Redigerer Vivallen (avsnitt)

== Etnisitet ==
Da Gustaf Hallström analyserte funnene fra Vivallen, konkluderte han - til tross for funn av typisk samiske gjenstander - at gravplassen hadde blitt opprettet av en koloni av svensker som bodde på stedet for å drive handel.<ref>{{kilde artikkel   | tittel = Gravfältet på Vivallen i Funäsdalen | år = 1944  | verk = Heimbygdas tidskrift | utgivelsessted = Östersund | side = 305–344 | fornavn =Gustaf | etternavn = Hallström}}
</ref><ref name="IZ4">{{kilde bok |etternavn=Zachrisson |fornavn=Inger  |medforfatter= |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side= 76–80 |kapittel=Vad förtäljer gravarna?}}</ref>

Etter de nye utgravningene i 1980-årene mente Inger Zachrisson at gravfeltet må ha blitt anlagt av samer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sørsamisk historie : ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630-1900|etternavn=Haarstad|fornavn=Kjell|utgiver=Tapir|år=1992|isbn=8251911141|side=51|url=https://www.nb.no/items/e6eaeef7f7f11ba08af98f8eef1705fc?page=51}}</ref> Å begrave sine døde ubrente under flat mark har vært en tradisjonell samisk gravskikk. Svøpningen i [[bark]] er også karakteristisk for samiske graver, særlig fra [[jernalderen]] og utover. Mangfoldet i gjenstander fra det vestlige og det sørlige Skandinavia og fra områder lenger øst tilsvarer også det som er funnet på samiske offersteder fra samme tidsperiode. Pilspissene er av en type som generelt anses for å være samisk.<ref name="IZ4"/> Zachrisson har også anført at samene må ha hatt tilhold i områdene [[Jämtland]] og [[Härjedalen]] sammenhengende siden 800-tallet, og kanskje også tidligere enn dette.<ref>{{Kilde bok|tittel=Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996|etternavn=Jünge|fornavn=Åke|utgiver=Dokumentarforlaget|år=1996|isbn=8299277523|sider=94-95|url=https://www.nb.no/items/b1625a7b1b4a87004c3d7cbb8999d588?page=93}}</ref> Vivallen ligger ikke langt fra den norske grensen, og ca. 5 mil fra [[Røros]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Sørsamene - et utfolk i sør|avis=Levanger-Avisa|dato=15. februar 1990|url=https://www.nb.no/items/10173c888e7a317203199e1917e4b86d?page=7|etternavn=Jünge|fornavn=Åke}}</ref> hvilket har medført at konklusjonene til Zachrisson har fått betydning for hvordan man historisk betrakter samenes bosetningsmønster.<ref>{{Kilde avis|tittel=Samer eit urfolk i Midt-Noreg?|avis=Innherreds Folkeblad Verdalingen|dato=27. januar 1989|etternavn=Jünge|fornavn=Åke|url=https://www.nb.no/items/7e06156a9eb3aea8aa0d4d4ea56b368c?page=9}}</ref> Tidligere har man basert seg på den såkalte ''framrykkingsteorien'' som går ut på at samer innvandret til Sør-Norge nordfra på 1700-tallet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/heimen/2017/02/_om_framstillinga_av_soersamar_itroendelagshistorie|tittel=Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie|forfattere=Leiv Sem|boktittel=Heimen 02 / 2017}}</ref> og funnene i Vivallen satte alvorlige brister i denne teorien. Hypotesen om samenes sammenhengende tilstedeværelse i Sør-Norge siden jernalderen støttes også av språkforskere.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/historie/samisk-jernalder-i-osterdalen/982506|tittel=Samisk jernalder i Østerdalen|forfattere=Lars Akerhaug|dato=14. januar 2008|forlag=forskning.no}}</ref>

Studier av det menneskelige beinmaterialet tyder på at de som ble gravlagt på Vivallen var individer av både samisk og svensk avstamning.<ref name="I&A"/>

Oppfatningen om at Vivallen er et samisk gravfelt er nå alminnelig akseptert.