Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

=== Hovedbiblioteket ===

==== 1902–1933: Kjøpmannsgata 12 ====
[[Fil:Kjøpmannsgata 12 1908 (cropped).jpg|miniatyr|Kjøpmannsgata 12 i 1908, seks år etter at biblioteket ble etablert der {{byline|N.N./NTNU UB}}]]
I 1901, samme år som bystyret vedtok å opprette et folkebibliotek, bevilget de også midler til innredning av biblioteklokaler, og i 1902 kunne biblioteket åpne sin første avdeling i Trondhjems Haandværks- og Industriforenings bygning i Kjøpmannsgata 12. Denne store murbygningen var nesten ny, oppført etter brann i 1898, og lokalene var forsynt med «kunstig Ventilation» og sentralvarme. Arkitekt [[Henning Kloumann]] i Oslo ble engasjert for å utforme bibliotekets lokaler og innredning. 

Selv om biblioteket etter få år fikk utvidet lokalene med tre rom, var det plassmangel, og i 1909 rettet bibliotekstyret en henvendelse til Sparebanken om økonomisk bidrag til en egen bygning, og til Magistraten om å få hjelp fra [[Stadskonduktør|stadskonduktøren]] til å utrede saken. Det ble ingen ny bygning i 1909, og heller ikke senere, til tross for at bibliotekets styre gjorde flere fremstøt, både overfor aktuelle bevilgende institusjoner og til kommunen. Flere fagfolk og politikere uttalte seg gjennom årene om at byens bibliotek burde få et eget bygg, men først i 1931 ble det en løsning. [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt|Trondhjems tekniske mellomskole]] hadde flyttet til nye lokaler, skolens bygning øverst i Munkegaten skulle bygges om til rådhus, og dermed ble byens gamle rådhus i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] ledig.<ref>Grut (2003), s. 133–143</ref>

==== 1933–1989: Det gamle rådhuset og Lorckgården ====
[[Fil:Trondheim gamle rådhus.jpg|miniatyr|Det gamle rådhuset{{byline|Jensens}}]]
Bibliotekstyret var ikke tilfreds med forholdene i [[Rådhuset i Trondheim (gamle)|byens gamle rådhus]], som var oppført tidlig på 1700-tallet, men innså at lokalene der ville bli betydelig større og bedre enn dem biblioteket leide i Kjøpmannsgata 12. Sommeren 1931 la arkitekt Olaf Saxe frem planer for hvordan rådhuset kunne ombygges og ominnredes for å fungere som bibliotek. Styret gikk inn for prosjektet, men presiserte at dette måtte være en overgangsordning.<ref>Grut (2003), s. 140</ref>   

I 1933 flyttet biblioteket inn i det gamle rådhuset, etter at det var foretatt bygningsmessige endringer.<ref name=":6">Ekroll (1989)</ref> I tillegg til rent bygningstekniske arbeider, ble det lagt vekt på utsmykning av deler av lokalene, spesielt i barne- og ungdomsavdelingen. Den skulle ligge der det tidligere fangehullet i den gamle rådstuen hadde vært. Her hadde blant annet mestertyven [[Gjest Bårdsen]] og [[Predikant|legpredikant]] [[Hans Nielsen Hauge]] sittet fengslet, Hauge for ulovlig forkynnelse. 

Biblioteket hadde en del midler, oppspart av de rundt 1000 kronene de årlig tok inn i overdagspenger (penger innkrevd av lånere som hadde beholdt bøker utover lånetiden). I 1938 godkjente kommunen at 2000 kroner av overdagspengene kunne brukes til utsmykning. Flere av de såkalte «trøndermalerne»<ref>Rædergård (1993), s. 18</ref> fikk i oppdrag å male bilder på veggenes øvre del i barneavdelingen: Nils Moa, Oscar Sivertzén, [[Gustav Undersaker]], [[Roar Matheson Bye]], Bjarne Reidar og Oskar Hokstad. Motivene skulle hentes fra folkeeventyr, historien, byen, industri, sjøfart, jordbruk og fiskeri. Maleriene ble utført på lerret, slik at de kunne flyttes når, eller hvis, biblioteket fikk nye lokaler. Også etter at det gamle rådhus ble integrert i det nye hovedbiblioteket, og barneavdelingen ble omgjort til lokaler for kafédrift, ble de fleste av maleriene beholdt. De få som måtte taes ned, er bevart.<ref>Rædergård (1993), s. 6</ref> 

Første etasje i det gamle rådhuset inneholder etter ombyggingen og restaureringen i 1988/1989, i tillegg til rom for kafédrift, et rom med en fast utstilling der områdets og byggets historie formidles. I andre etasje finnes to saler, Rådhussalen og Magistratsalen, som benyttes hyppig til konserter og andre arrangementer.

Lorckgården er en fredet trebygning som ligger nord for det gamle rådhuset, med fasade langs Kjøpmannsgata. Kommunen overtok bygningen i 1901. Gården ble oppført av kjøpmann og skipsreder Christian Andersen Lorck mot slutten av 1700-tallet. Lorck var en av de mange kjøpmennene som innvandret fra [[Flensburg]] til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Disse velhavende handelsmennene, med eiendommer langs Kjøpmannsgata, ble på folkemunne kalt [[Handelspatrisiatet i Søgaden|Søgadepatrisiatet]], etter det muntlige navnet på Kjøpmannsgata: Søgaden. Bygården strakte seg opprinnelig helt fra Kjøpmannsgata til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Det eneste som står igjen av anlegget, er den søndre delen av hovedbygningen, med en sal bak denne, kalt Børssalen. Mesteparten av Lorckgården er i bruk som kontorer for bibliotekpersonalet, men Børssalen, som er delt i to sammenhengende saler, Lorckstuene, er tilgjengelig for ulike arrangementer.<ref>{{Kilde www|url=https://biblioteket.trondheim.kommune.no/innhold/om-biblioteket/tilbud/utleie-av-saler/|tittel=Utleie av saler - Trondheim folkebibliotek|besøksdato=2019-05-30|verk=biblioteket.trondheim.kommune.no|url-status=yes}}</ref>
==== 1989– : Nytt og gammelt i ett bygg ====
I 1976 ble det utlyst en offentlig [[arkitektkonkurranse]] om nytt hovedbibliotek. Konkurransen omfattet hele bibliotekkvartalet, inklusive de to fredete bygningene Lorckgården og rådhuset. Ved fristens utløp i 1977, var det kommet inn 81 forslag. Konkurransen ble vunnet av arkitektkontoret Arnstein Arneberg i Oslo, ved utførende arkitekt Olav Platou. Planen var å komme i gang med bygging i 1979, men prosjektet, slik det var utformet, ble for kostbart for kommunen. Først etter flere runder med forslag om oppdeling av bibliotekfunksjoner på flere steder i og utenfor byen, protester fra både biblioteket og andre, og reduksjon av det planlagte byggets størrelse, ble det grunnstensnedleggelse 2. juli 1986, ti år etter arkitektkonkurransen.

I 1988 var det nye bygget klart, og 13. april 1989 var hele byggeprosessen fullført, med de gamle bygningene ombygget, oppusset og integrert i anlegget.<ref>Grut (2003), s. 147–148, 156</ref>   

Hovedbiblioteket har fått adresse [[Peter Egges plass]] 1. Plassen ble opparbeidet og fikk navn etter den trønderske forfatteren i 1988, da den nye bibliotekbygningen sto ferdig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|etternavn=Bratberg|fornavn=Terje|dato=|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=1996|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=418|sider=|kapittel=|oclc=38107252|sitat=}}</ref> Hele byggeprosessen, med restaurering av de gamle bygningene som inngår i biblioteket, var fullført våren 1989.   

Trondheim kommune ble i 1989 tildelt den nyinnstiftede Byggherreprisen for utbyggingen av nytt hovedbibliotek. Dette er ikke en arkitekturpris, men en anerkjennelse av en dyktig byggherre. [[Arkitektbedriftene i Norge|Norges Praktiserende Arkitekter]] står bak prisen. I juryens begrunnelse sto det, blant annet: «Nytt og gammelt er kombinert sammen til et innbydende intimt, men åpent og funksjonsdyktig romforløp for bibliotekbrukeren. Det er blitt et populært hus».<ref>Grut (2003), s. 158</ref>   

Siden 1989 har hovedbiblioteket bestått av tre bygninger, fra ulike århundrer. De to eldste er forbundet med den nyeste bygningen, som åpnet i 1988, og utgjør innvendig ett bibliotek med flere avdelinger. 
==== Arkeologiske utgravninger ====

Gangarealet fra rådhusets hovedinngang i sør, gjennom biblioteket og til 1988-bygningens inngang mot Peter Egges plass, følger tilnærmet den sørligste del av gateløpet til en av middelalderens hovedgater, det gamle «Kaupmannastretet», som lengre nord sammenfaller med [[Krambugata]]. Kaupmannastretet begynte ved elvebredden sør for nåværende [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]], svingte og gikk nordover til fjorden. Arkeologiske utgravninger og eldre skriftlig kilder viser at det har ligget fire kirker inntil dette stretet. En av disse, antagelig [[Olavskirken (Trondheim)|Olavskirken]],<ref name=":6" /> lå på stedet der det gamle rådhuset senere ble bygget. Ruiner etter kirken, og skjeletter fra middelalderkirkegården, er avdekket og eksponert i hovedbibliotekets lokaler, mellom rådhuset og den nyeste delen.

<gallery widths="200px" heights="200px" class="center" caption="Fra hovedbibliotekets interiør">
Fil:Trondheim folkebibliotek from the bridge over the excavations.jpg|1988-bygget sett fra broen {{byline|Kj. Lie}}
Fil:Trondheim folkebibliotek Kulturtorget.jpg|Kulturtorget {{byline|Kj. Lie}}
Fil:Trondheim folkebibliotek Children's dept 02.jpg|Kafélokalet, tidligere barneavdelingen {{byline|M. Liasjø}}
Fil:Trondheim folkebibliotek Lorcksalene.jpg|Lorcksalene {{byline|M. Liasjø}}
Fil:Kirkefundament under Trondheim Rådhus.JPG|Ruiner av Olavskirken, middelalderskjelett {{byline|Anradt}}
</gallery>