Redigerer Vestalinnene (avsnitt)

=== Privilegier ===
Vestalinner hadde fortrinn som var utenkelige for andre romerske kvinner; de hadde [[stemmerett]] og kunne til og med ha [[eiendom]]. Etter endt tjenestetid mottok vestalinnen en raus [[medgift]] fra [[statskassen]]. Hun stod da fritt til å gifte seg, men få ville si fra seg sin priviligerte, uavhengige posisjon. På teater og [[gladiator]]kamper fikk vestalinner reserverte plasser helt fremme,<ref>[https://www.througheternity.com/en/blog/history/vestal-virgins-in-ancient-rome.html# Alexandra Turney: ''Privilege, punishment and social role of the Vestal Virgins in Ancient Rome,'' 15. desember 2016]</ref> mens andre romerske kvinner hadde de dårligste plassene - bakerst, i lag med utlendinger, fattige og [[trell]]er.<ref>[https://ancienttheatrearchive.com/glossary-term/cavea/ ''Cavea'', setene i et romerske teater]</ref> [[Tolvtavleloven]] ga vestalinner rett til å sette opp testamente og bestemme hvem som skulle arve dem. ([[Cicero]]. de Rep. III.10; Gaius, I.145)<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Testamentum.html George Long, M.A., ''Trinity College: Testamentum]</ref> Sosialt stod en vestalinne bare tilbake for keiserinnen. Bare keiserinnen og vestalinner fikk kjøre i vogn i Romas gater. 

Vestalinner var ukrenkelige, og når de var utendørs, gik [[liktor]]er foran, bærende ''fasces''; og støtte de tilfeldig på en forbryter på vei til sin [[henrettelse]], ble han benådet. Vestalinnen måtte imidlertid avlegge ed på at møtet var et tilfeldig sammentreff som ikke var avtalt. Gikk noen under en vestalinnes [[bærestol]], når hun satt i den, ble han henrettet.<ref>[https://web.archive.org/web/20170214113502/http:/www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml Lefkowitz og Fant: ''Women's life in Greece and Rome: Vestal Virgins. Rome, 7th cent. B.C. (Plutarch, Life of Numa Pompilius'' 9.5-10, hentet fra ''Wayback Machine]</ref> Selv konsuler og magistrater skulle vike og senke ''[[fasces]]'' i vestalinnenes nærvær. Var de stevnet i retten, ble de avkrevd noen ed; og de ble gravlagt innenfor bygrensen.<ref>[https://shs.hal.science/halshs-01826414/document Claudia Beltrão og Patricia Horvat: ''The Name of the Vestal, or When a Vestal is Named'' (s. 176), juni 2018]</ref>
[[Fil:Alessandro Marchesini - Dedication of a New Vestal Virgin - WGA14054.jpg|thumb|300px|En vestalinnes innvielse, slik Alessandro Marchesini tenkte seg det.]]