Redigerer Thomas Moore (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:TommyMoore5016w.jpg|thumb|En byste av Thomas Moore ved Meeting of the Waters.]]
Moore er betraktet som Irlands nasjonalskald og er til Irland hva [[Robert Burns]] er for [[Skottland]]. Han er minnet flere steder; ved en plakett på det hus hvor han er født, en byste i ''The Meetings'' i [[Wicklow (grevskap)|Wicklow]], og en i [[Central Park]] i [[New York]], og med en stor bronsestatue i nærheten av [[Trinity College]] i Dublin.

Det er mange komponister som har satt Moores dikt til musikk. Blant disse finnes [[Gaspare Spontini]], [[Robert Schumann]], [[Hector Berlioz]], [[Charles Ives]], [[William Bolcom]],  [[Lori Laitman]], [[Benjamin Britten]] og [[Henri Duparc (komponist)|Henri Duparc]].

Sangen «Believe Me If All Those Endearing Young Charms» er ofte benyttet som en berømt vits i et antall tegnefilmer fra [[Warner Brothers]], vanligvis ved å involvere et piano eller xylofon som er satt opp for å eksplodere når en bestemt note blir spilt. Helten, vanligvis Snorre Sprett, forsøker å spille sangen, men feiler alltid på å treffe den bestemte noten; C over middel C. Skurken eller rivalen blir til sist irritert, dytter helten til side og spiller sangen selv, treffer den riktige noten og blåser seg selv til himmels.

Mange av sangene til Thomas Moore er referert til i verkene til [[James Joyce]], eksempelvis «Silent, O Moyle!» i ''Two Gallants'' (''Dublinere'')<ref>Bauerle, Ruth (1982): ''The James Joyce Songbook'', Garland Publishing Inc., New York – London, ss. 158-160</ref> eller Moores ''The Last Rose of Summer''.