Redigerer Thomas Becket (avsnitt)

=== Drapet ===
[[Fil:Terrassa-EsgSantaMaria-0016.jpg|thumb|200px|Drapet på Thomas Becket, romansk [[freske]] i kirken Santa María de Tarrasa.<ref>https://www.turismo-prerromanico.com/en/monumento/santa-mara-de-tarrasa-20130420191554/</ref>]]
På [[juledag]]en 1170 holdt Becket [[preken]] i [[Canterburykatedralen]], og viste sitt sanne sinnelag ved å ekskommunisere flere av de andre biskopene (deriblant [[erkebiskop av York]] Edward Grim, som kom til å være til stede da Becket ble drept) med ordene: «Måtte de alle bli fordømt av [[Jesus Kristus]]!» Kongen ble opprørt da han hørte om Beckets utbrudd fra [[prekestol]]en, og angivelig utbrøt han: «Vil ingen befri meg for denne opprørske presten!»<ref name="historic-uk.com"/>

Henrik var da på slottet sitt i Bures, Normandie, der fire av hans riddere, Hugh de Morville, William de Tracy, Reginald FitzUrse og Richard le Breton tok utbruddet hans bokstavelig. De dro nå tilbake fra Normandie til [[Canterbury (Kent)|Canterbury]] i den hensikt å tvinge Becket til å trekke tilbake ekskommunikasjonen; og hvis det mislyktes, tvinge ham med seg tilbake til Normandie. Ifølge  erkebiskop Edward Grim av [[York]] og munken [[Gervase av Canterbury]] (som senere var med til å gravlegge Becket) plasserte de fire ridderne sine [[våpen]] under et tre utenfor Canterburykatedralen og gjemte [[rustning]]ene sine under kappen før de gikk inn i katedralen. De forklarte Becket at han måtte bli med dem til [[Winchester (England)|Winchester]] for å innberette sine handlinger, men det nektet han. Først da hentet de sine våpen og kom tilbake. Med sverdet dradd, mens munkene sang [[vesper]], gikk de frem til ham. Reginald FitzUrse begynte å dra i ham, men Becket skubbet ham vekk: «Ikke rør meg, Reginald! Du skylder meg troskap og underkastelse. Du og dine sammensvorne opptrer som gale folk.» Da dro FitzUrse til ham med sverdet, som kuttet av ham toppen av hodet. Han fikk enda et slag mot hodet, men stod oppreist. Ved det tredje hugget falt han på knær og albuer, og sa lavt: «I Jesu navn og under kirkens beskyttelse er jeg parat til å dø.» Han fikk enda et slag. Den fjerde ridderen holdt folk unna og hindret innblanding.<ref name="nenequirer.com"/>

Morderne flyktet nordover til [[Knaresborough Castle|Knaresborough-slottet]], der Hugh de Morville kunne tilby husly et års tid. Morville hadde eiendom i [[Cumbria]] der mennene kunne ligge i dekning, mens de forberedte seg på et lengre opphold i [[Skotland]]. De ble ikke arrestert, eller deres eiendom konfiskert, men kong Henrik unnlot å hjelpe dem da de ba ham om råd i august [[1171]]. Pave Alexander ekskommuniserte alle fire. De reiste da til Roma i håp om [[syndsforlatelse]], og ble av pave Alexander beordret til å tjenestegjøre som riddere i [[det hellige land]] i fjorten år.<ref name="nenequirer.com"/>