Redigerer Trakere (avsnitt)

=== Romersk styre ===
[[File:Dioecesis Thraciae 400 AD.png|thumb|right|Kort over bispedømmet Trakia (''Dioecesis Thraciae'') ca. 400 e.Kr.]]
Det neste et og halvt århundre ble Trakia gradvis omdannet til en vedvarende romersk klientstat. Den trakiske stammen [[sapaeiene]] kom i forgrunnen opprinnelige under styret til [[Reskuporis II av trakere]]. Han er kjent for å ha kommet med militær støtte til både [[Pompeius]] og [[Julius Cæsar]], og senere støttet han [[Den romerske republikk|republikkens hærer]] mot [[Marcus Antonius]] og [[Augustus|Gaius Octavius]] i republikkens siste dager. Reskuporis’ arvinger var ofte like dypt tilknyttet til [[Politisk skandale|politiske skandaler]] og mord slik deres romerske herrer var. En rekke snikmord av kongelige endret det politiske landskapet i flere år i den tidlige romerske keisertiden. Ulike fraksjoner tok kontroll med støtte fra den romerske keiser. Urolighetene stoppet til slutt med et siste snikmord.

Da [[Reskuporis III av trakere|Reskuporis III]] i det trakiske kongedømmet [[Sapes]] ble myrdet i år [[46]] av hans hustru ble Trakia underlagt som offisiell romersk provins styrt av en [[promagistrat]], og senere av pretorianske [[prefekt]]er. Romas sentrale regjeringsautoritet lå i [[Marmara Ereğli|Perinthus]], men regioner innenfor provinsen var under kommando av militære underordnet guvernøren. Mangelen på store urbane sentre gjorde Trakia vanskelig for romerne å styre, men til slutt blomstret provinsen under romersk styre. Det synes som romanifisering ikke ble gjennomført, og at de fleste trakere var hellenistiske i denne perioden.

Romersk autoritet over Trakia hvilte hovedsakelig på de legioner som var stasjonert i [[Moesia]]. Trakias befolkning var hovedsakelig bønder og avstanden til romersk autoritet krevde tilstedeværelse av lokale tropper som støttet Moesias legioner. I løpet av de neste århundrene ble provinsen periodisk og hyppig invadert av germanske stammer på vandring. Regimet til [[Justinian I den store]] krevde at over 100 festninger med legioner ble reist for å støtte forsvaret av regionen.

Trakere i Moesia og Dakia ble gjort om til romere mens de innenfor [[Østromerriket]] var deres hellenifiserte etterkommere som hadde blandet seg med grekerne. De først nevnte snakket [[latin]] og de sist nevnte gresk, om ikke annet som foretrukket andrespråk.

Østromerne benyttet et trakisk våpen, [[rhomphaia]], en bredbladet sverdlignende våpen formet som en [[sigd]] for nærkamp, antagelig av noen få enheter av fotsoldater i tiden mellom Østromerrikets gullalder rundt [[900]]-[[1071]] og kanskje også tidligere.<ref>Heath, Ian & McBride, Angus: ''Byzantine Armies 886-1118''. Osprey Publishing, 1979, s. 10: «Et endelig våpen som trenger å bli nevnt er rhomphaia, som mange bysantinske vaktstyrker tilsynelatende var bevæpnet med.»</ref> [[Michael Psellos d.y.]] skrev at alle [[væring]]ene uten unntak benyttet dette våpenet.<ref>Heath, Ian & McBride, Angus (1979): ''Byzantine Armies 886-1118''. Osprey Publishing, s. 38: «Psellos, imidlertid, hevdet at alle væringer ‘uten unntak’ var bevæpnet med skjold og rhomphaia, ‘et enegget sverd av tungt jern som de bar over høyre skulder’ (kanskje i betydningen av de hang tvers over høyre skulder når de ikke var i bruk).»</ref>