Redigerer Tryggve Gran (avsnitt)

=== Landssvikoppgjøret ===
[[File:Vmvf 741.jpg|thumb|Gran (til høyre) sammen med [[Vidkun Quisling]] på [[Stiklestad]] i 1944.]]
Under [[Det norske landssvikoppgjøret|rettssaken i 1948]] ble Gran dømt til 18 måneders fengsel, men slapp å sone fordi han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.<ref name="snl"/> Han ble videre fradømt retten til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt og fradømt statsborgerlige rettigheter i ti år.<ref>''Aftenposten'' 15. november 1948.</ref> Saken ble ført for Sand herredsrett ([[Grimstad]]). Gran selv nektet for å ha vært medlem i NS.<ref>«Tryggve Gran for retten.» ''Lofotposten'', 9. november 1948, s. 8.</ref> Ifølge tiltalen var Gran NS-medlem nummer {{formatnum:16668}}. Gran mente at sitatene fra stevnet på Stiklestad i 1944 hadde blitt forvrengt av nazistene.

Gran ble dømt for medlemskap i NS, for sitt arbeid ved Statens seilflyflykontor (også omtalt som NS' flykontor), og for overfall på skipsreder August Stephansen. Ifølge tiltalen ble Stephansen slått to ganger slike at han falt, brakk kjevebenet og skadet hørselen; Gran tok deretter kontakt med [[Sipo]] for å hindre at det ble politisak. Gran begrunnet overfallet på Stephansen med at Stephansen saboterte den nye tid ved å unnlate å hilse på Gran som NS-medlem. Gran ble frikjent for å ha stilt seg til rådighet for den tyske invasjonsstyrken i Valdres i 1940 og for å ha hedret norske [[frontkjemper]]e. Dommen var enstemmig.<ref name=":0"/><ref>''Grimstad Adressetidende'', 10. november 1948.</ref><ref>''Grimstad Adressetidende'', 14. januar 1948.</ref> Aktoratet hadde lagt ned [[påstand]] om to års fengsel.<ref name="urn.nb.no"/>

Enkelte forfattere har stilt spørsmålet hvorfor Gran ble medlem av Nasjonal Samling. Susan Barr finner medlemskapet uforståelig, og viser til Grans store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Tryggve_Gran|tittel=Tryggve Gran|besøksdato=2018-06-02|forfattere=Susan Barr|dato=2009-02-13|forlag=Norsk Biografisk leksikon|sitat=Med sin norske patriotisme og sin store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig kan Grans tilknytning til Nasjonal Samling under den annen verdenskrig virke uforståelig.}}</ref>

Det er uklart hvorfor han meldte seg inn i NS. Grans bøker gir ikke tegn til sympati med nazismen og var lite påvirket av [[Nasjonalsosialistisk propaganda|den nazistiske propagandaen]] mot [[bolsjevik]]ene. Ved landssvikoppgjøret ble han frifunnet for støtte til [[frontkjemper]]ne. Gran var medlem av [[Fedrelandslaget]].<ref name=":0"/>

Etter en gjennomlesning av Grans forfatterskap konkluderte psykiateren Carl Severin Albretsen med at bøkene ikke viser tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://tidsskriftet.no/2000/06/medisinsk-historie/tryggve-gran-norges-forste-flygerhelt|tittel=Tryggve Gran – Norges første flygerhelt|besøksdato=2018-06-02|forfattere=Carl Severin Albretsen|dato=2000-06-30|forlag=Tidsskriftet Den norske legeforening|sitat=Etter gjennomlesing av alle Grans bøker er det ikke tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer. Han var øyensynlig ikke påvirket av den nazistiske propagandaen mot bolsjevismen. Hans opplevelser i Arkhangelsk i 1918 kunne ha ført ham inn på en slik vei. Under rettssaken ble han frifunnet for å ha støttet opp om de norske legionærene på Østfronten.}}</ref> Albretsen trekker frem at Gran var medlem av Fedrelandslaget, en organisasjon som etter forfatterens oppfatning hadde nasjonalistiske trekk. Gran hadde ifølge Albretsen hatt personlig kontakt med to av Fedrelandslagets stiftere, [[Christian Michelsen]] og [[Fridtjof Nansen]]. Albretsen bygger i artikkelen på at arbeiderbevegelsen bekjempet Fedrelandslaget som en fascistisk organisasjon og denne politiske kampen kan ha påvirket Grans omdømme i ''[[Arbeidernes Leksikon|Arbeidernes leksikon]]''. Albretsen mente videre å kunne påvise [[Narsissistisk personlighetsforstyrrelse|narsissistiske]] trekk hos Gran; han søkte alltid mot eliten i samfunnet og ønsket å være i begivenhetenes sentrum.<ref name=":0"/>