Redigerer Tropisk syklon (avsnitt)

==Bevegelse og bane==
===Storskala vind===

Selv om tropiske sykloner er store systemer som genererer enorme mengder energi, blir deres bevegelse på jordoverflaten styrt av det storskala vindmønsteret. Denne bevegelsen blir omtalt som syklonens ''bane''.<ref>Knudsen, Sjur Øverås (1. februar 2011): [https://www.nrk.no/urix/masseevakuerer-foran-syklonen-1.7487829 Queensland masseevakuerer før syklonen «Yasi» treffer land], ''NRK''</ref>

Den største kraften som styrer tropiske systemer er vind som sirkulerer rundt [[høytrykk]]sområder. Over Nord-Atlanteren blir tropiske systemer styrt vestover av de østlige vindene sør for [[Azorehøytrykket]], et ofte vedvarende høytrykk i Nord-Atlanteren. I tillegg vil den østlige [[passatvind]]en styre [[tropisk bølge|tropiske bølger]] vestover fra den afrikanske kysten mot Karibia og Nord-Amerika. 

Disse bølgene er ofte starten på det som kan utvikle seg til tropiske sykloner og er hovedårsaken til at orkaner i Nord-Atlanteren oppstår. De spiller også en stor rolle i dannelsen av tropiske sykloner i det østlige Stillehavet. 

I Indiahavet og i det vestlige Stillehavet (både nord og sør for ekvator), er dannelsen av tropiske sykloner ofte sterkt avhengig av bevegelsen til den intertropiske konvergenssonen, og bevegelsen deres er for det meste styrt av systemer på [[synoptisk skala]].

===Corioliseffekten===
[[Fil:Winston 2016-02-12 1200Z.png|thumb|Infrarødt bilde av syklonen Winston, som viser rotasjon med klokken som følge av corioliseffekten.]]
Jordrotasjonen fører til at all luftbevegelser i atmosfæren blir avbøyd til høyre på nordlige halvkule og til venstre på sørlige halvkule. Denne effekten kalles [[Corioliskraft|corioliseffekten]], og er grunnen til at luften snurrer i spiral rundt lavtrykksentrene, mot klokken på den nordlige halvkule og med klokken på den sørlige. Den horisontale komponenten av coriolis går mot null når man nærmer seg ekvator, hvilket fører til at sykloniske systemer snur seg mot polene dersom det ikke er kraftige luftstrømmer som styrer dem. For en syklon i nordlige områder vil nordlige deler av syklonen ha østlig vind (vind fra øst), og corioliskraften drar den litt nordover. Den sørlige delen blir dratt sørover, men corioliskraften er svakere her. Derfor vil tropiske sykloner på den nordlige halvkule, som flytter seg vestover, normalt snu seg nordover (og så føres østover), og syklonene på den sørlige halvkule flytter seg sørover hvis ingen kraftige [[trykksystem]]er motvirker bevegelsen.

===Samspill med høytrykk og lavtrykk===
Når en tropisk syklon flytter seg til høye breddegrader, kan systemet bli styrt av andre lavtrykk. En orkan som går fra Atlanteren til Mexicogolfen kan for eksempel gå nord- og så nordøstover dersom et lavtrykk passerer over Nord-Amerika.

===Landkjenning===
Offisielt brukes betegnelsen landkjenning (engelsk ''landfall'') når senteret av stormen går inn på land. Man kan naturligvis oppleve svært kraftig vind før landkjenningen. Ofte vil et område ha opplevd halve stormens tidsvarighet før stormen går på land.