Redigerer Unge Høyre (avsnitt)

=== Høyrebølgen i 1970- og 1980-årene ===
I slutten av 1960-årene var Unge Høyre landets største politiske ungdomsorganisasjon,<ref>{{Kilde bok|url=http://folk.uio.no/geirthe/Typisk4.html|tittel=Typisk norsk. Essays om kulturen i Norge|forfatter=Eriksen, Thomas Hylland|år=1993|utgivelsessted=Oslo|forlag=C. Huitfeldt forlag|isbn=82-7003-121-6}}</ref> med om lag 35&nbsp;000 medlemmer i desember 1967.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hanssen, Kjell|tittel=Stor ståhei om ingenting|publikasjon=VG|dato=2. desember 1967|side=10}}</ref> I april 1970 hadde medlemtallet steget til om lag 40&nbsp;000.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyre-landsmøte i spenningens tegn: Strid i vente om formannsvalget|publikasjon=VG|dato=23. april 1970|side=3}}</ref> I 1972 ble [[Bergen]] kommune en del av [[Hordaland]] fylke og Unge Høyre-foreningene reorganisert tilsvarende. I mai 1984 kunne man notere seg nærmere 25&nbsp;000 medlemmer, fordelt på 20 fylkesforeninger og 245 lokalforeninger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kai Henriksen ny UH-formann|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=5|dato=16. mai 1984}}</ref> Dette var nesten 5&nbsp;000 flere medlemmer enn per desember 1983.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bistrup, Pål|tittel=Kvinnelig sjef i Unge Høyre|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=3|dato=14. desember 1983}}</ref>

[[Jan Petersen]] var Unge Høyres formann 1971–1973 og la ned mye arbeid i forkant av [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen]] om norsk [[EF]]-medlemskap i 1972. Mellom 1975 og 1991 hadde alle ledere i [[Norges Gymnasiastsamband]] tilknytning til Unge Høyre. [[Kaci Kullmann Five]] ble valgt til Unge Høyres første kvinnelige leder i 1977. Samme år fikk hun sitt politiske gjennombrudd i [[NRK]]s partiutspørring av Høyre foran [[stortingsvalget 1977|stortingsvalget]], der hun til dels stilte Høyre-formann [[Erling Norvik]] i skyggen. Pressen omtalte Five i etterkant som «1970-årenes største fjernsynssuksess».<ref>{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Kaci_Kullmann_Five|tittel=Kaci Kullmann Five|verk=Norsk biografisk leksikon|forfatter=Thyness, Paul|besøksdato=16. juni 2014}}</ref> Som Unge Høyre-formenn talte Petersen, Foss og Kullmann Five for en mer verneorientert miljøvernpolitikk. I den konservative kritikken ble kraftutbygging gjort til symbol på samtidens [[materialisme]]. I 1977 fikk Unge Høyre moderpartiet til å «programfeste en rekke [[ENØK]]-tiltak og stabilisering av forbruket som en langsiktig ambisjon.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=57–59 og 223–224}}</ref> Høyre opplevde en spenning mellom [[feminisme]] og tradisjonsforsvar, og i Unge Høyre fikk feminismen størst innpass.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=137}}</ref>

I 1975 ble den tverrpolitiske, utenomparlamentariske menneskerettighetsorganisasjonen [[Moderat Ungdom]] stiftet av [[Per Danielsen]], som hadde blitt ekskludert fra Unge Høyre samme år.<ref name="Karlsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Karlsen, Eivind G.|tittel=Ukens profil. Mørkeblå jurist fra Manglerud|publikasjon=Aftenposten|utgave=aften|dato=10. desember 1988|side=5}}</ref> Eksklusjonen skjedde rett før landsmøtet, der Danielsen ville stille som motkandidat til formann [[Per-Kristian Foss]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Madsen, Lars Backe|dato=30. januar 1999|tittel=Injuristen|publikasjon=Dagens Næringsliv|side=36}}</ref> Unge Høyre og Danielsen mente at eksklusjonen skyldtes henholdsvis fraksjonering og politisk uenighet. Unge Høyre mislikte at politisk interessert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom istedenfor i deres egen organisasjon, og fryktet at den ville utvikle seg til et politisk parti. Tidlig i 1980-årene ble Moderat Ungdom oppløst.<ref name="Karlsen" /> En annen organisasjon med utspring i kretser rundt Unge Høyre var [[Komiteen for Sydøst-Asia]] under [[Vietnamkrigen]].<ref>I bladet ''Unge Høyre'' nr. 6, 1966 opplyses det at Majorstuen/Uranienborg/Fagerborg Unge Høyre har dannet en komité for Sydøst-Asia og selger merker med sørvietnamesiske flagg. I nr. 18 samme år kritiseres imidlertid komiteen på lederplass for å ha brukt for grove virkemidler i en løpeseddel.</ref>

Tidlig i 1980-årene ble Unge Høyre ledet av [[Sveinung Lunde]] og [[Kai G. Henriksen]] fra det sentrale [[Østlandet]], mens [[Kåre Willoch]] dannet regjering. Fra 1979 var Unge Høyre synlig preget av fraksjonering, selv om fenomenet langt ifra var nytt. Den interne debatten om særlig distriktspolitikken og skattepolitikken fulgte i vesentlig grad geografiske skillelinjer, og tilspisset seg i midten av 1980-årene.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Warmedal, Morten Møller|dato=21. juni 1984|tittel=Dragkamp i Unge Høyre om økonomisk program|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=3}}</ref> De samme konfliktlinjene var synlige i moderpartiet i samme periode.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=268–274}}</ref> I 1986 vant [[Trond Helleland]] fra [[Hallingdal]] formannsvervet foran Hans Olav Otterlei fra Oslo. Utfallet ble betegnet som en seier for distriktsfylkene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Åpen lederstrid i Unge Høyre|forfatter=Johansen, Gunnar|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=24. juni 1986|side=5}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Distriktene tar over styret i Unge Høyre|forfatter=Johansen, Gunnar|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=30. juni 1986|side=3}}</ref> For Unge Høyre stod et ideologisk frihetsaspekt i skole, arbeidsliv og kulturliv sentralt som begrunnelse for reformer i Willoch-perioden. Unge Høyres mest rendyrkede fremstilling av høyrebølgen som et optimistisk og frigjørende prosjekt var kampanjen «Grenseløse Norge» i 1985.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=120–122}}</ref>

Utover 1980-tallet endret også Unge Høyre måter å nå medlemmene sine på. Medlemsaviser- og medlemsblad hadde lenge blitt brukt på både nasjonalt og lokalt nivå<ref>{{Kilde bok|tittel=Blanke Idealer - Unge Høyres historie|etternavn=Mykkeltveit|fornavn=Pål|utgiver=Frekk Forlag|år=2022|isbn=978-82-93097-88-4|side=394|kapittel=En forsiktig reorientering 2005-2013}}</ref>. På 1980-tallet etablerte også flere Unge Høyre-lag radiokanaler. Blant annet ''Tigerradion'' i Oslo, som hadde sendinger fra 1984 til 1993.<ref>{{Kilde bok|tittel=Blanke Idealer - Unge Høyres historie|etternavn=Mykkeltveit|fornavn=Pål|utgiver=Frekk Forlag|år=2022|isbn=978-82-93097-88-4|sider=sider= 277-278|kapittel=Et åpnere samfunn 1891-1986}}</ref>