Redigerer Utløe (avsnitt)

== Navn og nevning ==
Ordbruk og omtale av utløer kan variere mye med lokal dialekt.  Ei utløe kan omtales som «utmarksløe», «markaløe», «løde» og «lade». I Hardanger og på Sunnmøre kunne en bruke betegnelsen «skogalø(d)e».  I Ryfylke brukte en «heialøe».<ref name=PGJ10/>

Ei «stavløe» er en grindbygd løe, gjerne med åpne vegger.<ref name=NK1/>   Ei grindbygd løe med vegger av einer eller brake kan kalles ei «brakeløe».<ref name=KHV1>{{Kilde bok| redaktør = Nils Georg Brekke| forfatter=| utgivelsesår=1993| tittel=Kulturhistorisk vegbok Hordaland| utgivelsessted= Bergen| forlag=Hordaland Fylkeskommune|side=118| isbn=82-7326-026-7 }}</ref>

Ei løe for hesjestaur kunne omtales som «stauraløe» eller «troskytje».<ref name=PGJ10/>  Ei «skytje» er et lite, dårlig hus.<ref name=NN1>{{kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+Skytje&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk |tittel=Nynorskordboka - skytje |utgiver=Språkrådet |besøksdato=2020-11-02}}</ref>

Ei torvløe kunne også omtales som «torvskjå», «torvhus», «torvskur» eller «torvbu».<ref name=PGJ11/>

Utløene ble vanligvis gitt egennavn.  Navnene kan referere til plassering i terrenget, til bruksområdet, til byggemåten, til opphavsmannen eller til eieren. Eksempel på navn er ''Midtløa'', ''Kvelvaløa'', ''Gamlaløa'', ''Halvtekkeløa'', ''Tormodsløa'' og ''Ranveigsløa''.