Redigerer Vanekrigen (avsnitt)

=== Strukturalistisk tolkningsmodell ===
[[Fil:Oden vid Mims lik.jpg|right|thumb|Odin ved Mimes hodeløse kropp, illustrasjon ved Georg Pauli (1893).]]
[[Georges Dumézil]] har hevdet at denne mytiske krigen ikke nødvendigvis trenger å bli forstått i en historisk korrekt sammenheng mer enn en hvilken som helst annen myte. Lignende kriger opptrer i andre indoeuropeiske mytologier og må derfor ha skjedd før utvandringen fra [[Midtøsten]]. Mytene er også mer fokusert på fredsavtalene enn på detaljene i krigen.<ref>Dumézil (1973: Kapittel 1).</ref>

Den norrøne gudekrigsmyten er etter Dumézils syn et bilde på dannelsen av den indoeuropeiske samfunnsstruktur. Dumézils analyse ved hans tredelte funksjonsmodell, er ikke uproblematisk å bruke ettersom den norrøne mytologien er mer kompleks enn modellen er tilpasset for. Senere [[Strukturalisme|strukturalistiske]] tolkninger støtter seg på Dumézils modell ved at [[Odin]], [[Ty]] og [[Tor]] representerer gudene for henholdsvis herskerklassen, rettsklassen, og krigerklassen. Problemet er at Odin er mer mangfoldig enn kun som herskergud, han er også knyttet til krigen og magien. Tor er likeledes knyttet til krigen, men har også trekk som fruktbarhetsgud ved å være assosiert til regn og grøde. Det er det ambivalente forholdet mellom guder (æser og vaner) og andre makter (særlig jotner), slår Gro Steinsland fast, som er hovedtemaet i den norrøne mytologien, men samspillet mellom maktene er så komplisert og mangfoldig at forskernes analysemetoder er hittil kommet til kort.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Side 138-139, 141</ref>