Redigerer Undervannsbåt (avsnitt)

===Krigsubåtene===
På grunn av sin høye alder og teknologiske foreldelse, gav ikke de norske ubåtene noe reelt bidrag under invasjonen i 1940. B-1 klarte etter kapitulasjonen å komme seg over til det frie Storbritannia og dannet her grunnlaget for det nye norske ubåtvåpen. Selv om den norske ubåten var teknologisk avleggs og ikke bidro i krigsoperasjoner, ble hun et kjærkomment bidrag til det britiske ubåtvåpenet. Hun fungerte i store deler av Kigen som treningsfartøy ut fra småbyen [[Campbeltown]] i [[Skottland]]. Moderne ubåter kunne dermed frigjøres fra rollen som treningsfartøy og i stedet bidra aktivt i den allierte krigføringen.

Etter hvert fikk også den norske marine tildelt nye ubåter fra britene. Disse var av V-klassen, men ble kalt U-klasse i norsk tjeneste. Under krigen opererte den norske eksilregjeringen tre ubåter av denne klassen. De ble kalt [[KNM «Uredd» (P 41)|«Uredd»]], [[KNM «Ula» (P 66)|«Ula»]] og [[KNM «Utsira»|«Utsira»]]. «Uredd» gikk i 1943 på en mine og sank i [[Fugløyfjorden (Gildeskål)|Fugløyfjorden]] i Nordland under et strengt hemmelig oppdrag der britiske og norske agenter skulle landsettes for et sabotasjeoppdrag mot [[Sulitjelma gruber]]<ref>{{Kilde bok|forfatter = Bjørg Evjen|utgivelsesår = 2004|tittel = Fra kobbereventyr til marmorby|utgivelsessted = Tromsø|forlag = Fauske kommune|isbn=82-990656-5-8}}</ref> Mineryddingsfartøyet Tana fant Uredd i 1985, og da fikk man vite hva som hadde skjedd med ubåten. «Ula» utmerket seg ved å ha høyest antall senkninger av samtlige allierte ubåter i Atlanterhavet under Andre Verdenskrig.

====U-klassen====
Etter freden ankom de to gjenværende norske ubåtene Norge. Ytterligere tre til av samme typen ble overtatt fra Storbritannia i 1946. Disse ble kalt «Utstein», «Utvær» og «Uthaug». Sammen med «Ula» og «Utsira» ble de operert som U-klassen frem til midten av 1960-tallet - da Kobben-klassen overtok.

====K-klassen====
Etter den tyske kapitulasjonen skulle de tyske krigsfartøyer uskadeliggjøres. Tyskland hadde store ubåtbaser i både Bergen og Trondheim, og «kloke hoder» gjemte unna flere tyske ubåter. I 1948 overtok Norge formelt tre tyske ubåter av typen VIIC som krigsbytte. Disse ubåtene fikk navnene «Kinn», «Kya» og [[«Kaura» (U995)|«Kaura»]] og ble kalt K-klassen. De ble i likhet med U-klassen senere ombygget. K-klassen var operativ frem til midten av 1960-tallet. Gamle [[«Kaura» (U995)|«Kaura»]] står i dag på land som [[Marine-Ehrenmal Laboe|krigsminnesmerke i Laboe]] ved [[Kiel]]. Den er bygget om til sitt opprinnelige utseende og har sitt opprinnelige navn tilbake; [[«Kaura» (U995)|«U 995»]].

<gallery>
Fil:Ubåt KNM Kya - L0047 739Fo30141609210009.jpg|KNM «Kya» (1955).

</gallery>