Redigerer Tjuvholmen (avsnitt)

== Navnet og historien ==
[[Fil:Aker Brygge map 1917.jpg|thumb|right|Tjuvholmen og Holmen (nåværende Aker brygge) i 1917]]

=== Navnet og bakgrunnen ===
Navnet Tjuvholmen stammer fra 1600-tallet. Før [[annen verdenskrig]] var '''Tyveholmen''' også i bruk som «dannet» form. «Tjuvholmen» er [[Oslodialekt|Vikamålets]] form. Navnet er første gang nevnt i [[1616]], i formen '''Thiugholmen''' på en innskrift på [[Akershus festning]], da [[Christian 4.]] fikk anbrakt en [[kanon]] på en ny mur på festningen for å foreta skyteforsøk over på Tjuvholmen.<ref>[[Amund Helland]]: [https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html ''Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet'', side 123.] Besøkt 28.5.2020.</ref>

Man vet at tyver ble [[Hengning|hengt]] her på 1600-tallet<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503063#133 Niels Petter Thuesen: ''Kongens nye by : Christiania 1624–1648''. Oslo, Pax, 1998, side 133.] ISBN 82-530-1926-2 (besøkt 9. september 2014)</ref> og i [[1730]]. Det var vanlig langs kysten med rettersteder på holmer og odder. Samme eller liknende navn finnes i et sekstitall kommuner i landet.<ref>[[Statens kartverk]]s karttjeneste gir 2. juli 2013 73 tilslag ved søk på «Tjuvholmen», men noen steder oppføres her flere ganger (som for eksempel både «fyr» og «holme»).</ref> I [[1958]] foreslo havnestyret for øvrig å endre navnet til «Fred. Olsen-utstikkeren Tjuvholmen», men dette ble enstemmig avvist av [[bystyre]]t.<ref>«Tjuvholmen skal utstikkeren hete», ''Verdens Gang'' 20. juni 1958, side 9</ref>

=== Før verfts- og havneutbyggingen ===
En gang har Tjuvholmen vært en øy, og det er oppfyllinger som ga landfeste. En bratt knaus på 13 meter over havet (39 fot på kartet) utgjorde mye av den smale tangen Tjuvholmen.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/images/Store/4.jpg ''Næsers kart over Christiania fra 1860''. Byarkivets hjemmeside. Tjuvholmen ligger i nedre, venstre del av kartet] (besøkt 9. september 2014)</ref> Bukten mellom Tjuvholmen og Aker brygge, i dag '''Dokken''', ble opprinnelig kalt '''Rakkerbukten''', senere '''Tyveholmsbukten'''. Bukten på nordsiden av Tjuvholmen het '''Pipervikens strandlere''' og lå på [[Vestbanen]]s grunn.<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref> Tyvholmsgrunnen som lå utenfor odden, var en mye brukt fiskeplass.

I [[1806]] fant den tyske [[geolog]]en Leopold van Buch på Tjuvholmen bergarten som fikk navnet [[rombeporfyr]]. Bergarten er svært sjelden, og finnes foruten i [[Oslofeltet]] bare et par andre steder i verden.

[[Holmen (Oslo)|Holmen]] [[byløkke|løkke]] «med tilliggende fiskeri» ble omkring [[1750]] kjøpt av slottspresten på Akerhus, senere stiftsprost Holmboe, som i [[1757]] startet [[pottemaker]]i på Tjuvholmen, med [[leire]] fra [[Pipervika]]. Driften varte i 80 år, og bedriften laget blant annet blå, glaserte takstein, glaserte [[kakkelovn]]er og ornamenter.<ref>Olav Wetting: «Et tverrsnitt gjennom industrihistorien». I: ''Oslo – bygd og by i Norge''. Oslo, Gyldendal, 1984, side 302.</ref> [[Admiral]] Fredrik Wilhelm Krog kjøpte Holmen i [[1784]]. [[Conradine Dunker]] forteller i sine erindringer at admiralinne Krogs tre kuer beitet på Holmen, og hver kveld ble drevet inn til hennes gård i [[Kongens gate]] for å melkes.<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref> Fra [[1856]] drev [[Fritz Heinrich Frølich|F.H. Frölich]] Holmens [[fyrstikk|fyrstikfabrik]] på Tjuvholmen. Den brant i [[1861]].<ref>https://www.rb.no/kultur/nittedal/lokalhistorie/gjorde-nitedals-navnet-verdenskjent/s/5-43-617835</ref>

Kaptein Selmer pantsatte i [[1828]] Tyveholmen til slottsbygningsfondet for tusen [[speciedaler]], og [[slottet i Oslo|slottet]] overtok eiendommen.<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref> Fra 1828 ble det arbeidet med planer om slottsbrygge på stedet, men planene ble ikke satt ut i livet.

Tidlig på 1800-tallet hadde familien Andresen ([[Nicolai Andresen]] (1781–1861), som stiftet senere [[Andresens Bank]], og sønnen [[Nicolay August Andresen]], som eide [[Skøyenparken|Skøyen Hovedgård]], løkke (landsted) på Tjuvholmen.<ref>[[Jan Eivind Myhre]]: ''Oslo bys historie''. Oslo, Cappelen, 1990, side 133.</ref> Etter Andresens kjøp av løkken i [[1831]], ble Holmen gradvis utstykket og delvis utbygd med enkel forstadsbebyggelse, inntil området ble [[ekspropriasjon|ekspropriert]] da en anla [[Vestbanestasjonen|Vestbanegaarden]] i [[1872]].<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref>

I [[1839]] ble det åpnet sjøbad for kvinner på Tjuvholmen, etter initiativ fra [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]]. Badet ble kommunalt i [[1872]], og det flyttet til Filipstadbukten i [[1899]]. Fra [[1869]] var det et herrebad på vestsiden av holmen, i drift til [[1921]]. Utenfor Tjuvholmen lå også «Hestebadet», der byens arbeidshester kunne vaskes etter dagens økt.<ref>Sigurd Heiestad: ''Her skal den ligge! Christiania – den nye by ved den gamle stad'', Tiden 1983, side 58.</ref>

I [[1874]] var Tjuvholmen forsamlingssted for byens [[sosialist]]er, med blant andre [[Olaus Fjørtoft]], den danske salmaker [[Marius Jantzen]] og [[J.O. Ljungdahl]] i spissen. Møtet på Tjuvholmen 6. juli dette året regnes som det andre sosialistmøte i byen, og det første utendørs. Etter møtet i Rasmussalen på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] [[23. september]] [[1873]] fikk innehaverne av lokalet beskjed av politiet om at de ville miste retten til å arrangere dans om sosialistene fikk holde flere møter. På møtet på Tjuvholmen [[6. juli]] skal det ha vært rundt 500 tilhørere, på det andre møtet der [[14. juli]] bortimot 1.000. Det tredje ble holdt [[27. september]]. Et femte møte ble holdt i Turnhallen høsten 1874.<ref>Axel Zachariassen: ''På forpost. Oslo arbeidersamfund 100 år 1864–1964.'' Oslo: Oslo arbeidersamfund, 1964, side 91-100 og arbark.no [http://www.arbark.no/kalender/Kal0706/kal.htm Kalender, 6. juli], fra ''[[Korsaren]]'' 1874</ref> En del av [[Gunnar Heiberg]]s [[skuespill]] ''Tante Ulrikke'' har møtet 14. juli som modell.  Møtene ble «grundig referert i avisene, men de ble ikke tatt helt alvorlig.»<ref>[[Edvard Bull d.y.]]. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071000006#349 Arbeiderbevegelsens historie. Bd 3. Arbeiderklassen blir til (1850–1900)]. Tiden forlag, 1988. ISBN 82-10-02751-4 (besøkt 9. september 2014)''</ref>

=== Akers Mek. og havneanlegg ===
[[Akers mekaniske verksted]] lå fra 1854 på området der [[Aker Brygge]] ligger i dag, som frem til utbyggingen av Aker brygge tidlig i 1980-årene het ''Holmen''. I bukten mellom dette området og Tjuvholmen var det i 1876 båthavn (Holmens båtforening). Akers mek. planla [[tørrdokk]] på Tjuvholmen da bedriften fikk overdratt et areal på holmen og tilgrensende område i 1917, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenet startet utfyllingsarbeidet for ''Tyveholmsutstikkeren'' i 1925, og kaiutbyggingen skjedde etappevis frem til 1958. Knausen ble sprengt bort i forbindelse med denne utbyggingen. I 1932 var 200 meter østkai og 52 meter av søndre tverrkai ferdig. I 1934–35 ble det lagt kranspor og jernbanespor med tilknytning til sporet i Dokkveien via Filipstadbryggen. To skur på 85 x 20 og 55 x 20 meter ble ferdige i 1936.

På vestsiden ble det bygd en mindre utstikker der Renholdsverket kunne lagre gatesop og søppel før dette ble transportert ut til deponiet på Langøyene. Denne virksomheten varte frem til 1954. Avmudring og bygging av vestkaien skjedde i årene fra 1933 til 1946. I 1949–51 ble det på vestkaien oppført i alt fire skur, to av dem på 100 x 30 meter.<ref>''Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954''. Oslo havnevesen, 1962, side 185, 250-52 og 284. Se også [http://www.oslobilder.no/BAR/A-20027_Ua_0020_141 bilde av Tjuvholmen i 1959, nettstedet oslobilder.no](besøkt 22. januar 2012).</ref> I 1955–57 ble det oppført et fem etasjes skur,<ref>I havnesammenheng benyttes betegnelsen «skur» om alle slags bygninger.</ref> tegnet av arkitektene [[John Engh]] og [[Per Quam]]. Arealet på Tjuvholmen økte med utbyggingen fra 5 til 33 dekar, og denne utstrekning og bebyggelse ble beholdt til ombyggingen startet i 2005.

Fra 1959 til 1971 leiet [[Fred. Olsen & Co.|Fred Olsens rederi]] kaien, og deretter drev [[Nylands mekaniske verksted|Nylands mek. verksted]] verft her. Fra 1982 ble Tjuvholmen brukt til kontor (blant annet for [[Aker Engineering]]), lager og terminal. [[Statens balletthøgskole]] flyttet inn her ved opprettelsen i 1979.<ref>«Jenter med tæl bak Statens ballettskole», ''Verdens Gang'' 14. august 1979, side 37.</ref> Operahøgskolen og andre kunstnere har også hatt lokaler på Tjuvholmen.