Redigerer Vikingene i Dublin (avsnitt)

== Ny etableringen av vikingkongedømmet Dublin, 914/917 – 1014/1171 ==
914 markerer en ny vending i historien. En stor flåte med vikinger reiser til Watford, ved kysten av Munster, og etablerer en leir der.<ref>Annals of Ulster 914; Chronicum Scotorum 914; Fragmentary Annals of Ireland 458 (914)</ref> Lederen for denne gruppen vikinger heter Ottar. Det er uklart hvem Ottar er, men en av følgende er trolig: Det kan være Ottar, sønn av Jernkne, som er omtalt som en av lederskikkelsene for «de lyse» vikingene og en konkurrent til Ivarætten. Eller det kan være Ottar av Ivarætten, som ifølge den angelsaksiske krøniken reiser/flykter til Irland fra England.<ref>Downham, Clare. The historical importance of Viking-Age Waterford. The Journal of Celtic Studies 4 (2004) 71–96</ref><ref>Downham, Clare. Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh:2007. </ref>

=== Vekst i Waterford ===
I de neste årene kommer flere vikinger til [[Waterford]], og de plyndrer kirker og lokalsamfunn i Osraige, Munster og Leinster.<ref>Fragmentary Annals of Ireland 458 (914); Annals of Ulster 915; Annals of Ulster 916</ref> Det at de tar med seg kuer/buskap tilbake til Waterford, viser at bosettingen er ment å vare.<ref>Downham, Clare. The historical importance of Viking-Age Waterford. The Journal of Celtic Studies 4 (2004) 71–96</ref>

I 917 kommer to sønnesønner av Ivar, [[Sigtrygg Caech|Sigtrygg]] og [[Ragnvald av Ivarætten|Ragnvald]], til Irland med hver sin vikinghær. Det er uklart om disse er konkurrenter til de som allerede er i Waterford, eller om de som kom først kom for å tilrettelegge for Ivarættens retur. Sigtrygg drar til Cenn Fuait (Glynn) ved grensen mot Leinster, mens Ragnvalds ekspedisjon har vikingebosettingen i Waterford som mål.<ref>Annals of Ulster 917.1</ref>

=== Gjenerobring av Dublin ===
På denne tiden er det [[Niall Glúndub|Niall,]] sønn av Aed Finliath, som har arvet tronen som Irlands høykonge etter Flann Sinna. Han samler menn fra nord og sør Ui Neill og Munster og erklærer krig mot vikingene. Kampene er detaljert beskrevet i kildene, og det er mange falne på begge sider, deriblant en rekke navngitte irske adelige.<ref>Annals of Ulster 917.3; Chronicum Scotorum 917</ref> Det er imidlertid Sigtrygg og Ragnvald som går seirende ut at kampene, og etter dette returnerer Sigtrygg til Dublin.<ref>Annals of Ulster 917.4</ref> I Chronicum Scotorum sies det at vikingene tvinger irene til å overgi Dublin.<ref>Chronicum Scotorum 917</ref>

=== Den andre vikingtiden i Dublin  ===
I løpet av kort tid er Ivarættens styre gjenopprettet og gamle politiske mønstre og allianser gjenoppstår omtrent som før. Bosettingsmønsteret fornyes og utvikles fra 917, muligens for å forbedre tilgang til nye handelsruter langs elvene og/eller bedre forsvaret av byen.<ref>Downham, Clare. Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh:2007.</ref> Byens posisjon som handelssentrum forsterkes.

Ivarætten forblir en ledende politiske maktfaktor i Irland frem til slaget ved [[Clontarf]] i 1014. Etter dette er det den irske høykongen, [[Brian Boru]], som representerer den politiske elite.

Dublin fortsetter imidlertid å være en viktig handelsby for vikingene helt frem til byen i 1171 ble erobret av [[Diarmaid Mac Murchadha|Dermot MacMurrough]], konge av Leinster og støttet av engelske normannere.<ref name=":0">Ó Corráin, D. Viking Ireland – Afterthoughts, in Clarke, Mhaonaigh, Ó Floinn (eds.), Ireland and Scandinavia in the early Viking Age. Dublin:1998, 421–452.</ref>