Redigerer Tonemerke (avsnitt)

==Thai og laotisk==
[[Thai-skrift|Thai]] og [[laotisk skrift]] er nært beslektet og bruker nesten identiske tonemerker. (Tonemerkene fra thai er: ่, ้, ๊ og ๋.) Det er flere regler for thai og laotisk skrift om hvordan man bestemmer en stavelses tone, disse tar først utgangspunkt i stavelsens første konsonant, og hvordan denne klassifiseres, og så basert på vokallengde og den siste konsonantens lyd ([[nasal]] eller [[plosiv]]). De aller fleste ord får tonen sin bestemt ut ifra disse reglene, kun dersom et ord har en slik uttale, at det ikke går an å skrive det slik at den rette tonen kommer frem ifølge disse reglene vil man ta i bruk tonemerker. I motsetning til andre skiftspråk sine tonemerker er det ingen bestemt tone som er assosiert med hvert tonemerke. Her òg er det regler, som bestemmer hvilken tone hvert tonemerke gir, disse er beskrevet i detalj her, for både [[Thai-skrift#Toner|thai]] og [[Laotisk skrift#Toner|laotisk]]. 

[[Kategori:Tegn]]