Redigerer Thomas More (avsnitt)

=== Oppsigelse ===
Da konflikten mellom pavedømmet og kongen nådde sitt høyeste nivå, fortsatte More å være standhaftig i støtte pavens overherredømme som etterfølger av [[Apostelen Peter|sankt Peter]], og å stå over kongen av England. Parlamentets gjeninnføring av anklagen om ''praemunire'' (lovverk som hadde til hensikt å forebygge inngrep fra fremmede domstoler i den engelske kongens jurisdiksjon)<ref>[https://runeberg.org/nfcb/0070.html Præmunire], ''Nordisk familjebok'', 2. oppl.</ref> i 1529 hadde gjort det til en forbrytelse å støtte i offentligheten eller i posisjon at en autoritet utenfor riket (slik som paven) hadde noen form for lovlig jurisdiksjon som sto over kongens.<ref name="Kelly_xiv-xvi">Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): [https://books.google.com/books?id=oj67cj8f-rIC&pg=PR14&dq=thomas+more+refused+to+support+annulment&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiaw6nhgqLVAhVr0YMKHWpuBTAQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20refused%20to%20support%20annulment&f=false ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents'']. Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. xiv–xvi</ref>

I 1530 nektet More å signere et brev fra ledende engelske geistlige og aristokrater som ba pave [[Klemens VII]] om å annulere Henriks ekteskap med [[Katarina av Aragón]], og han kranglet også med kongen over kjetterilovene. I 1531 krevde en kongelig forordning om at presteskapet tok en ed på å anerkjenne kongen som øverste leder av den engelske kirke (''Oath of Supremacy''). Biskopene ved sammenkomsten i Canterbury i 1532 var enige om signere eden, men kun under trusselen om ''praemunire'' og kun etter at disse ordene var lagt til: «så langt som Kristi lover tillater». Dette var betraktet som den endelige underkastelsen av presteskapet.<ref>Wegemer, Gerard (1995): [https://books.google.com/books?id=7biywRf8_DsC&pg=PA140&dq=thomas+more+as+far+as+laws+allow&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiDuqemhaLVAhWF4IMKHTJ1D5YQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20as%20far%20as%20laws%20allow&f=false ''Thomas More: A Portrait of Courage''], Scepter Publishers, ISBN 188933412X, s. xiv.</ref> Kardinal John Fisher og en del andre i presteskapet nektet å signere. Henrik renset ut de fleste av presteskapet som nektet å føye seg fra framstående posisjoner i kirken. More fortsatte å nekte å signere eden og ville heller ikke støtte annulleringen av kongens ekteskap med Katarina.<ref name="Kelly">Kelly, Henry Ansgar; Karlin, Louis W.; Wegemer, Gerard, red. (2011): [https://books.google.com/books?id=oj67cj8f-rIC&pg=PR14&dq=thomas+more+refused+to+support+annulment&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiaw6nhgqLVAhVr0YMKHWpuBTAQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20refused%20to%20support%20annulment&f=false ''Thomas More's Trial by Jury: A Procedural and Legal Review with a Collection of Documents''], Boydell & Brewer Ltd., ISBN 1843836297, s. xiv–xvi</ref> Imidlertid fordømte han ikke åpent kongens handlinger og holdt sine meninger private.<ref name="Utopia">More, Thomas (2010): [https://books.google.com/books?id=lXi7AAAAQBAJ&pg=PT8&dq=thomas+more+++king%27s+good+servant+but+God%27s+first&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjm5s2fvqLVAhVn44MKHb2DCd44ChDoAQg4MAM#v=onepage&q=thomas%20more%20%20%20king's%20great%20matter&f=false ''Utopia''], oversatt av G.C. Richards, William P. Weaver. Broadview Press, ISBN 1460402111, s. 8–9.</ref>

Den 16. mai 1532 gikk More av fra posisjonen rikskansler, men forble i kongens gunst til tross for hans avslag.<ref>Eppley, Daniel (2016): [https://books.google.com/books?id=31uoDQAAQBAJ&pg=PT23&dq=thomas+more+supremacy+as+far+as+the+law+of+Christ+allows&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjan-bs_aHVAhXqyoMKHUbLBccQ6AEILjAB#v=onepage&q=thomas%20more%20supremacy%20as%20far%20as%20the%20law%20of%20Christ%20allows&f=false ''Defending Royal Supremacy and Discerning God's Will in Tudor England''], Routledge, ISBN 1351945793, s. 13.</ref> Årsaken til at han gikk av ble utløst av beslutningen som ble foretatt av sammenkomsten til den engelske kirke, som var under intenst kongelig trussel dagen før.<ref>Logan, George M. red. (2011): [https://books.google.com/books?id=y5rDAyEoHyAC&pg=PA116 ''The Cambridge Companion to Thomas More''], Cambridge University Press, ISBN 1139828487, s. 116.</ref>