Redigerer Tidlige menneskelige folkevandringer (avsnitt)

== Ute av Afrika ==
=== Sameksistens og samliv med andre menneskegrupper ===
De som har foreslått [[den multiregionale hypotese for menneskelig utvikling]] har lenge antatt at europeerne nedstammet fra neandertalere. Andre forskere mener at neandertalere kan ha forplantet seg med moderne mennesker. I [[1997]] klarte forskere å trekke ut [[mitokondrielt DNA]] fra en 40 000 år gammel prøve fra en neandertaler. Ved sammenligning med menneskelig DNA var sekvensene betydelig forskjellig, noe som indikerer at basert på mitokondrielt DNA nedstammer dagens europeerne ikke fra neandertalere, og at det ikke har skjedd forplantning som har gitt avkom med neandertalere.<ref>Ravilious, Kate: [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/05/070507-aborigines-dna.html «Aborigines, Europeans Share African Roots, DNA Suggests»]. ''National Geographic News''. 7. mai 2007.</ref> En del forskere har fortsatt å søke [[autosom]]al DNA for spor av kryssblanding fra neandertalere.<ref>Wall, J. D.; Hammer, M. F. (Desember 2006): «Archaic admixture in the human genome». ''Curr Opin Genet Dev''. '''16''' (6): 606–10. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2Fj.gde.2006.09.006 10.1016/j.gde.2006.09.006]. PMID 17027252.</ref> Noen få [[allel]]er fra en del autosomale gener som H2 allel av MAPT-genen har blitt foreslått ettersom disse er kun funnet blant europeere. Imidlertid i fraværet av autosomal DNA fra en neandertaler har fått noen forskerne til å konkludere at denne hypotesen er spekulativ.<ref>Hardy, J.; Pittman, A.; Myers, A., et al. (Aug 2005): [http://www.biochemsoctrans.org/bst/033/0582/bst0330582.htm «Evidence suggesting that Homo neanderthalensis contributed the H2 MAPT haplotype to Homo sapiens»]. ''Biochem Soc Trans.'' '''33''' (Pt 4): 582–5. doi:[http://dx.doi.org/10.1042%2FBST0330582 10.1042/BST0330582]. PMID 16042549.</ref> Det er heller ikke funnet skjelleter som viser sammenblanding av neandertalere og mennesker .<ref>Schwartz, Jeffrey H.; Tattersall, Ian (2001): [http://www.amazon.com/gp/reader/0813334829/ ''Extinct humans'']. Boulder, Colo: Westview Press. ss. 207–9. ISBN 0-8133-3918-9.</ref>

I 2005 la imidlertid to forskergrupper fram DNA-analyser av [[X-kromosom]]et som viste at menneskelige [[genom]] inneholder [[gen]]er som er svært gamle og sannsynligvis hadde sitt opphav i Asia lenge før utvandringen fra Afrika.<ref>Erik Tunstad: [http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1115899232.18 «Tvil om menneskets opprinnelse»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1115899232.18 |date=20070607173228 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 13. mai 2005</ref> Forskerne analyserte ikke-kodende DNA fra X-kromosomet hos 659 mennesker fra hele kloden. Stort sett var den genetiske variasjonen på X-kromosomet størst mellom folk fra Afrika., dog med ett unntak: En variant av kromosomet, [[haplogruppe X (mtDNA)]], dukket opp i ni individer fra Europa og Asia, men ikke hos noen afrikanere. Forskerne mener å kunne si at denne varianten oppsto for en million år siden. Dermed må vi ha fått det gjennom slektskap med andre menneskearter.

I 2010 ble det lagt fram undersøkelser hvor forskerne sammenlignet genom fra [[neandertaler]]e med genom fra fem ulike mennesker: En fra [[Kina]], en fra [[Frankrike]], en fra [[Papua Ny-Guinea]], en fra det [[Sør-Afrika]] og en fra det vestlige Afrika.<ref>Ingrid Spilde: [http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249653 «To prosent neandertaler»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249653 |date=20130413043049 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 7. mai 2010</ref> Analysene viste at man kunne finne igjen gener fra neandertalerne hos de tre første, men ikke hos afrikanerne. Det kan være indikasjon på kryssavl mellom neandertalere og moderne mennesker, noe som må ha skjedd etter at våre forfedre hadde forlatt Afrika. Siden neandertalgenene finnes i like store mengder hos både europeere og asiater, må overføringa av disse genene ha skjedd før utvandrergruppene av det moderne mennesket skilte lag og spredte seg til hver sin verdensdel. Forskerne mener at mellom én og to prosent av genomet til europeere og asiater stammer fra neandertalere. Det peker imidlertid mot at blandingsforhold var særlig vanlige, og at genoverføring mellom de to menneskeartene bare skjedde i meget liten grad.

Merk at disse undersøkelser er ganske nye, har trolig en del feilkilder, og vil ganske sikkert bli gjenstand for betydelige diskusjon før de eventuelt blir bekreftet av andre forskergrupper.

=== Sør-Asia og Australia ===
* ''Se også, [[Australias forhistorie]] og [[Sørasiatisk steinalder]]''

Etter at Jemen var befolket, spredde dette folket, som forble i sør (eller tok den sørlige ruten), generasjon for generasjon beveget de seg langs kysten av [[Iran]] og [[Pakistan]], inntil de nådde [[India]]. [[Persiabukta]] var i hovedsak land på grunn av lav vannstand.

En av gruppene vandret nordover og innover i landet,<ref name=Maca01>Maca-Meyer, N; González, A. M.; Larruga, J. M.; Flores, C.; Cabrera, V. M. (2001): [http://www.biomedcentral.com/1471-2156/2/13 «Major genomic mitochondrial lineages delineate early human expansions»]. ''BMC Genet''. 2: '''13'''.</ref> og dro til [[Irak]], [[Lilleasia]] og [[Kaukasus]]. Herfra har en i en eller eller flere omganger befolket [[Europa]] og [[Levanten]].

I Europa erstattet disse etter hvert den eksisterende menneskearten [[neandertalere]] i Europa. De spredde seg også til India fra [[Sentral-Asia]]. Den førstnevnte gruppen spredte seg langs den sørøstlige kysten av Afrika og nådde [[Australia]] en gang mellom 55 000 og 30 000 år siden, og hvor de fleste beregninger er plassert mellom 46 000 og 41 000 år siden.

[[Fil:Map of Sunda and Sahul.png|thumb|right|400px|Kartet viser antatt utstrekning av land og vann på tiden av den siste [[istid]], og hvor havnivået var bortimot 110 meter lavere enn i dag.]] 
I løpet av denne tiden var som nevnt havnivået langt lavere og det meste maritime sørøstlige Asia var en fast landmasse som er kjent som det tapte kontingent [[Sunda]]. Bosetterne fortsatte antagelig videre langs kysten inntil de nådde en rekke av stred mellom Sunda og [[Australia (kontinent)|Sahul]], den kontinentale landmasse som utgjorde dagens Australia og [[Ny-Guinea]]. Det bredeste skillet er Weber-linjen er minst 90&nbsp;km bred,<ref>{{Kilde www |url=http://www.fieldmuseum.org/research_collections/zoology/zoo_sites/seamaps/mapindex1.htm |tittel=Pleistocene Sea Level Maps |besøksdato=2010-03-27 |arkiv-dato=2009-03-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090317193810/http://www.fieldmuseum.org/research_collections/zoology/zoo_sites/seamaps/mapindex1.htm |url-status=yes }}</ref> noe som indikerer at bosetterne må ha hatt kunnskap i en form for sjøfart. Arkaiske mennesker som ''Homo erectus'' nådde aldri Australia.

Om disse dateringene er riktige ble Australia befolket omtrent 10 000 år før Europa. Dette er mulig ettersom menneskene unngikk de kaldere regionene i nord til fordel for de varmere og tropiske regionene, noe de var tilpasset til å leve i gitt deres afrikanske hjemland. Et annet stykke bevis som favoriserer menneskelig bosetning i Australia er at for omtrent 46 000 år siden døde brått ut alle store [[pattedyr]] som veide mer enn 100&nbsp;kg i Australia. Det er sannsynlig at de nye bosetterne var ansvarlig for denne utryddelsen. Mange av dyrene kan ha vært vant til å leve uten rovdyr og blitt føyelig og sårbare for angrep (noe av det samme skjedde senere i [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]).

Mens en del bosettere krysset over til Australia kan en del andre ha fortsatt østover lands kysten av Sunda til de til sist nådde fram til Kina og endelig nådde Japan, etterlot seg en kjede av bosetninger langs kysten. Disse kystvandringene etterlot sitt spor av [[Mitokondrielt DNA|mitokondrielt]] haplogrupper som nedstammet fra haplogruppe M, og i [[Y-kromosom]]et fra haplogruppe C. Deretter kan det ha blitt nødvendig å vandre innover i innlandet, noe som muligens førte til at de moderne menneskene kom i kontakt med arkaiske menneskearter som ''Homo erectus''. Nyere genetiske studier tyder på at Australia og Ny-Guinea ble befolket av en enkelt folkevandring fra Asia i motsetningen til flere utvandringsbølger. Landbroen som knyttet Ny-Guinea og Australia sammen ble atskilt for rundt 8 000 år siden, og således isolerte befolkningene på de to landmassene.<ref>Hudjashov, G.; Kivisild, T.; Underhill, P. A., et al. (Mai 2007): [http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=1885570 «Revealing the prehistoric settlement of Australia by Y chromosome and mtDNA analysis»]{{Død lenke}}. ''Proc Natl Acad Sci USA.'' '''104''' (21): 8726–30. doi:[http://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.0702928104 10.1073/pnas.0702928104]. PMID 17496137.</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2007/05/08/science/08abor.html?ex=1187236800&en=3051874ea83b3233&ei=5070 ''From DNA Analysis, Clues to a Single Australian Migration'']</ref>

=== Europa ===
[[Fil:Spreading homo sapiens.svg|thumb|400px|Kart over mulige tidlige menneskelige folkevandringer.<ref>Burenhult, Göran: ''Die ersten Menschen'', Weltbild Verlag, 2000. ISBN 3-8289-0741-5</ref> Kartet viser en forklaringsmodell som i dag har liten støtte, ved at den viser en spredning via [[Sinaihalvøya|Sinai]] og inn i [[Asia]]. Dette anses av de fleste i dag som en forlatt [[hypotese]]. Dateringene baseres seg også på de eldste funnene i [[Israel]], men gruppen der har trolig dødd ut eller flyttet tilbake til Afrika. Siden dette kartet ble laget i 2000, har det skjedd en stor utvikling i forståelsen av den menneskenes vandringer. Rød farge angir ''[[Homo sapiens sapiens]]'', mens oransje angir [[neandertaler]]e og grønn tidlige [[hominid]]er (nærmennesker). Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder.]]

Europa er antatt å ha blitt bosatt fra sørøst av innvandring fra Sentral-Asia og fra Lilleasia. Ekspansjonen er antatt å ha skjedd for rundt 45 000 år siden og kan ha tatt opp til 15 000 år før hele Europa ble helt og holdent bosatt av mennesker.<ref>Currat, M.; Excoffier, L. (Desember 2004): [http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=532389 «Modern humans did not admix with Neanderthals during their range expansion into Europe»]{{Død lenke}}. ''PLoS Biol.'' '''2''' (12): e421. doi:[http://dx.doi.org/10.1371%2Fjournal.pbio.0020421 10.1371/journal.pbio.0020421]. PMID 15562317</ref>

I løpet av denne tiden ble den eksisterende befolkningsgruppen bestående av neandertalere langsomt erstattet. Ettersom at det tok såpass lang tid før det moderne mennesket tok hele Europa i besittelse kan det synes som om menneskene og neandertalere hele tiden konkurrerte om de samme ressursene og det samme området. Neandertalere var større og hadde mer robust eller fysisk tung kropp, noe som kan indikere at de var fysisk sterkere enn moderne ''Homo sapiens''. Etter å ha levd i Europa for 200 000 år ville de ha vært bedre tilpasset kaldt vær. Anatomisk moderne mennesker som [[Cro-Magnon-mennesket]] med en langt mer overlegen teknologi og utviklet språk ville til sist ha fullstendig erstattet neandertalere, som hadde sitt siste tilholdssted i enden av [[Den iberiske halvøy]]. Etter en gang for 30 000 år siden finnes det ikke [[arkeologi]]ske levninger fra neandertalere, noe som indikerer at de hadde dødd ut. De siste kjente befolkningene levde i en [[grotte]] på sørkysten av [[Gibraltar]] for en gang for 30 000 til 24 000 år siden.<ref>Choi, Charles (2006): [http://www.msnbc.msn.com/id/14817677/ «Scientists find Neanderthals’ last refuge»], ''MSNBC.COM''. 13. september 2006</ref>

I siste istid (10 000 – 19 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i [[Sør-Europa]] og [[Øst-Europa]], før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i [[Spania]], [[Rivieraen]], [[Italia]], [[Balkan]] og [[Ukraina]]. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Disse blir ofte kalt Evas sju døtre.<ref>jamfør [[Bryan Sykes|Sykes, Bryan]] (2003): ''Evas sju døtre'', [[Pax forlag]], Oslo.</ref> Etter istiden flyttet de nordover fra Sør- og Øst-Europa og bosatte seg i Mellom- og Nord-Europa.

For Norge se artikkelen: [[Opphavet til befolkningen i Norge]].

=== Sentrale og nordlige Asia ===
De mitokondriele haplogruppene A, B og G hadde sin opprinnelse for rundt 50 000 år siden og bærerne av disse bosatte seg etter hvert i [[Sibir]], [[Korea]] og [[Japan]] for rundt 35 000 år siden. Deler av disse befolkningene utvandret til Nord-Amerika.

=== Nord- og Sør-Amerika ===
[[Fil:Glyptodon old drawing.jpg|thumb|[[Paleoindianere]] eller paleoamerikanere er de tidligste kjente mennesker i [[Amerika]]. Illustrasjonene er fra 1920 og viser jakt på [[glyptodont]]er.]]
Detaljene i innvandring til både Nord-Amerika og Sør-Amerika, med tilnærmede dateringer og reiseruter er fortsatt emner for pågående forskning og diskusjoner.<ref name="national">[https://genographic.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html?era=e003 «Atlas of the Human Journey-The Genographic Project»] {{Wayback|url=https://genographic.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html?era=e003 |date=20110501094643 |df=iso }}. ''National Geographic Society''. 1996-2008.</ref>

Etter funn fra 1930-tallet og framover, mener flere at de første innvandrerne til Amerika kom i avslutningen av den siste istiden, med det som kalles [[Cloviskulturen]]. De eldste funnene knyttet til denne kulturen er ca. 13 000 år gamle. Den tradisjonelle teorien har vært at de første og tidligste innvandringen til Amerika skjedde over [[Beringlandbrua]] mellom østlige Sibir og dagens [[Alaska]] da havnivået var betydelig lavere grunnet istiden i [[pleistocen]].<ref name="national"/><ref>Fitzhugh, Drs. William; Goddard, Ives; Ousley, Steve; Owsley, Doug; Stanford., Dennis: [http://www.si.edu/Encyclopedia_SI/nmnh/origin.htm «Paleoamerican»]   {{Wayback|url=http://www.si.edu/Encyclopedia_SI/nmnh/origin.htm |date=20090105215737 }}. ''Smithsonian Institution Anthropology Outreach Office''.</ref> Disse folkene er antatt å ha fulgt etter flokker med nå utdødde [[pleistocen]]ske [[megafauna]] langs den isfrie korridoren som strakte seg mellom isbreene.<ref>[http://www.physorg.com/news169474130.html «The peopling of the Americas: Genetic ancestry influences health»]. ''Scientific American''.</ref> En annen reiserute som er foreslått gikk enten til fots eller ved å benytte seg av primitive båter langs [[Stillehavet]]s nordvestkyst til Sør-Amerika.<ref>Fladmark, K. R. (Jan. 1979): [http://www.jstor.org/stable/279189?seq=1#page_scan_tab_contents «Alternate Migration Corridors for Early Man in North America»] i: ''American Antiquity'', '''44''' (1), s. 2.</ref> Stigningen av nivået i området, har vært flere hundre meter siden istiden.<ref>[http://www.realclimate.org/index.php/archives/2009/01/sea-will-rise-to-levels-of-last-ice-age/ «68 Responses to 'Sea will rise ‘to levels of last Ice Age'»], ''Center for Climate Systems Research'', Columbia University.</ref>

Noen arkeologer hevder at den innvandringen over Beringlandbrua (østlige Alaska) skjedde i tidsrommet fra 40 000 til 16 500 år siden.<ref>[http://www.pc.gc.ca/eng/docs/r/pfa-fap/sec1.aspx «Introduction»]   {{Wayback|url=http://www.pc.gc.ca/eng/docs/r/pfa-fap/sec1.aspx |date=20110424103401 }}. ''Government of Canada''. Parks Canada. 2009: «Canadas eldste kjente hjem er en grotte i Yokon bosatte for ikke 12 000 år siden som amerikanske steder, men minst 20 000 år siden.»</ref><ref>[http://yukon.taiga.net/vuntutrda/archaeol/info.htm «Pleistocene Archaeology of the Old Crow Flats»]   {{Wayback|url=http://yukon.taiga.net/vuntutrda/archaeol/info.htm |date=20081022085345 }}. ''Vuntut National Park of Canada''. 2008: «Imidlertid, til tross for mangelen av denne utvetydig og omfattende bevis er det hentydninger på menneskelig bosetning i nordlige Yukon for rundt 24 000 år siden, og hentydninger tilstedeværelse av mennesker i Old Crow Basin så langt tilbake som 40 000 år siden.»</ref> Dette tidsspekteret er en betydelig kilde til debatt og vil trolig fortsatt være det i årene som kommer.

For eksempel argumenterte [[Stephen Oppenheimer]]<ref>Oppenheimer, Stephen (2003): ''Out of Eden, The peopling of the world'', London. Side ??</ref> i hovedsakelig ut fra genetiske studier at Amerika ble bosatt i flere bølger via [[Alaska]] for mer enn 22 000 år siden. Oppenheimer viste til området omkring [[Bajkalsjøen]], Sør-Kina og Japan som de mest sannsynlige hjemlandene for gruppene. Ved [[Siste istids maksimum|istidens maksimum]] (19 000 – 13 000 år siden) var muligheten for å komme til Amerika fra [[Sibir]] borte. Innbyggerne har søkt tilflukt i hovedsak i [[Sør-Amerika]]. Når istiden ble slutt har de igjen flyttet nordover og bosatt seg i [[Nord-Amerika]]. Han argumenter også at det er større spredning i språkgrupper i Sør-Amerika enn i Nord-Amerika, og at det derfor har bodd mennesker der vesentlig lengre enn i nord.

I en studie fra 2012 kom en til at Amerika var bosatt i hovedsak i tre bølger av innvandringer.<ref>BBC: [http://www.bbc.com/news/science-environment-18770963 «Americas 'settled in three waves'»], 12. juli 2012</ref> Resultatet var basert på genetiske studer av 52 indianere og 17 fra Sibir. De fleste indianerne hadde sitt opphav i en bølge som kom for om lag 15 000 år siden. Den andre og tredje bølgen hadde i hovedsak bare innvirkning på de som bor i den nordligste områdene, som [[inuitter]].

Det eldste funnet av mennesker i Amerika kan være funn fra [[Pedra Furada]] i [[Brasil]] som er 19-30.000 år gamle, men dateringen er omdiskutert.<ref>{{cite web |url=http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |title=Pedra Furada, Brazil: Paleoindians, Paintings, and Paradoxes: An interview with Drs. Niède Guidon, Anne-Marie Pessis, Fabio Parenti, Claude Guérin, Evelyne Peyre, and Guaciara M. dos Santos |publisher=Athenapub.com |accessdate=2011-03-27 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110524084220/http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-03 |arkiv-dato=2011-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524084220/http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.cabrillo.edu/~crsmith/pedrafurada.html |title="Brazilian Findings Spark Archeological Debate" by Alex Bellos |publisher=Cabrillo.edu |accessdate=2011-03-27}}</ref><ref>{{cite web |url=http://space.newscientist.com/article/mg14619834.000-stones-of-contention.html |title="Stones of contention" by David Meltzer |publisher=Space.newscientist.com |date=1995-06-24 |accessdate=2011-03-27 }}{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>