Redigerer Typografi (avsnitt)

===Typografiske mål===
Innen typografien opererer man tradisjonelt med målene ''punkt'' og ''cicero''. ''Punkter'' brukes i sin alminnelighet til å angi [[skriftgrad]] (skriftens «størrelse»). Én cicero består av tolv punkt.

[[Fil:FournierScale144pts.png|frame|Pierre Simon Fourniers arbeide var utgangspunktet for François-Ambroise Didots skala. Illustrasjonen stammer fra  Fourniers ''Manuel Typographique,'' utgitt i Paris i 1764.]]

I Europa (bortsett fra Storbritannia) er ''didot''-punktet (0,376065&nbsp;mm) fremherskende, mens punktet i Storbritannia og USA (''pica''-systemet) tilsvarer 0,35146&nbsp;mm. Ved innføringen av [[Postscript]]-standarden bestemte man seg for å definere et punkt som 1/72-del av en tomme, tilsvarende 0,35277138&nbsp;mm. Uansett standard er altså forholdet 1:12. Som følge av utbredelsen av personlige datamaskiner med layout-programmer og tekstbehandlings-programmer (for eksempel Adobe InDesign og MS Word) er det Postscript-punktet de fleste bruker i dag.

Typografien arbeider med et tolvtallssystem. Derfor er det 12 punkt (pkt.) i én ''cicero'' (''pica'' i USA og Storbritannia). Uttrykket cicero stammer fra en kjent bokutgave av [[Cicero]]s taler, der [[brødtekst]]en (dvs. den delen av satsen som ikke består av titler, mellomtitler o.l.) altså var satt i 12 pkt.

Siden typografiske mål og begreper stammer fra [[blysats]]-tiden, har moderne terminologi overtatt en del konsepter som forsåvidt bare har historisk interesse, men ikke desto mindre er forblitt i språkbruken. Blant annet var opprinnelig «bokstavene» støpt på små metallblokker, som nødvendigvis måtte være større enn tegnene selv; det var altså en forskjell mellom den delen av tegnblokken som ga avtrykk og den som ikke gjorde det. Delen som ikke ga avtrykk, men bare bidro til å øke høyden den faktiske bokstaven hadde til disposisjon, ble kalt ''kegel'', og dette uttrykket er fortsatt i bruk.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=563&kID=63&eid=22
| utgiver=Typografi.no
| tittel=Kegel
| besøksdato=29. mars 2016
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409181101/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=563&kID=63&eid=22
| arkivdato=2016-04-09
}}</ref> For å øke høyden utover kegelhøyden, tar man i bruk [[Typografi#Skytning|skytning]]. En 8 pkt. skrift utskutt til 9 pkt. blir således angitt med 8 pkt./9 pkt., eller kort 8/9 pkt. Dette er for eksempel den vanlige størrelsen på [[brødtekst]] i avisspalter. Hele den ikke-trykkende delen av en bokstav, dvs. den som ligger rundt bokstavdelen, kalles «kjøtt».<ref>{{Kilde www
| url=http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=570&kID=69&eid=21
| utgiver=Typografi.no
| tittel=Kjøtt
| besøksdato=29. mars 2016
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409162701/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=570&kID=69&eid=21
| arkivdato=2016-04-09
}}</ref>
[[Fil:Bleiletter.svg|thumb|Typen<br />1 - bunse, 2 - skriftbilde, 5 - kjøtt, 7 - signatur, 8 - støperille, d - kegel, c - tykkelse, d-c - foten - motsatt ende av foten er hodet.]]
Målene på tekstelementer og andre elementer i grafisk produksjon var tidligere basert på cicero og punkter, men er i Norge i dag vanligst i millimeter. Standardbredden på en avisspalte var tidligere 10,6 cicero, men er nå definert som 46&nbsp;mm. Standard spalteavstand var én cicero (12 pkt.), men er nå 4&nbsp;mm. Norske avisers annonseformater er definert i millimeter, for eksempel i tabloidavisene er en 2-spaltet annonse på 1-moduls høyde 96&nbsp;mm bred og 71&nbsp;mm høy.

''X-høyden'' er høyden på en minuskel i en skrifttype, litt mer upresist sagt er det altså høyden på de små bokstavene i en skrift, for eksempel høyden på en liten r. I moderne sats er denne høyden den samme som høyden på en ''kapitél,'' mens kapitelen tradisjonelt skal være 10-20 prosent høyere.