Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

==== Kraftforsyning ====
[[Fil:Work on a 22 kV power line past Kvantoland.jpg|mini|Arbeid med en ny 22 kV-kraftlinje ved Kvantoland i [[Sørfold]]. En omfattende elektrifisering fant sted i Nord-Norge i 1950-årene, der selv de mest avsidesliggende steder fikk elektrisitet. {{byline|Lyder Kvantoland}}]]

På slutten av 1950 var bare {{nowrap|8 %}} av den nyttbare vannkraften utbygget i Nord-Norge, noe som tilsa at landsdelen hadde betydelige kraftreserver. På denne tiden var det flere kraftverk under bygging, der [[Nedre Røssåga kraftverk]] var det desidert største. En anså at bygging av kraftlinjer ville bli kostbart med spredt befolkning, store avstander og vanskelige naturforhold. Imidlertid mente myndighetene at sosiale hensyn skulle vektlegges høyere enn store utbyggingskostnader.{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=62–64}} Kraftverk under planlegging som ville få betydning for industriutvikling var utpekt til å være [[Fagerbakkvassdraget]], [[Sulitjelmavassdraget]], [[Skjoma|Skjomenvassdraget]] og [[Barduelva|Barduvassdraget]].{{sfn|St. meld. nr. 85|1951|p=62–64}}

I 1952 var rundt {{nowrap|60 %}} av innbyggerne i Nord-Norge tilknyttet elektrisitetsforsyning. Med de planene som fantes tidlig i 1950-årene ville {{nowrap|75 %}} av innbyggerne få elektrisitet. Til kraftkrevende industri var det påtenkt egne vassdragsreguleringer.{{sfn|Hvordan virker Nord-Norgeplanen|1953|p=24}}