Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

=== Den sovjetiske invasjonsplanen ===
Under de pågående forhandlingene mellom Finland og Sovjetunionen i Moskva ble generalstabssjefen for Den røde armé, marskalk [[Boris Sjaposjnikov]], instruert av Stalin om å utarbeide en plan for invasjonen av Finland. Sjaposjnikov skisserte en operasjon av flere måneders varighet, der en stor del av hæren ville bli benyttet. Denne planen ble avvist av Stalin, og arbeidet ble delegert til sjefen for Leningrads Militærdistrikt, General [[Kirill Meretskov]]. Han la frem en plan som forutsatte at krigen bare skulle vare noen få uker, og at det kun skulle brukes landstyrker fra Leningrads Militærdistrikt. 

Meretskovs plan la fokuset på [[Det karelske nes]]et og dermed på [[Mannerheimlinjen]]. På dette landområdet mellom innsjøen Ladoga og Finskebukta lå den korteste veien til den finske hovedstaden [[Helsingfors]], og det var her vei- og jernbanenettet var best utbygget, med relativt få naturgitte hindringer, som for eksempel skoger.

Planen var følgende:<ref>Trotter, William R.: side 38-39</ref>

* Den 7. armé under [[komandarm av 2. klasse]] Vsevolod Jakovlev bestod av 200&nbsp;000 soldater fordelt på 10 divisjoner<ref>En sovjetisk divisjon var vanligvis på 18 000 mann, ref [http://www.historylearningsite.co.uk/winter_war_1939.htm historylearningsite.co.uk (engelsk)]</ref>, støttet av syv stridsvognbrigader og en mekanisert brigade (i alt omkring 1&nbsp;000 stridsvogner og andre kjøretøy). I tillegg var hæren støttet av blant annet seks tunge artilleriregimenter. Denne hæren skulle ved et direkte angrep på Mannerheimlinjen bryte igjennom de finske forsvarstillingene, angripe [[Vyborg|Viborg]], og deretter rykke vestover for å okkupere [[Helsingfors]].

* Den 8. armé under [[komdiv]] Ivan N. Khabarov bestod av 130&nbsp;000 mann fordelt på seks infanteridivisjoner og to stridsvognsbrigader (i alt 400 stridsvogner). Deres mål var å bryte igjennom de relativt svake finske stillingene nord for [[Ladoga]]sjøen, omgå de finske forsvarsstillingene på neset ved å rykke frem langs sjøens nordbredd, og deretter angripe Mannerheimlinjen i ryggen.

* Den 9. armé under [[komkor]] M. P. Duhanov bestod av fem infanteridivisjoner og en broket og ikke godt dokumentert styrke av pansrede kjøretøy. Deres oppgave var å støte frem vestover for å sikre så mange kommunikasjonssentre som mulig, og hvis situasjonen tillot det, kutte Finland i to ved havebyen Uleåborg ved kysten av Bottenvika.

* Den 14. armé under komkor Valerian Frolov bestod av tre middelmådige infanteridivisjoner forsterket med en panserenhet. Med base i Murmansk skulle denne armeen okkupere den arktiske havnebyen [[Petsjenga|Petsamo]] og deretter rykke sørvestover for å okkupere [[Rovaniemi]], som var det eneste betydelige administrasjons- og kommunikasjonssentrum i Nord-Finland. Den 9. og 14. armé hadde en samlet styrke på 140&nbsp;000 mann og 150 stridsvogner.

Den baltiske flåten skulle i denne planen utføre flere oppgaver. Sovjetiske ubåter skulle overvåke nabolandene og avskjære havområdene utenfor Finland. Marineinfanterister skulle okkupere de små øyene i Finskebukta, mens marinens flystyrker skulle støtte landstyrkenes offensiv. I tillegg skulle en sovjetisk marinestyrke med tre slagskip hjelpe hærstyrkene med artilleristøtte. 

Samlet var [[Den røde armé]] den finske hæren langt overlegen, med en overlegenhet på 3:1 i antall soldater, 5:1 i artilleri og 80:1 i stridsvogner.

General [[Kirill Meretskov]] regnet med at det bare ville ta 10-12 dager for hans velutstyrte 27 divisjoner å nå Helsingfors. De sovjetiske soldatene ble til og med advart mot å krysse grensen til Sverige ved en feiltagelse.<ref>Harry Järv, Oavgjort i två krig, 2006. ISBN 978-91-631-9273-9</ref>