Redigerer Vietnamkrigen (avsnitt)

== Krigens fortsettelse &ndash; til 1975 ==
[[Fil:Vietnamese refugees on US carrier, Operation Frequent Wind.jpg|thumb|Evakuerte vietnamesiske flyktninger på et amerikansk hangarskip under [[Operasjon Frequent Wind]]]]
Paris-fredsavtalen ble imidlertid ikke respektert, og med de siste amerikanske soldatene ute startet [[Nord-Vietnam]] etter en oppbyggingsperiode en storstilt offensiv med tunge våpen, herunder [[stridsvogn]]er. [[ARVN|Den sørvietnamesiske hæren (ARVN)]] hadde ikke mulighet til å stå imot og var angivelig svekket av dårlig moral, [[korrupsjon]] og lav lojalitet overfor en regjering med begrenset folkelig støtte. ARVN hadde som andre hærer både gode og dårlige enheter, og gode og dårlige ledere, men kun sjeldent er gode enheter og ledere beskrevet i eksisterende vestlige historier<ref>{{Kilde bok|tittel = Black April: the fall of South Vietnam, 1973-75|etternavn = Veith|fornavn = George J.|utgiver = Encounter Books|år = 2012|isbn = 978-1-59403-572-2|utgivelsessted = New York|sider = 5|kapittel = }}</ref>.

Amerikanerne var lei av krigen, og ønsket mindre og mindre innblanding. Selv om Nixon hadde lovet Thieu amerikanske represalier dersom kommunistene brøt fredsavtalen, kom ikke denne hjelpen. Nixon var på dette tidspunktet rammet av [[Watergate-skandalen]] og måtte gå av som president i august 1974. Den påtroppende amerikanske presidenten [[Gerald Ford]] ønsket ikke å bli assosiert med krigen og holdt ikke Nixons løfter. Samtidig kuttet Ford også mer og mer på den økonomiske støtten til Sør-Vietnam. I høsten [[1974]] ble det økonomiske bidraget til Sør-Vietnam kuttet fra 1 milliard dollar til 700 millioner dollar. ARVN ble mer svekket av svak koordinering og til dels lav moral, samtidig som Nord-Vietnam, gjennom stadig tettere forbindelser med Sovjetunionen, ble rustet opp militært, særlig med tungt [[artilleri]] og [[stridsvogn]]er. Dette videreførte en prosess som hadde vært gjennom hele krigen, med overgang fra [[geriljakrig]]føring til mer [[moderne krigføring]] i form av en konvensjonell, mekanisert [[manøverkrigføring]], støttet av tungt skyts.

Parallelt med krigen, brøt det også ut kamper med kinesiske styrker om de omstridte [[Paraceløyene]] i januar 1974. [[Slaget om Paraceløyene|Etter blodige kamper]] tok den kinesiske styrkene kontroll over hele øygruppen, etter å ha okkupert deler av øygruppen etter det franske nederlaget i 1954.

{{Utdypende|Saigons fall|Operasjon Frequent Wind}}
Utover vinteren 1974/75 og våren 1975 rykket de nordvietnamesiske styrkene på bred front mot den sørvietnamesiske hovedstaden [[Saigon]]. Den sørvietnamesiske generalen [[Duong Van Minh]] hadde kampklare styrker i [[Mekongdeltaet]], men ønsket å spare byen for et ødeleggende angrep og kapitulerte [[30. april]].

Dette resulterte i en rotete og improvisert evakuering av amerikansk ambassadepersonell, vaktstyrker og andre utenlandske statsborgere, blant annet ved helikopterflyvninger fra ambassadens tak til [[hangarskip]] og skip med [[helipad]].