Redigerer Venus (avsnitt)

== Observasjon ==
[[Fil:Venus-pacific-levelled.jpg|thumb|right|Venus er alltid lysere enn de sterkeste stjernene {{Byline|Mila Zinkova}}]] 

Venus er alltid lysere enn en hvilken som helst stjerne. Den høyeste [[luminositet]]en, [[tilsynelatende størrelsesklasse]] -4.9,<ref name="JPL-Horizons" /> oppstår under halvmånefasen når den er i nærheten av jorden. Når solen belyser planeten bakfra, blekner den til rundt størrelsesklasse -3.<ref Name="MallamaSky" /> Planeten er lys nok til å bli sett midt på dagen når himmelen er svært klar<ref name="Dagslys" /> og kan være lettere å se når solen står lavt i horisonten. Som en innenforliggende planet ligger den alltid innenfor en vinkelavstand av ca. 47° i forhold til [[solen]].<ref name="ephemeris" />

I sin bane rundt solen tar Venus igjen jorden hver 584. dag<ref name="nssdc" /> og endres da fra å være «aftenstjernen» som er synlig etter solnedgang til «morgenstjernen» som er synlig før soloppgang. Mens [[Merkur]], den andre innenforliggende planeten i forhold til jorden, når en maksimal [[elongasjon]] på kun 28° og ofte er vanskelig å skjelne i skumring, er Venus vanskelig å gå glipp av når den er på sitt lyseste. Den har en maksimal [[elongasjon]] på 47,8° og er synlig på mørk himmel lenge etter solnedgang. Som det lyseste punktlignende objektet på himmelen blir Venus rett som det er misoppfattet som et «[[uidentifisert flygende objekt]]». [[USAs president]] [[Jimmy Carter]] rapporterte om en UFO i 1969, hvor senere analyse antydet at det sannsynligvis dreide seg om planeten.<ref name="Harwood2002" group="L" /><ref name="Carter" /> Utallige andre personer har forvekslet Venus med noe mer eksotisk.<ref name="Krystek" />

[[Fil:Phases Venus.jpg|thumb|left|Tilsynelatende diameter under Venus' faser]]

Sett i et [[optisk teleskop|teleskop]] viser Venus [[Planetarisk fase|faser]] på samme måte som [[månen]] når den går i rundt i sin bane: [[Venus' faser]] vises som liten «full» når den er på motsatt side av solen og den vises som en større «kvart fase» når den er ved den maksimale elongasjonen fra solen. Planeten er på sitt lyseste på nattehimmelen og vises som en mye større «tynn sigd» sett fra et teleskop når den kommer rundt til den nærmere siden mellom jorden og solen. Venus er på sitt største og vises som «ny fase» når den er mellom jorden og solen. Siden den har atmosfære kan haloen av lys som brytes rundt planeten sees i et teleskop.<ref name="ephemeris" />

Banen er svakt hellende i forhold til jordens bane; derfor krysser den vanligvis ikke solens overflate, sett fra jorden, når den passerer mellom jorden og solen. [[Venuspassasje]]r oppstår imidlertid når planetenes [[konjunksjon (astronomi)|nedre konjunksjon]] sammenfaller med dens tilstedeværelse i planet for jordens bane. Venuspassasjer oppstår i sykluser på 243 år med det nåværende mønsteret for passasjer som er parvise passasjer med åtte års mellomrom i intervaller på rundt 105,5 år eller 121,5 år. Det seneste paret av passasjer fant sted 8. juni 2004 og 6. juni 2012. Det foregående paret av passasjer fant sted 9. desember 1874 og 6. desember 1882; det kommende paret vil finne sted i desember 2117 og desember 2125.<ref name="Espenak2004" /> Historiske passasjer av Venus tillot astronomer å direkte bestemme størrelsen på den [[astronomisk enhet|astronomiske enheten]], og dermed størrelsen på solsystemet. [[James Cook|Kaptein Cooks]] utforskning av østkysten av [[Australia]] kom etter at han hadde seilt til [[Tahiti]] i 1768 for å observere en Venuspassasje.<ref name="Hornsby1771" /><ref name="Woolley1969" />

Et langvarig mysterium er det såkalte askelyset &ndash; en tilsynelatende svak belysning av den mørke siden av planeten, når planeten er i halvmånefasen. Den første påståtte observasjonen ble gjort i 1643, men belysningen har aldri vært sikkert bekreftet. Observatører har spekulert i at det kan skyldes elektrisk aktivitet i atmosfæren, men det kan være illusorisk som følge av den fysiologiske effekten av å observere et svært lyssterkt, halvmåneformet objekt.<ref name="Baum2000" />