Redigerer Vestland (avsnitt)

==Historikk==
===Norðweg, Vestenfjelske, Vestlandet og Vestland===
[[Norge]] var opprinnelig navnet på [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia langs den norske vestkysten]].<ref name=":2">Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref>Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): ''The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520.'' Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.</ref> Trolig kan navnet rekonstrueres *''Norðrvegr'', «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør ([[gøter]] eller [[daner]] med himmelretningene angitt fra sentrum i [[Skagerak]]). I [[vikingtid]] og tidlig [[middelalder]] omfattet [[Norge]] kystområdene fra [[Agder]] til [[Hålogaland]], slik det fremgår av [[Ottar fra Hålogaland|Ottars beretning]] fra ca. [[880]]. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen [[nordmenn]] og [[nordenfjells]] brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på [[Østlandet]], bodde «[[Austmann|austmenn]]».<ref>Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.</ref><ref name=Helle1 /><ref>Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» ''Klassekampen'', 18. februar 2013.</ref> [[Harald Hårfagre]] ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over [[Viken (historisk område)|Viken]], mens «[[Opplandene]]» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.<ref>Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7</ref>

[[Erik Pontoppidan]] (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale ''vestenfields'' som en egen del av det nordenfjelske. [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] reiste over [[Hardangervidda]] i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til [[Hardanger]], og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».

[[Jens Edvard Kraft]] (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen [[landsdel]]. [[Ivar Aasen]]s ordbøker fra 1850 og 1873 bruker [[vestlending]] og [[Vestlandet]] omtrent som i dag.<ref name=Helle1>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref>

''Vestland'', i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen ''[[Vestlandet]]'' også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.

===Vestland===
[[Fil:Tusenaarsstaden Gulatinget.jpg|thumb|[[Gulatinget]] representerer i dag starten på demokratiet i Norge.]]
[[File:Oeystein.jpg|thumb|left|Kong [[Øystein Magnusson]] (1088–1123). Skulpturen fra [[Munkeliv kloster]] er Norges eldste kongeportrett og har innskriften EYSTEIN REX]][[Fil:Selje_kloster_Nordfjord.jpg|thumb|right|Ruinene etter Selje kloster på øya [[Selja]] i [[Stad (kommune)|Stad kommune]] i [[Nordfjord]]. Etableringen av [[bispesete]] på Selja i [[1068]] og byggingen av klosteret blir sett i sammenheng med [[Sunniva av Selja|Sunniva-legenden]]. {{Byline|2010}}]][[Fil:Haakonshallen Bergen Norway 2009 1.JPG|thumb|[[Håkonshallen]] på [[Bergenhus festning]] er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under kong [[Håkon Håkonsson]].]]
[[File:Magnusgirlovene.jpg|thumb|left|Utsnitt av [[miniatyrmaleri]] fra lovskriftet [[Codex Hardenbergianus]], et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong [[Magnus Lagabøte]] som gir fra seg [[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven]] 1274.]]
[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|«[[Scholeusstikket]]» fra 1581 er et [[prospekt]] fra tiden da Bergen var den største byen i [[Norden]].]]
[[File:Landslova.jpg|thumb|left|Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov. I Gulatingsloven innleder ordene «þat er fyst» («det er først») kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme eller ære. Bokstaven þ inngår i Vestlands fylkesordførerkjede.]] 
Vestland består av de tre historiske [[Fylke (Norge)|fylkene]] [[Firdafylke]] (nå: [[Fjordane]]), [[Sygnafylke]] ([[Sogn (distrikt)|Sogn]]) og [[Hordafylke]]. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1975 | tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084#72 | side = 70}}</ref> Da [[Harald Hårfagre]] var konge i Sogn, var hans hovedgard [[Gaular]], ifølge ''[[Fagerskinna]]''.<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.</ref> Hordafylke (norrønt ''Hǫrðafylki'') kommer av folkenavnet ''Hǫrðar'' (germansk folkestamme, se [[Haruder]]). ''Hǫrðar'' kommer av [[urgermansk]] ''haruðóz'' som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på [[Bergenshalvøya|Bergenshalvøyen]]. Navn som [[Hordabø]], [[Hordnes]], [[Hordvik]] og [[Hardanger]] («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var [[Hordafylke]] et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte [[Liste over Norges monarker|de norske kongene]] mye av sin tid på [[kongsgårder|kongsgårdene]] i fylket ([[Alrekstad]], [[Fitjar]] og [[Seim]]) før det ble etablert byer i landet.

===Gulatinget===
Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamle [[Gulatinget]], slik det først ble etablert rundt år [[850]]. Gulatingsloven var en [[landskapslov]] som delte Vestlandet inn i [[Fylke (Norge)|fylke]]r, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget ved [[Eivindvik]] i [[Gulen]] ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av [[Alltinget]] på [[Island]], [[Frostatinget]] i [[Trøndelag]], [[Eidsivatinget]] i [[Oplandene]] og [[Borgartinget]] i [[Viken (historisk område)|Viken]]. Gulatinget omfattet først bare ''Firdafylke'', ''Sygnafylke'' og ''Hordafylke''. Etter midten av 900-tallet kom ''[[Sunnmøre|Sunnmærafylke]]'', ''[[Rogaland|Rygjafylke]]'', ''[[Agder|Egðafylke]]'', ''[[Valdres]]'' og ''[[Hallingdal|Haddigjadalr]]'' til.<ref>{{Kilde www|forfatter=Norseng, Per G.|tittel=Gulating|url=https://snl.no/Gulating|utgiver=snl.no|besøksdato=2016-05-19}}</ref> Gulatingsloven ble avløst av [[Landsloven]] i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra [[1300]]. [[Gulating lagmannsrett]] har i dag også sete i [[Bergen]].

===Kongssete i Bergen===
Etter tradisjonen ble [[Bergen]] grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]] med navnet [[Bergen#Byens navn|Bjørgvin]], som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården [[Alrekstad]]. [[Olav Kyrre]] bygget også [[Kristkirken på Holmen i Bergen]], som sto ferdig i 1093.

Kong [[Øystein Magnusson]] (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen<ref>Resonnement om Bergen hentet fra Claus Krag</ref> og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til [[Bergenhus festning|Holmen]] ytterst i Vågen på [[1100-tallet]]. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at [[tørrfisk]]handelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla [[Munkeliv kloster]] på [[Nordnes]] i [[Bergen]] og bygget [[Apostelkirken i Bergen]]. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt [[Nikolaikirken i Bergen]].<ref>[[Ekroll, Øystein]] (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen''. Oslo: Samlaget.</ref>

På Holmen ble det med tiden etablert [[kongsgård]], [[Bispedømme|bispegård]], [[Dominikanerklosteret i Bergen|kloster]], [[Bergen katedralskole|katedralskole]] og flere [[kirker]]. Den gamle domkirken, [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]], huset relikviene til Vestlandets [[skytshelgen]], [[Sunniva av Selja|St Sunniva]]. ''St. Sunnivas skrin'' ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den [[31. august]] [[1170]] av biskop Pål av Senja.<ref>Pål, biskop av Selja 1156/1157-1170, jfr. [http://www.katolsk.no/biografi/biskoper.htm Bergen bispedømme, opprinnelig Selja bispedømme (fra c. 1070)] {{Wayback|url=http://www.katolsk.no/biografi/biskoper.htm |date=20050830024724 }}</ref> Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], som den gang omfattet hele det [[vestafjells]]ke Norge, dvs. fra [[Rygjarbit]] til [[Romsdal]]. I Kristkirken ble også [[Norgesveldet]]s konger kronet, viet og gravlagt.

Etter [[slaget ved Fimreite]] i [[1184]] fikk kong [[Sverre Sigurdsson]] oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. [[Sverresborg i Bergen]] var trolig bygget med [[ringmur]]er i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i [[tre]]. Borgen var sterk, men underbemannet og i [[1207]] inntok [[bagler]]ne den og rev den ned.

Da [[Borgerkrigstiden|borgerkrigene]] ebbet ut i første halvdel av [[Håkon Håkonsson]]s lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og langs [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] til Olavskirken ([[Bergen domkirke]]).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }}</ref>

Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, [[Magnus Lagabøtes landslov]], gitt av kong [[Magnus Lagabøte]] mellom [[1274]] og [[1276]]. [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] for Bergen bygger på landsloven og [[Bjarkøyretten]] og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av [[Rosenkrantztårnet]] ved Håkonshallen stammer fra kong [[Magnus Lagabøte]]s kastell, som var en mindre festning fra om lag [[1270]].

Bergen fungerte som [[Norgesveldet]]s rikshovedstad fram til kong [[Håkon V Magnusson]] i [[1314]] gav [[Norges riksvåpen|rikets segl]] til prosten i [[Mariakirken i Oslo]].

Bergen var eksporthavn for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige [[Hansaforbundet]]. Bergen var også største by i [[Norden]] på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.

===Bergenhus===
I [[1503]] ble landet inndelt i fire hovedlen. [[Bergenhus len]] omfattet [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]], med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I [[1662]] ble [[len]]ene avløst av [[amt]]er og stiftsamter. [[Bergen stiftamt]] (opprettet i [[1669]]), omfattet [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Sunnmøre]], med [[Nordlandenes amt]] som underliggende amt (dagens [[Nordland]] og [[Troms]]). I [[1681]] ble [[Bergenhus amt]] opprettet som et eget underamt. I [[1682]] ble [[Finmarkens amt|Vardøhus amt]] ([[Finnmark]]) innlemmet i [[Nordlandenes amt]] og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i [[1685]] ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i [[1689]] overført til [[Romsdals amt]], men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i [[1763]] delt i [[Nordre Bergenhus amt]] (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og [[Søndre Bergenhus amt]] (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I [[1789]] ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I [[1831]] ble [[Bergen]] skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen [[Bergen amt]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Veiledninger_og_brosjyrer/1995/Fylkesmannboka/3-Fra-sysselmenn-til-fylkesmenn.html?id=464888#3.3 regjeringen.no: fylkesmannboka]</ref>

===Hordaland og Sogn og Fjordane fylker===
I [[1919]] ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til [[Hordaland]] [[fylke]], og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til [[Sogn og Fjordane]] fylke. I [[1972]] ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I [[2002]] ble [[Ølen]] kommune i [[Sunnhordland]] overført til Rogaland fylke, og i [[2006]] ble denne innlemmet i [[Vindafjord]] kommune. I forbindelse med kommunereformen slo [[Hornindal]] seg sammen med [[Volda]] i [[Møre og Romsdal]] og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.

===Dannelsen av Vestland===
[[Vestland fylkeskommune]] ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av at [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] [[Fylkeskommune|fylkeskommuner]] ble slått sammen under [[regionreformen i Norge|regionreformen på 2010-tallet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/19-fylker-blir-til-11-_-dette-skal-de-hete-1.13994702|tittel=19 fylker blir til 11 – dette skal de hete|forfattere=|dato=2018-04-06|fornavn=Lene|etternavn=Granli|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=}}</ref> [[Hornindal]] kommune ble fra 1. januar 2020 en del av [[Volda]] kommune i [[Møre og Romsdal]] fylke.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/Hvorfor-kommunereform/nye-kommuner/id2470015/|tittel=Navn på nye kommuner|forfattere=|dato=2019-02-19|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I intensjonsavtalen om opprettelsen av [[Vestland fylkeskommune]] har man blant annet bestemt følgende:<ref>[http://www.sfj.no/getfile.php/3729235.2344.patvveectd/Intensjonsplan+for+samansl%C3%A5ing+av+Sogn+og+Fjordane+og+Hordaland.pdf Intensjonsplan for sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane]</ref>
*Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i [[Bergen]].
*Fylkesmannsembetets ledelse skal være i [[Hermansverk]].
*Fylkeskommunen skal styres etter [[formannskap]]smodellen.
*Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter.
*Administrasjonsspråket skal være [[nynorsk]].