Redigerer Videregående opplæring (avsnitt)

===Innledning===
Opplæring utover alminnelig [[folkeskole]] har tradisjoner langt tilbake i tid. Gymnasene har sine røtter i middelalderens katedralskoler. På 1600-tallet ble det satt i gang navigasjonskurs. De første skolene for merkantil utdanning og for opplæring i håndverk og industri kom i gang i slutten av 1700-tallet. Første landbruksskole kom i 1825, og første husmorskole i 1865. Men det er utover 1900-tallet de videregående skolene i hovedsak vokser fram. Utviklingen bygger i hovedsak på to lærdomstradisjoner. Den allmennfaglige [[høyere allmennskole|høyere skolen]], eller [[gymnas]]ene, har tradisjoner tilbake til middelalderens [[katedralskole]]r, som seinere fikk betegnelsen lærde skoler eller [[latinskole]]r. De yrkesfaglige skolene, eller [[fagopplæring]]en, har sine røtter tilbake til middelalderens håndverkere og [[laugsvesen]]. Opplæringen foregikk i verkstedene, under mesternes veiledning, og ble regulert av laugene til langt ut på 1800-tallet. I tillegg har man andre yrkesutdanninger som har vokst fram utfra et praktisk behov, slik som [[landbruksskole]]r, [[husmorskole|husstellskoler]], [[husflidskole]]r og [[handelsgymnas|handelsskoler]]. Dette har ført til at mange av skolene først ble lovregulert lenge etter at de oppstod. Gymnasene fikk tidlig eget lovverk, mens husstellskolene var uregulerte fram til alle videregående skoler fikk felles lov i 1974. Ved Opplæringslova i 1998 ble hele skoleverket, med grunnskole og videregående skole, lagt inn under samme lov.

Det norske skolevesenet har vært gjenstand for et mer eller mindre kontinuerlig utrednings- og reformarbeid helt siden midten av 1800-tallet, dette gjelder både grunnskolen og den videregående opplæringen. I perioden etter andre verdenskrig gjennomgikk skolesektoren en total omforming: Skillelinjene mellom by og land ble visket ut. Etterspørselen etter utdanning økte betraktelig, både når det gjaldt gymnas og yrkesfag. Obligatorisk 9-årig grunnskole ble lovfestet i 1969, med prøveordninger allerede fra slutten av 1950-tallet. Det videregående skoleverket ble samordnet under samme lovverk i 1974, med Lov om videregående opplæring. Fylkeskommunene overtok ansvaret for de fleste videregående skolene i 1964. Det ble bygget ut en fylkeskommunal skoleadministrasjon med egen [[fylkesskolesjef]] fra 1969. På det politiske plan hadde fylkeskommunene hatt en rolle siden [[fylkesskolestyre]]t (amtsskolestyret fram til 1919) ble opprettet i 1889.