Redigerer
Vitamin K
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == I 1894 rapporterte den amerikanske legen Charles Townsend om en rekke blødninger i nyfødte som ikke kunne skyldes traume, blødninger i familien eller blødersykdom blødningene gav seg i de overlevende barna. Townsend forstod ikke sykdommen fullstendig og trodde det kunne skyldes en infeksjon, men gav sykdommen navnet "Haemorrhagic Disease of the Newborn".<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=THE ANALYSIS OF MALT.|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja02106a010|url=http://dx.doi.org/10.1021/ja02106a010|dato=august 1894|fornavn=Tom|etternavn=Crossman|serie=8|bind=16|sider=559–565|issn=0002-7863|besøksdato=2019-01-25}}</ref> I tillegg til observasjonene i nyfødte, ble det observert liknende hemorragiske symptomer i en rekke eksperimenter hvor ulike dyr ble foret på reduserte dietter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The early history of vitamin K|publikasjon=The American Journal of Clinical Nutrition|doi=10.1093/ajcn/28.6.656|url=https://academic.oup.com/ajcn/article/28/6/656/4716361|dato=1975-06-01|fornavn=H. J.|etternavn=Almquist|serie=6|språk=en|bind=28|sider=656–659|issn=0002-9165|besøksdato=2019-01-25}}</ref> I 1929 ville Henrik Dam replikere et eksperiment av forskerne McFarlane, Graham og Richardson ved [[Ontario Agricultural College (OAC)]], som hadde forsket på rollen til [[kolesterol]] i [[kylling]] for.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Antihæmorrhagic Vitamin of the Chick.: Occurrence And Chemical Nature|publikasjon=Nature|doi=10.1038/135652b0|url=https://www.nature.com/articles/135652b0|dato=april 1935|fornavn=H.|etternavn=Dam|serie=3417|språk=en|bind=135|sider=652–653|issn=1476-4687|besøksdato=2019-01-25}}</ref> Forskerne som jobbet med et kyllingforprogram ved colleget, hadde fjernet alt fett fra foret ved hjelp av [[kloroform]]. Da de gav dette foret til kyllingene oppdaget de at kyllingene som fikk dette foret hadde unormale blødninger og endringer i magen og veksten til kyllingene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A deficiency disease in chicks resembling scurvy|publikasjon=Biochemical Journal|doi=10.1042/bj0281355|url=http://dx.doi.org/10.1042/bj0281355|dato=1934|fornavn=Henrik|etternavn=Dam|etternavn2=Schönheyder|fornavn2=Fritz|serie=4|bind=28|sider=1355–1359|issn=0264-6021|besøksdato=2019-01-25}}</ref> Dam oppdaget at defektene ikke var reverserbare ved a tilfore kolesterol til foret. Han skjonte at det var noe i tillegg til kolesterol som hadde blitt fjernet.<ref name=":1" /> Det var samtidig også andre forskere som Holst and Halbrook som rapporterte om liknende symptomer i kyllinger som ikke hadde grønt for i dietten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A "Scurvy-Like" Disease in Chicks|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.77.1997.354|url=http://science.sciencemag.org/content/77/1997/354|dato=1933-04-07|fornavn=Everett R.|etternavn=Halbrook|etternavn2=Holst|fornavn2=Walther F.|serie=1997|språk=en|bind=77|sider=354–354|issn=0036-8075|pmid=17794290|besøksdato=2019-01-25}}</ref> Det var [[Edward Adelbert Doisy]] som arbeidet ved [[Saint Louis University]] som gjorde mye av det viktige arbeidet som ledet til at man fant strukturen og de kjemiske egenskapene til vitamin K <ref>{{Kilde artikkel|tittel=ON THE CONSTITUTION OF VITAMIN K1|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja01876a510|url=https://doi.org/10.1021/ja01876a510|dato=1939-07-06|fornavn=D. W.|etternavn=MacCorquodale|etternavn2=Binkley|fornavn2=S. B.|etternavn3=Thayer|fornavn3=S. A.|etternavn4=Doisy|fornavn4=E. A.|serie=7|bind=61|sider=1928–1929|issn=0002-7863|besøksdato=2019-01-25}}</ref>. Dette var grunnen til at de to forskerne Dam og Doisy sammen delte [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1943 for deres arbeid med K vitaminene K1 og K2 publisert i 1939. Kunnskapen spredte seg og allerede samme året klarte flere andre laboratorier å syntetisere vitaminet<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Synthesis of Vitamin K1|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja01267a072|url=https://doi.org/10.1021/ja01267a072|dato=1939-12-01|fornavn=Louis F.|etternavn=Fieser|serie=12|bind=61|sider=3467–3475|issn=0002-7863|besøksdato=2019-01-25}}</ref> '''.''' På 40 tallet ble det oppdaget at dersom man gav bare 90 ml of [[melk]] til de nyfødte eller vitamin K3 (menadione 1 mg) innen de første 2 levedøgn forsvant blodningsrisikoen<ref name=":0" /> Den fysiologiske funksjonen til K vitamin ble ikke oppdaget før 1974 da tre laboratorier (Stenflo ''et al.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin K Dependent Modifications of Glutamic Acid Residues in Prothrombin|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.71.7.2730|url=https://www.pnas.org/content/71/7/2730|dato=1974-07-01|fornavn=Peter|etternavn=Roepstorff|etternavn2=Egan|fornavn2=William|etternavn3=Fernlund|fornavn3=Per|etternavn4=Stenflo|fornavn4=Johan|serie=7|språk=en|bind=71|sider=2730–2733|issn=0027-8424|pmid=4528109|besøksdato=2019-01-25}}</ref>, Nelsestuen ''et al.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The mode of action of vitamin K. Identification of gamma-carboxyglutamic acid as a component of prothrombin|publikasjon=The Journal of Biological Chemistry|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4214105|dato=1974-10-10|fornavn=G. L.|etternavn=Nelsestuen|etternavn2=Zytkovicz|fornavn2=T. H.|etternavn3=Howard|fornavn3=J. B.|serie=19|bind=249|sider=6347–6350|issn=0021-9258|pmid=4214105|besøksdato=2019-01-25}}</ref>, and Magnusson ''et al.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Primary structure of the vitamin K-dependent part of prothrombin|publikasjon=FEBS letters|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4472513|dato=1974-08-25|fornavn=S.|etternavn=Magnusson|etternavn2=Sottrup-Jensen|fornavn2=L.|etternavn3=Petersen|fornavn3=T. E.|etternavn4=Morris|fornavn4=H. R.|etternavn5=Dell|fornavn5=A.|serie=2|bind=44|sider=189–193|issn=0014-5793|pmid=4472513|besøksdato=2019-01-25}}</ref>) klarte å isolere den vitamin K-avhengige koagulerings faktoren prothrombin (factor II) fra kuer som hadde fått høye doser [[warfarin]]. De oppdaget at disse kuene hadde 10 glutamate (Glu) i stedet for 10 γ-carboxyglutamate (Gla) nær slutten av aminosyrerekken i prothrombin som ble funnet i de andre kuene og trakk konklusjonen at K vitamin spilte en rolle i karboxyleringsreaksjonen hvor (Gla) blir dannet av (Glu).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon