Redigerer Vladimir Vernadskij (avsnitt)

==== Miljøspørsmål ====
Vernadskij mente at menneskene først og fremst utgjør en av mange deler av et kretsløp med fysiske og kjemiske interaksjoner og transformeringer. Etter hans mening har menneskene et ansvar for å gjøre det som er til beste for planeten og for dem selv. Fra 1960-årene av oppstod en miljøbevegelse i Sovjetunionen som benyttet Vernadskijs autoritative stilling som grunnlag. Samtidig hadde sovjetmyndighetene en grunnleggende vitenskaps- og fremskrittsoptimisme, med tro på materiell fremgang og industrireisning, noe man også kunne finne støtte for i Vernadskijs tenkning.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

I sine siste leveår var Vernadskij opptatt av hvordan menneskeheten forvandler biosfæren til en ny sfære, som han ga navnet ''noosfæren''. Han mente at menneskene var blitt dominerende over alle andre livsformer, der menneskenes hensikter og ønsker omformer biosfærens kjemiske struktur. I sine nedtegnelser skriver han: «Menneskene hugger ned skoger og marker [..] endrer jordens overflate, produserer utallige nye fysiske og kjemiske prosesser som aldri før har eksistert i biosfæren, uten at dette er bevisste handlinger. I noosfæren må det være grunnleggende at disse reguleringsfunksjonene er noe som menneskene tar seg av.» Vernadskij døde før han kunne gå nærmere inn på disse problemstillingene.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}} Spesielt har den franske filosofen, geologen, paleontologen, fysikeren, antropologen  og jesuittpateren [[Pierre Teilhard de Chardin]] (1881–1955) utviklet denne anskuelsen videre.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|Pierre Teilhard de Chardin|Pierre Teilhard de Chardin}}</ref> Chardin snakket om «sfæren av den menneskelige tanke», til forskjell fra de sfærene som har sin opprinnelse i naturen (som atmosfæren, biosfæren, hydrosfæren). Noosfæren ble beskrevet som det tredje trinn i jordens utvikling, etter geosfæren og biosfæren.<ref>Hofstad, Knut: {{snl|noosfæren|Noosfæren}}</ref>