Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

=== Akt 1 === 
[[Fil:Wagner - Tristan und Isolde, act I - So, this, then, is the end - The Victrola book of the opera.jpg|miniatyr|høyre|[[Tristan]] og [[Isolde]] om bord Tristans skip i akt 1 (1917)|294x294pk]]
Isolde, som er trolovet med kong Marke, og hennes tjenestepike, Brangäne, er satt om bord på Tristans skip og blir fraktet til kong Markes land i Cornwall. Operaen åpner med stemmen til en ung sjømann som synger om en «vill irsk pike», «Westwärts schweift der Blick», som Isolde tolker som en hånende referanse til henne selv. I et rasende utbrudd ønsker hun at havet skal reise seg og senke skipet og drepe henne og alle om bord, «Erwache mir wieder, kühne Gewalt». Hennes forakt og raseri er spesielt rettet mot Tristan, ridderen som er ansvarlig for å frakte henne til Marke, og Isolde sender Brangäne for å befale Tristan å presentere seg for henne, «Befehlen liess 'dem Eigenholde». Tristan godtar imidlertid ikke Brangänes forespørsel og hevder at hans plass er ved roret. Hans håndlanger, Kurwenal, svarer mer bryskt og sier at Isolde ikke er i stand til å befale Tristan og minner Brangäne om at Isoldes forrige forlovede, Morold, ble drept av Tristan, «Herr Morold zog zu Meere her».

Brangäne vender tilbake til Isolde for å fortelle om disse hendelsene, og Isolde, i det som kalles «fortelling og forbannelse», beretter sørgmodig om hvordan hun, etter Morolds død, traff en fremmed som kalte seg Tantris. Tantris ble funnet livstruende såret i en lekter, «von einem Kahn, der klein und arm» og Isolde brukte sine helbredende krefter for å redde ham. Hun oppdaget imidlertid under Tantris bedring at han faktisk var Tristan, morderen til forloveden. Isolde forsøkte å drepe mannen med hans eget sverd da han lå hjelpeløs foran henne. Tristan så imidlertid ikke på sverdet som ville drepe ham eller hånden som løftet det, men inn i øynene hennes, «Er sah mir in die Augen». Hans blikk gjennomboret hennes hjerte, og hun klarte ikke å drepe ham. Tristan fikk reise med løftet om aldri å komme tilbake, men han kom senere tilbake med den hensikt å gifte Isolde til sin onkel, kong Marke. Isolde, rasende over Tristans svik, insisterer på at han drikker forsoning med henne, og hun henter fram en liten flaske fra eliksirkisten for å lage drikken. Brangäne er sjokkert over å se at det er en dødelig gift.

Kurwenal dukker opp i kvinnekvartalet, «Auf auf! Ihr Frauen!» og kunngjør at seilasen nærmer seg slutten. Isolde advarer Kurwenal om at hun ikke vil møte kongen hvis ikke Tristan forsoner seg med henne, slik hun tidligere hadde beordret. Når Tristan kommer, irettesetter Isolde ham for hans oppførsel og forteller ham at han skylder henne sitt liv og hvordan hans handlinger har undergravd hennes ære, siden hun velsignet Morolds våpen før kampen og derfor sverget hevn. Tristan tilbyr først sverdet, men Isolde nekter; de må drikke forsoning. Brangäne kommer med giftdrikken som skal forsegle deres benådning; Tristan vet at det kan drepe ham, siden han kjenner Isoldes magiske krefter, «Wohl kenn ich Irlands Königin». Når reisen nesten er slutt, drikker Tristan av drikken, og Isolde tar halvparten av drikken for seg selv. Drikken ser ut til å fungere, men i stedet for døden bringer den en uopphørlig kjærlighet mellom Tristan og Isolde. Kurwenal, som kunngjør den forestående ankomsten til kong Marke om bord på skipet, avbryter henrykkelsen. Isolde spør Brangäne hvilken drikk hun forberedte og Brangäne svarer, mens sjømennene hyller kong Markes ankomst, at det ikke var gift, men snarere en kjærlighetsdrikk.