Redigerer UKErevyen (avsnitt)

=== Revolusjon (1963&ndash;1975) ===

To revolusjoner kan sies å prege perioden fra 1963 til 1975. Revyen ''Kissmett'' (1963) representerte den første av dem. Ved bruk av svært enkle kostymer og kulisser klarte den å presentere et samfunn som hadde mye til felles med småbyen ''Jante'' fra [[Axel Sandemose]]s verker. Revyen tok opp igjen tråden fra ''Fandango'' og ''Vær-i-tass'', med sitt blikk på omverden. Den tok opp kommunistforfølgelse, sexfiksering og hensynsløs kapitalisme i et vestlig samfunn som ble beskrevet som hyklersk og inhumant. Visen «Graverne» beskriver den hensynsløse dødsprofiteringen:

{{Sitat|Ved middagstid vi går en tur<br />blant parkens høye trær.<br />Det gleder oss å høre barn som ler.<br />Et lite syrlig drops<br />med arsenikk til hvær især,<br />vi byr dem fler og står og ser<br />på at de svelges ned.|«Graverne» (''Kissmett 1963'')}}

Mens ''Kissmett'' var en gedigen suksess, ble ''..jo, ser du...'' i 1965 en gedigen fiasko. Revyen var i én akt, og varte knapt en time. Den var ikke morsom, og selv om den prøvde å ta opp tråden fra ''Kissmett'' både i formspråk og innhold, endte den opp som svært ufullstendig. Det sies ofte om forestillingen at den i utgangspunktet skulle ha to helt forskjellige akter, en alvorlig og en morsom, det var bare det at man aldri laget andre akt. Ved forestillingens slutt ble det ofte pipekonsert, og ryktene spredte seg om fiaskoen. Én forestilling måtte til og med avlyses, selv om den var utsolgt – Storsalen var tom. Likevel gikk ølsalget opp, og også denne [[UKA]] gikk med overskudd.

''Jarragakk'' i 1967 brakte humoren tilbake til UKErevyen. Man hadde hentet tilbake instruktøren fra 1959 og 1963, [[Erik Lassen]], og resultatet ble igjen en skjemtende og til tider politisk revy. Ryktet vil ha det til at ''Jarragakk'' bare var et dekknavn, som ble byttet inn da det egentlig UKEnavnet ''Garriball'' ble avslørt i forbindelse med plakatkonkurransen, men dette er mest sannsynlig en røverhistorie.<ref>{{Kilde bok|tittel=100 år og like leken|etternavn=Solbak|fornavn=Ragnhild Lian|utgiver=Studentersamfundets Interne Teater|år=2010|isbn=978-82-303-1677-1|utgivelsessted=Trondheim|side=107|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Mot slutten av 60-tallet inntraff den andre revolusjonen. Studentopprøret i mai 1968 og [[Polarisering (politikk og samfunn)|politisk polarisering]] av Studentersamfundet satte etterhvert farge også på revyene, selv om ''Prinkipo'' i 1969 ikke bar nevneverdig preg av det. I 1969-revyen satt for første gang [[Øystein Dolmen]] og [[Gustav Lorentzen]] i Forfatterkollegiet; dette var året før de ble landskjent som duoen [[Knutsen & Ludvigsen]]. ''Prinkipo'' ble en stor publikumssuksess, og visa «''Pyroman''» fra denne revyen er fremdeles aktuell, over førti år etter. Omkvedet lød:

{{Sitat|Æ e kommunens pyroman,<br />ein to, teinn på!<br />Æ jobbe for ei kron om da'n,<br />ein, to, teinn på!<br />Et pakkhus går med i ny og ne,<br />parkeringsplass - trøng vi de'.<br />Kor læng ska stiftsgår'n få stå i fre'?<br />Æ e kommunalpyroman,<br />teinn på!|«Pyroman» (tekst Richard Solem, melodi Wilhelm ´Wiga´ Gabriel, ''Prinkipo 1969'')}}

I 1971 hadde den politiske polariseringen også nådd UKErevyen. Å kalle ''Åja'' for revy kan være feil, da den egentlig var en [[musikal]] med en sammenhengende historie, ofte avbrutt av viser. Revyen hadde, mye takket være Dolmen og Lorentzen, et meget høyt nivå hva gjaldt både tekst og musikk. Numrene vekslet fra det meget politiske til det mer finurlige og merkelige, slik som «''Skapt for å bile''» eller «''Lænsmainn i Nyork''». Noen av melodiene brukt i denne revyen ble senere brukt til Knutsen & Ludvigsen-sanger, så som «''Og byen skrek''», hvis melodi senere ble brukt til «''Hei ny dag''» fra platen ''[[Fiskepudding! Lakrisbåter!]]'' i 1980. ''Lænsmainn i Nyork'' hadde følgende omkved:

{{Sitat|Æ har vorre lænsmainn i Nyork å Ny Orleans<br />de va deinn tia de bare va ut å pess å inn å dans.|«Lænsmainn i Nyork» (Gustav Lorentzen, ''Åja 1971'')}}

Generelt var det et høyt musikalsk nivå på disse revyene fra sent 1960-tall til tidlig 1970-tall. Det gjaldt også ''Skubidi'' i 1973. Revyens omdreiningspunkt var en parkbenk som revynumrene knyttet seg til på ulike måter. Revyen fortsatte i det røde politiske sporet til ''Åja'', og best huskes nok kanskje visa ''Dobbeltrænsa''. Denne visa omhandler forurensing av drikkevann på en noe fordreid måte:

{{Sitat|Sjøl ølet vårt e foillt av basilla og mark.<br />Æ trur æ tar og blainne mæ en karsk.<br />Over ailt omkring oss e det lort og skit.<br />Det einaste som e reint i dag e dobbeltrænsa sprit.|«Dobbeltrænsa» (tekst Tor Gunnar Heggem, melodi Jon Egil Brekke, ''Skubidi 1973'')}}

Revyen ''Sirkuss'' i 1975 holdt igjen et meget høyt nivå. Den var preget av en høy profesjonalitet, og forestillingen besto som de to foregående av gjennomgangsfigurer med flere skuespillere i faste roller. Ved å stå i en slags kø skaptes «tilfeldige» møter mellom karakterene, og slik oppsto de ulike scenene.