-57 ble hvelvingene sikret med en [[betong]]konstruksjon anbrakt på loftet. Revnene ble utfylt ved injeksjon under [[Hydraulikk|hydraulisk]] trykk.

====Vestre korsarm====
Den vestre korsarmen, som understøtter tårnet, fungerer som kirkens hovedinngang. Nord- og sørportalene brukes sjelden. Mellom de tykke veggene, som bærer tårnet, dannes et våpenhus, som er atskilt fra kirkerommet med to sett dører. Våpenhuset er meget enkelt innredet med en benk på den ene siden og tre gamle pengeblokker på den andre. På begge sider er det rundbuede åpninger med trapper opp til hhv. [[dåp]]sventeværelset (nordsiden) og tårntrappen (sørsiden). Lokalet er bare opplyst av det halvsirkelformede vinduet over inngangsdøren.

Frem til 1881 var det en trapp i våpenhuset, som førte opp til et [[organist]]rom over. I 1890 ble rommet nedlagt for at man skulle kunne lage en tønnehvelving i våpenhuset for å få lys inn gjennom vinduer over portalen. I 1956 ble hvelvingen tatt ned og erstattet av det flate loftet man ser i dag. Organistrommet kunne derfor oppstå igjen, men nå med inngang fra tårntrappen.

På hver side av våpenhuset er det innredet et gravrom. Det nordlige ble i 1845 omgjort til likkapell, og i 1870 til varmekjeller. Det sørlige overtok funksjonen som likkapell i 1933, da Nebelongs ovennevnte kapell måtte nedlegges.