Redigerer Viken (historisk område) (avsnitt)

== Viken i historiefremstilling ==
=== Norges vugge eller danekongenes område? ===
Helt frem til 1980- og 1990-årene aksepterte norske historikere og arkeologer fortsatt i stor grad Snorres fremstilling av Vestfold og Viken som Norges vugge.

Historikere som [[Peter Sawyer]] og [[Claus Krag]] utfordret denne forståelsen ved å vektlegge de mange kildene til Vikens historie der dansk herredømme over regionen kommer tydelig frem. Særlig Krags «''Ynglingatal og Ynglingesaga''» fra 1991 ble viktig. Her påstår Krag at [[Ynglingeætta]] ikke kunne være fra Vestfold, og at kvadet [[Ynglingatal]], som [[Ynglingesaga]] bygger på, er en litterær konstruksjon.<ref>Krag (1991)</ref> Arkeologen [[Dagfinn Skre]] med flere har imidlertid argumentert mot en sen datering av kvadet.<ref>Myhre: 150-151</ref>

At Viken i vikingtid og tidlig middelalder stort sett var styrt av danske konger, eventuelt med lokale konger som [[vasall]]er, er imidlertid en veletablert teori som de fleste historikere og arkeologer er enige om i dag.

=== Ordet «viking» ===
Det har vært spekulert på, av blant annet [[Finn Hødnebø]], om ikke ordet «[[viking]]» opprinnelig betyr nettopp «person fra Viken». Betegnelsen «viking», eller [[norrønt]] ''vikingr'', kan ha vært betegnelsen på folket som bodde langs kysten av Viken, og at navnets innhold etterhvert endret seg fra å favne alle innbyggerne i denne regionen, til å bety spesifikt sjøkrigere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = Finn Hødnebø | artikkel = Viking | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder; Bind 20 : Vidjer-øre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110506005 | side = 20-25}} </ref><ref>Myhre: 149</ref> Imidlertid kalles folket i Viken «[[vikværing]]er» i gamle kilder som sagalitteratur, lovtekster og diplomer, og ikke «vikinger».

Viking kan også bety bare «person som går i land i en vik», og slik sett være mer av et «samlebegrep» for folk eller sjømenn fra hele kysten, ikke bare Viken.

Den eldste forekomsten av ordet er fra [[gammelengelsk]], fra diktet ''[[Widsith]]''. Her nevnes «wicingas» i en liste over ulike folkeslag. Den senere bruken av ordet som synonymt med sjøfarer, kjent fra både gammelengelske og [[norrøn]]e kilder, er antakelig yngre. Etterhvert fikk ordet en mer negativ betydning, [[sjørøver]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Bjorvand og Frederik Otto Lindeman | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våre arveord: etymologisk ordbok | isbn = 8270993190 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Instituttet for sammenlignende kulturforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600046 | side = 1050–1051}}</ref>