Redigerer Vilnius (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Vilnius har vært bebodd i mange århundrer, noe som er påvist gjennom en rekke [[arkeologi]]ske funn i forskjellige bydeler. Byen er muligens identisk med den bortglemte hovedstaden [[Voruta]] under kong [[Mindaugas I av Litauen|Mindaugas]]. Litauerne har en velkjent legende om grunnleggelsen til byen: ifølge historien ble Vilnius bygget etter at den daværende [[storfyrste]] [[Gediminas av Litauen|Gediminas]] på en reise sammen med sin [[druide]] hadde en merkelig drøm der en jernulv stående på en ås hylte opp mot himmelen. Da han ba druidej, ''krivis'' Lizdeika, om en tyding av drømmen fikk han til svar at han måtte bygge et [[slott]] på denne åsen, som hadde en [[strategi]]sk beliggenhet ved de tre elvene (''[[Vilnia|Vilnelė]]'', ''[[Vilija|Neris]]'' (også kjent som ''[[Vilija]]'') og '' [[Vingria]]'' (nå underjordisk)), og en stor by omkring åsen slik at denne store byen vil bli viden kjent. I så fall har Gediminas på mange måter ført det [[hedenskap|hedenske]] Litauen tilbake til Mindaugas' vestlige og kristne [[Europa]] ved å grunnlegge en [[hovedstad]] på samme sted der den tidligere hovedstaden lå samtidig som byen fikk sitt nåværende navn.

=== I skriftlige kilder ===
[[Fil:Vilnius_1576.jpg|thumbnail|300px|Vilnius i 1576]]
Byen er første gang omtalt i skriftlige kilder med det nye navnet Vilnius i [[1323]]. Vilnius ble kjent etter at Gediminas sendte et invitasjonsbrev til [[Tyskland|tyske]] handelsmenn. Byen fikk sitt [[Vilnius bykommunevåpen|byvåpen]] i [[1330]]. 

Den opprinnelige delen av byen var slottet som ble bygd av Gediminas på ''Slottsåsen''. Vilnius ble grunnlagt som by i [[1387]] da den fikk [[magdeburg-rettighetene|byrettigheter]] av [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] ([[1386]] – [[1434]]). Byen var opprinnelig befolket av stedlige [[Rutenia|rutenere]], men snart begynte befolkningen å vokse og [[handverker|håndverkere]] og handelsmenn av andre nasjonaliteter slo seg ned i byen. 

=== Utvikling ===

Mellom [[1503]] og [[1522]] ble byen omsluttet av en [[bymur]] med ni [[byport]]er og tre tårn. Vilnius nådde høyden av sin utvikling under styret til [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II Augustus]] som flyttet sitt [[hoff]] dit i [[1544]]. I de neste århundrene utviklet Vilnius seg til stadig å bli en større og mer moderne by. Denne veksten skyldtes delvis grunnleggelsen av [[Vilnius universitet]] av kong og storfyrst [[Stefan Báthory|Stefan Bathory]] i [[1579]]. Universitetet utviklet seg til å bli et av de viktigste vitenskapelige og kulturelle sentra i regionen og det viktigste vitenskapelige senter i Storfyrstedømmet Litauen. Selvsagt var det politiske, økonomiske og sosiale liv i full sving. Dette underbygges av byens [[statutt]]er fra [[16. århundre|1500-tallet]], der de siste fremdeles var i kraft på [[19. århundre|1800-tallet]]. I [[1769]] ble [[Rasos-kirkegården]] etablert; i dag er den en av de eldste gravlundene i verden.

[[Fil:Wilno katedra.jpg|thumb|left|[[Vilnius katedral]], slik den ble sett i [[1912]]{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]
Vilnius var under [[Polen-Litauen|Rzeczpospolita]] i en hurtig utvikling og åpen for migranter fra både øst og vest. Befolkningsgrupper som [[polakker]], [[litauere]], [[belarusere]], [[jøder]], [[russere]], [[tyskere]], [[karaitter]] og andre slo seg ned i byen. Hver gruppe bidro på sin måte og på denne tiden var det gode tider for håndverk, handel og vitenskap. I [[1655]] ble Vilnius tatt av russiske styrker og ble plyndret, nedbrent og befolkningen ble massakrert. Det tok mange år før byen kom seg igjen, selv om befolkningsmengden raskt var tilbake og på begynnelsen av [[19. århundre|1800-tallet]] var byen den tredje største i Øst-Europa. Dette framtvang en ødeleggelse av bymuren og etter perioden [[1799]]&ndash;[[1805]] gjenstod kun [[Ausros Vartai|Aušros Vartai]] ''(Morgengryets port)'' (også kjent som ''Miedniki-porten'' og ''Ostra Brama'').

[[Fil:Wilno kaplica.jpg|thumb|Kapell til minne om russere som falt under [[Januaroppstanden]], nå forsvunnet{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]
Etter [[polens tre delinger|den tredje deling av Rzeczpospolita]] i [[1795]] ble daværende Wilno; det daværende navnet; annektert av [[Russland]] og ble [[gubernija|guvernementshovedstad]]. I [[1812]] ble byen beleiret av [[Napoléon Bonaparte|Napoleons]]  invasjonshær på vei mot [[Moskva]]. Etter at denne kampanjen hadde slått feil trakk hæren seg tilbake til et område der tusener av franske soldater døde og ble gravlagt i skyttergravene de selv hadde bygget noen måneder tidligere. Etter [[novemberoppstanden]] ble [[Vilnius universitet|universitetet]] stengt og undertrykkelsen stoppet byens videre utvikling. Under [[januaroppstanden]] i [[1863]] var det tunge kamper i byen, men fred og orden ble gjenopprettet av [[Mikhail Muravjev]]. Muravjev gikk under klengenavnet ''Korikas'' eller ''Wieszaciel'' (''Bøddelen'') av byens innbyggere på grunn av alle henrettelsene han beordret. Etter oppstanden ble det slutt på all frihet og [[litauisk]], [[polsk]] og [[belarusisk]] ble forbudt.

Litauen hadde i likhet med Polen, deler av Latvia og Belarus vært en del av [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|de jødiske bosetningsområdet i tsarens Russland]] og hadde relativt stor jødisk befolkning. ''Litvak'' var jøder med historisk tilknytning til Litauen, Latvia, [[Białystok]] og [[Suwałki]] samt deler av Belarus innenfor Polen-Litauen og senere tsarens rike. Jødiske litauere bodde ofte i byer og virket særlig som faglærte håndverkere og kjøpmenn.<ref>Gaunt, D. (2010). Reichskommissariat Ostland. In ''The Routledge History of the Holocaust'' (pp. 230-240). Routledge.</ref> Da Litauen ble innlemmet i tsarens Russland i 1795, ble litauisk språk og kultur undertrykt; for eksempel var det forbudt å skrive [[litauisk]] med latinske bokstaver. Litauen og Litauens historiske territorium var multietnisk, der litauisk, polsk, jiddisk og [[belarusisk]] språk ble brukt. I 1897 snakket flertallet av innbyggerne i Vilnius-provinsen polsk og belarusisk, mens litauerne var en liten minoritet. I det jødiske bosetningsområdet utgjorde jødene i alt 11 prosent av befolkningen på 1800-tallet, men utgjorde flertallet i flere litauiske og belarusiske byer, blant annet i Vilnius (sammen med polakker var jøder den største gruppen i Vilnius). De fleste av disse jødene var fattige, noen av dem levde under svært dårlige kår. Vilnius (polsk: Wilno, [[jiddisk]]: Vilne/Vilna) ble blant jøder regnet som sentrum for jødisk kulturelt, intellektuelt og religiøst liv i Øst-Europa - omtalt som «Jerusalem i nord»<ref name="Voren" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Baltic Ghosts|publikasjon=Foreign Policy|url=https://www.jstor.org/stable/20684880|dato=2009|fornavn=Nick|etternavn=Bravin|serie=172|sider=163–165|issn=0015-7228|besøksdato=2021-05-15}}</ref>  eller «Litauens Jerusalem».<ref name="Begin" />

Napoleon og hans store hær krysset Nemunas-elven 2. juni 1812. Naoleon ble værende 18 dager i Vilnius i påvente av tsarens svar på fredstilbudet. Vilnius hadde på den tiden omtrent 30 % jøder blant sine innbyggere. Napoleon ble overrasket over livsstilen som minnet ham om Middelhavsområdet og skal ha vært den første som kalte byen «Det nordlige Jerusalem.»<ref>Freund, R. A. (2019). ''The Archaeology of the Holocaust: Vilna, Rhodes, and Escape Tunnels''. Rowman & Littlefield.</ref>

=== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ===

Under [[første verdenskrig]] ble Vilna okkupert av [[Tyskland]] fra [[1915]] til [[1918]]. I [[1919]] ble Vilnius proklamert hovedstad i den kortlevete [[Litauiske og belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. Den ble beseiret den [[1. januar]] [[1919]] av polske forsvarsstyrker som var rekruttert blant lokalbefolkningen. Byen ble deretter erobret av [[bolsjevik]]ene som kom inn fra øst. Den [[19. april]] [[1919]] var byen igjen erobret av den [[Polen|polske]] hær under kommando av [[Edward Rydz-Śmigły]] som en følge av [[Den polsk-sovjetiske krig]], men den [[14. juli]] var den igjen tapt til [[Russland|russiske]] styrker. Like etter det russiske tapet i [[slaget ved Warszawa]] i [[1920]] overleverte [[Den røde armé|Den røde hær]] byen over til den nye staten [[Litauen]] på sin vei østover. Men den [[9. oktober]] 1920 erobret den litauisk-belarusiske divisjonen i den polske hæren (general [[Lucjan Żeligowski]]) byen etter et arrangert mytteri. Byen og dens omland ble proklamert som [[Republikken Midt-Litauen]] og den [[20. februar]] [[1922]] vedtok dens parlament en gjenforeningserklæring og byen ble innlemmet i Polen som hovedstad i Wilno fylke.

[[Fil:Wilno Gora zamkowa.jpg|300px|thumb|Utsikt over Vilnius i 1912{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]

[[Folkeforbundet]]s [[Ambassadørkonferansen|ambassadørkonferanse]] godkjente [[status quo]] i [[1923]], selv om byen forble et omstridt område mellom Polen og Litauen (der det sistnevnte landet betraktet Vilnius som dets [[konstitusjon|grunnlovsmessige]] hovedstad). Litauen avslo å akseptere polsk overherredømme over Midt-Litauen, og ikke før [[1938]]-ultimatumet gjenopptok litauiske myndigheter diplomatiske forbindelser med Polen og godkjente nabolandets grenser ''de facto''.

For andre gang i historien begynte Wilno en periode med hurtig utvikling. [[Vilnius universitet|Stefan Batory-universitetet]] ble gjenåpnet og byens infrastruktur ble betydelig forbedret. I [[1931]] hadde Wilno 195 000 innbyggere, som gjorde den til Polens femte største by.

På grunn byens store jødiske befolkning og Vilnius som jødiske intellektuelt senter, ble byen før andre verdenskrig kalt «Jersualem i nord».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2008/jun/20/secondworldwar|tittel=Jonathan Steele: In the Jerusalem of the North, the Jewish story is forgotten|besøksdato=2022-06-25|dato=2008-06-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/breathtaking-jewish-vilnius-trove-reveals-pre-war-jerusalem-of-the-north/|tittel=‘Breathtaking’ Jewish Vilnius trove reveals pre-war ‘Jerusalem of the North’|besøksdato=2022-06-25|fornavn=Vaidotas|etternavn=Beniusis|fornavn2=Mary|etternavn2=SIBIERSKI|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref> På tampen av første verdenskrig var det kortvarige kriger mellom Litauen og Sovjetunionen og mellom Litauen og Polen. I 1918 var det en kortvarig sovjetrepublikk i Vilnius med omland. Vilnius' befolkning var for en stor del jødisk og etnisk polsk. Polen tok militær kontroll over [[Vilnius]] med omland (omkring 6000 km<sup>2</sup>), noe som ikke ble akseptert av Litauen som brøt de diplomatiske forbindelsene.<ref name="Voren" /><ref name="Seim1994">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }}</ref> Striden om Vilnius var det vesentlige temaet i Litauens utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og [[Kaunas]] ble betraktet som midlertidig hovedstad.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Tom  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Det fjerne og farlige Baltikum: Norge og det baltiske spørsmål 1918-1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071806009 | side = }}</ref><ref name="Begin" /> Belarus var et kjerneområde i [[Polen-Litauen]] og det var etnisk like naturlig at Vilnius ble en del av Belarus.{{Sfn|Voren|2011|s=162}}

=== Andre verdenskrig ===

Som et resultat av [[Molotov–Ribbentrop-pakten|Molotov-Ribbentrop-pakten]] og [[Felttoget i Polen i 1939|angrepet på Polen]] ble byen okkupert av [[Den røde armé|Den røde hær]] den [[19. september]] [[1939]]. Kun sporadisk motstand med lokale hjemmevernsstyrker fant sted siden den polske hæren allerede var i krig mot Tyskland i andre deler av Polen. Byen var påtenkt som hovedstad i [[Belarus]], men etter samtaler i [[Moskva]] den [[10. oktober]] [[1939]] ble byen og omland overført til Litauen mot etableringen av sovjetiske militærbaser flere steder i landet. De litauiske myndighetene inntok Vilnius kort tid etter og den litauiske hovedstaden ble gradvis overført dit. Likevel var denne prosessen ennå ikke avsluttet da Vilnius igjen ble erobret av [[Sovjetunionen]] i juni [[1940]] og ble hovedstad i [[Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. Omkring 35 000–40 000 av byens innbyggere ble arrestert av [[NKVD]] og sendt til [[Gulag]].

I juni [[1941]] ble byen igjen erobret av [[Tyskland]]. Omkring 100 000 innbyggere ble drept i en massehenrettelse i [[Panariai]], av dem var 95% lokale [[jøder]]. En mislykket [[ghetto-oppstand]] som fant sted den [[1. september]] [[1943]] (''Vilna-opprøret'') førte til den endelige ødeleggelsen av [[getto|ghettoen]]. Vilnius ble tatt av [[Armia Krajowa|den polske motstandsbevegelsen]] under [[Operasjon Ostra Brama]], også kjent som ''Wilno-opprøret''.

=== Etterkrigstiden ===

Etter [[andre verdenskrig]] besluttet sovjetiske myndigheter å forvise den polske befolkningen fra [[Litauen]] og [[Belarus]]. Denne beslutningen ble implementert under den såkalte [[repatriering]]en og organisert i fellesskap av sovjetiske og polske myndigheter. Når man ser bort fra at repatrieringen var frivillig og at visse deler av den polske befolkningen ikke deltok i den, var den svært omstridt både menneskelig og juridisk sett. På denne måten ble byens befolkningsammensetning fullstendig endret og de fleste bånd mellom byens fortid og tradisjoner ble brutt.

[[Fil:Gate of Dawn Exterior, Vilnius, Lithuania - Diliff.jpg|thumb|left|Kapellet over [[Morgengryets port]] i [[gamlebyen i Vilnius]]]]

Disse hendelsene påvirket den demografiske situasjonen i byen i en viss grad. Likevel var byens vekst i etterkrigsårene den viktigste faktoren for den demografiske utviklingen. Veksten i de litauiske byene i denne perioden og den synkende befolkningen på landet førte til en hurtig befolkningsvekst etter rundt 1960. På denne måten ble den demografiske fordelingen av de ulike etniske befolkningsgruppene i Vilnius mer sammenfallende med resten av Litauen. Vilnius ble mer litauisk enn den hadde vært selv flere århundrer tidligere. På den andre siden er det fremdeles en stor polsk befolkningsgruppe som fremdeles ivaretar sine tradisjoner.

=== Frigjøring ===

I begynnelsen av [[1987]] fant det sted massedemonstrasjoner mot sovjetstyret i byen. Den [[11. mars]] [[1990]] gjenerklærte det øverste sovjet i den litauiske sosialistiske sovjetrepublikken seg uavhengig av Sovjetunionen og gjenopprettet den selvstendige Republikken Litauen, som hadde blitt annektert av sovjeterne i [[1940]]. Sovjet reagerte den [[9. januar]] [[1991]] med å sende troppestyrker og den [[13. januar]] angrep sovjetiske styrker den statlige kringkastingsbygningen og [[Vilnius TV-tårn]] der 14 personer mistet livet og over 700 ble alvorlig skadet. Likevel måtte Sovjetunionen anerkjenne Litauen som et selvstendig land etter [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|augustkuppet]] samme år. Den offisielle anerkjennelsen kom den [[6. september]], fire dager etter at [[USA|Washington]] gjorde det samme. Vilnius hadde da ikke vært [[hovedstad]] i Litauen siden de to korte periodene i [[1918]] og [[1920]].