Redigerer Theodor Kittelsen (avsnitt)

== Kunst ==
[[Fil:Theodor Kittelsen Huldra forsvant.jpg|miniatyr|Kittelsen svingte fra det groteskt «løierlige» til lyrisk dvelen ved «naturens uutgrundelige storhet»]]
[[Fil:Theodor Kittelsen Ekko 1888.jpg|miniatyr|«''Ekko''» (oljemaleri, 1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften.]]
{{Sitat|Kittelsens aand i sit evige hamskifte er i slægt med de stærkeste kræfter i det norske folk. Hans fantasi kan svinge sig til Wergelands ørneflugt og gjøre bukkespring med Wessels lune.<br />[[Erik Werenskiold|Werenskiold]] har i en liten kritisk skisse truffet mittpunktet i Kittelsens tanke ved at fremhæve grundideerne i hans ureflekterte livsfilosofi: som motsætningen mellom menneskenes smaalighet og løierlighet, og naturens uutgrundelige storhet: «Livet er usseldom og tilfældighed. Dødens mystiske majestæt er over os alle»|[[Andreas Aubert]]<ref>A. Aubert. ''Det nye Norges malerkunst''. 2. utg. Kra, 1908</ref>}}

=== Maleren ===
I begynnelsen av studietiden var Kittelsen bestemt på å arbeide som maler, med olje på lerret, i tråd med tidens gjeldende oppfatning av oljemaleriet som billedkunstens mest fornemme uttrykk. Han ønsket å utdanne seg til ''genremaler'', trolig under påvirkning både av lærerne i München og av vennskapet med historiemaleren [[Eilif Peterssen]]. Tross iherdige forsøk ble han ikke virkelig fortrolig med oljemaleriet. Imidlertid har ''Streik'' (1879), tross sine artistiske svakheter, fått plass i norsk kunsthistorie som det første forsøk på sosialt tendensmaleri.<ref>''Tross iherdige forsøk…'' To setninger sitert fra Bodil Sørensen i ''Norsk biografisk leksikon''</ref> 

Maleriet ''Ekko'', som Kittelsen arbeidet med under oppholdet i Lofoten ble først stilt ut på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris 1889]]. Kittelsen regnet selv maleriet, som måler 156 x 110 cm, som sitt beste arbeid: «''Det forekommer mig ofte at dette er mit bedste Arbeide''».<ref>Brev til [[Andreas Aubert]] 1.9.1888, sitert etter Koefoed/Økland s 79</ref> Bildet viser tre viktige trekk ved Kittelsens kunst: Identfikasjonen med barnets opplevelse; landskapsestetikken; og ''fortrollingen'' av naturen.

Fra 1900 og framover tok han igjen opp maleriet, både som oljemaleri, akvarell og pastell. Det var i denne (forholdsvis) ''sene perioden'' at han skapte de fleste av de motivene som i dag regnes som ''folkekjære'' og ''typiske'' for hans arbeid: Serien ''Soria Moria slot'' (olje) ble laget i 1900, og han illustrerte fra 1907 av flere av folkeeventyrene. Han utga i 1911 boken ''Soria Moria slot''.

Akvarellen ''Myrull'' fra 1913 ble hans siste større arbeid. Bildet tar igjen en tidligere tegning fra en eventyrutgave, og det er datteren ''Ingrid'' som er modell.

[[Fil:Kittelsen fra Lofoten.jpg|miniatyr|venstre|''Æolsharpen''. 1888.]]
=== Reporter og naturlyriker ===
De to årenes opphold i Svolvær ble en modningstid for Kittelsen. Han utviklet flere sider av sitt repertoar: både karikaturen, naturlyrikeren og forfatteren. Einar Økland skriver<ref>Koefoed/Økland, s 92</ref>: «''Alt i alt var det ein uferdig og kriseramma kunstmalar som reiste nordover til Lofoten i 1887 og ein høgproduktiv og vital illustratør og forfattar som i 1889 reiste sørover.''»

De to bøkene med fellestittelen ''Fra Lofoten'' kom ut i 1890 og 1891, som «andre del» av oppsummeringen av hans arbeider fra de to årene. Bildene i bøkene er dels utført som rene pennetegninger, og dels i blandingsteknikk mellom penn, blyant og lavering. Motivene veksler mellom realistiske tegninger som ''Raftsund''<ref>Raftsund: http://www.ub.uit.no/northernlights/ger/kittelsen07.htm</ref>, tvetydige, poetiske avbildninger som ''Rosen''<ref>Rosen: {{kilde www |url=http://kittelsen.efenstor.net/displayimage.php?album=4&pos=14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929002543/http://kittelsen.efenstor.net/displayimage.php?album=4&pos=14 |arkivdato=2007-09-29 }}</ref> og rene «''Eventyrfortolkninger''» av landskapet, slik som i de to versjonene av ''De syv søstre'', hvor kvinnesilhuettene er tegnet tydelig ut fra fjellets opprinnelige profiler. 

Bildet «Æolsharpen» er et karakteristisk bilde fra Lofoten-serien: I forgrunnen og mellomgrunnen er det et i utgangspunktet helt realistisk motiv: en [[havsule]] som strekker vingene opp. I bakgrunnen svever imidlertid en harpe i horisonten og gir hele motivet et preg av å være lyttende etter den åndelige stemmen, musikken fra det uoppnåelige. Harpen gir en ny forståelse av fuglens adferd og ønsker. Kittelsen skriver i teksten til bildet: «''Ja, saa fint toner Harpens Musik, at den gaar vort Øre forbi, og kun Sjælen følger med, bævende, lyttende, medens Øiet stirrer ud over den blaa Linje, og alt svømmer sammen i en uendelig Tanke.''» 
Tekstene hans er både lyriske stemninger både i prosa og lyriske former, med en sterk vilje til å «fange inn et stykke besjelet natur».<ref>Fange besjelet natur; sitat Koefoed/Økland, s 84</ref> 

Kittelsen skrev også flere reportasjepregede ''tekst-og-tegning''-artikler fra Nordland til [[Nordahl Rolfsen]]s tidsskrift ''Illustrert Tidende for Børn'' 1890-92. 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Bird Flight and Spruces by the Sea - For the series Jomfruland - NG.K&H.B.03177 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|venstre|«Flyvende fugleflokk og graner ved havet». Til Jomfruland-serien, 1893]]
Øya [[Jomfruland]] ligger ytterst i Kragerøs skjærgård og Kittelsen hadde lenge vært opptatt av øya, dens geologi og de legendene som fantes omkring øyas navn og natur. I 1893 laget han en serie med 14 bilder fra øya, utført i stift, fargeblyant og akvarell. De fleste av bildene er idyller. Også inkludert her er illustrasjonen av nøkken, med motiv fra Tårntjernet. Serien ble i 1894 kjøpt av samleren og mesénen [[Olaf Schou]] og donert til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]].<ref>[http://www.theodorkittelsen.no/intervju-moyfrid-tveit-om-kittelsens-jomfruland-serie/ Intervju: Møyfrid Tveit om Kittelsens Jomfruland-serie]; theodorkittelsen.no, 17.6.2014</ref> 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Det rusler og tusler rasler og tasler, 1900 (Creepy, Crawly, Rustling, Bustling).jpg|miniatyr|Bildene i ''Tirilil Tove''-serien har magi-fremkallende titler som «Det rusler og tusler, rasler og tasler»]]Akvarell-serien ''Tirilil Tove'' (1900) kan sees som en skoglandskapets oppfølger av ''Jomfruland''-serien. Kittelsen hadde fått en uspesifisert, ny bestilling fra Olaf Schou på en billedserie. «Det er 'Skovpoesien' jeg denne gang har søgt ... ja nu haaber jeg Schou blir glad i Skaugen min».<ref>Brev fra juli 1900, sitert hos Koefoed/Økland, s 241</ref> Tittelen har opphav i [[Andreas Faye]]s ''Fortellingen om Tirilil Tove og Tyvenborg'', om en bortført seterjente. Også [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]] bruker navnet i et av sine dikt. Bildene, som er utført i fargestift og akvarell, ble utstilt hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomquist]] i desember 1900. Serien er i privat eie. 

Han laget i de «sene årene» 1900-1910 de fleste av sine naturlyriske bilder i blandingsteknikk. De fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling<ref>Bestilling fra Norsk Hydro, men likevel etter en initiell henvendelse fra Kittelsen til [[Sam Eyde]], jf. Koefoed/Økland s 257.</ref> fra [[Norsk Hydro]] (''Rjukan-serien'')<ref>Rjukan-serien: {{kilde www |url=http://kittelsen.efenstor.net/thumbnails.php?album=6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929002551/http://kittelsen.efenstor.net/thumbnails.php?album=6 |arkivdato=2007-09-29 }}</ref>, en laget i et uttrykk som både er troll-natur, naturlyrikk, reklame-illustrasjoner og en slags foregripelse av mellomkrigstidens ''industrifresker''.<gallery mode="nolines">
Fil:Theodor Kittelsen - Far, far away Soria Moria Palace shimmered like Gold - NG.M.00546 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|Soria Moria
Fil:Th. Kittelsen- Prinsessen plukker myrdun (12899203093).jpg|Prinsessen plukker [[Myrullslekta|myrdun]]
Fil:Theodor Kittelsen - Nøkken som hvit hest.jpg|Nøkken som hvit hest
Fil:Th. Kittelsen, Andersnatten, postkort.jpg|[[Andersnatten]]
Fil:Th. Kittelsen- Troldspor (12907230153).jpg|Troldspor
Fil:Th. Kittelsen- "Hvitebjørn, kong Valemon" (12899205453).jpg|[[Kvitebjørn kong Valemon|Kvitebjørn, kong Valemon]]
Fil:Vintermorgen Dompap (12924455554).jpg|Vintermorgen, Dompap
</gallery>

=== Karikaturtegner ===
I den tidlige delen av sitt virke laget Kittelsen flere satirer og karikaturer. De to løsark-mappene ''Fra livet i de smaa forholde'' (1889 og 1890) er et gjennomført konsept med sin parodi-på-lokalavis-sjanger, 10 år før ''[[Trangviksposten]]s'' første utgave. 

Samlingene ''Glemmebogen'' (1892) og ''Ordsprog'' (1898) er i større grad ''enruters vitsetegninger'', ofte bygget rundt munnhell og faste ordbilder. Flere av motivene har en sosial snert mot pengefolk og overklasse.

Han tegnet også for det økende antall [[vittighetsblader]], i noen grad i studietiden i Tyskland og mest i Norge. Han illustrerte hele 1907-årgangen av ''Trangviksposten'', og bidro gjennom flere år til ''[[Korsaren]]''. I Korsaren er et høydepunkt serien med «Norske Naturvidundre», hvor tegningene av ''Asbjørnsnatten'', ''Ibsenholmen'' og ''Vinjefurua'' er blant de mest kjente. 

Blant karikaturene må også regnes Kittelsens saftige illustrasjoner til Wessels ''Smeden og bakeren''.

[[Fil:Theodor Kittelsen Dyrene1.jpg|miniatyr|venstre|Omslag til ''Har dyrene sjel?'', 1893]]
=== Småkryp ===
Kittelsen laget en lang rekke arbeider med «dyr som oppfører seg om mennesker». Disse omfatter for det første naturlige dyr med små og store trekk av menneskelig adferd (''Haren som ler så kjeften revner'' (1884) og ''dans i måneglans'' (1901)). Men hovedsakelig arbeidet han regelmessig med små dyr (frosker, insekter, mus, snegler, fugler) som er kledt som mennesker og oppfører seg som mennesker, i scener som imiterer menneskers miljø (''Har dyrene sjel?'' 1893). Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene.

=== Troll- og eventyrillustratør ===
{{Sitat|Han er kvik i opfatning og har en vild, eiendommelig opfindsom fantasi ... Jeg har stadig i mange år havt den tanke, at han skulde være mand for at gjøre den side af Deres eventyr som ingen af os andre endnu har kunnet - - - nemlig den rent fantastisk-skabende|Erik Werenskiold i brev til Asbjørnsen<ref>Werenskiolds brev til Asbjørnsen sitert etter Østby 1975, s 23</ref>}}

Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moes]] eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut».<ref>«Da vi samlet folkeeventyrene, gjorde vi den feil at vi brukte for få til å tegne for eksempel troll. Det førte til at det idag faktisk er umulig å tenke på et norsk troll uten straks å se for seg et av Theodor Kittelsens bilder!». [[Tor Åge Bringsværd]] i foredraget [http://web2.gyldendal.no/toraage/artikler/mytetre2.html «Myten er et tre å klatre opp i»] {{Wayback|url=http://web2.gyldendal.no/toraage/artikler/mytetre2.html |date=20131212125458 }}, 24.8.1996</ref> 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Sjøtrollet, 1887 (The Sea Troll).jpg|miniatyr|''Sjøtrollet'' var den første illustrasjonen som Th. Kittelsen tegnet for [[Peter Christen Asbjørnsen|P. Chr. Asbjørnsen]]. Den fikk ledsage sagnet om «Fiskersønnene» for ''Dybwads illustrerede Folke-Kalender for 1882''. Her i en senere versjon fra [[1887]].]]
Det aller første var ''Sjøtrollet'' som illustrerte [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsens]] «Tre nye eventyr» i ''Dybwads illustrerede folkekalender for 1882'' (utgitt 1881). Deretter begynte et langvarig samarbeid med Asbjørnsen og med [[Erik Werenskiold]]. Werenskiold hadde hatt suksess med eventyrtegninger i 1879, og Asbjørnsen ønsket å fortsette samarbeidet. Werenskiold nådde ikke over oppgaven, og ba om at Kittelsen ble med i arbeidet. De to arbeidet sommeren 1882 sammen på [[Tåtøy]] utenfor Kragerø. I Første bind av ''Eventyrbog for Børn'' (1883) har Kittelsen med tolv tegninger. Det mest kjente av disse tolv må sies å være helfigur-bildet av den lubne, innfule [[Smørbukk]]. Samarbeidet mellom Kittelsen, Asbjørnsen og Werenskiold med ytterligere to bind, i 1884 og 1887. Samarbeidet med Werenskiold fungerte godt, og de to rendyrket hvert sitt uttrykk i tegningene: Werenskiold tegner i et stil som er lojal mot bildet av norsk bondekultur, mens Kittelsen dyrker overdrivelsene.

Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder.<ref>Tre perioder; resonnement og sitat er hentet fra Bodil Sørensen og Sidsel Helliesens artikkel om Kittelsen i ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2, 1983</ref> Til den første perioden regnes arbeidene i ''Eventyrbog for Børn'' (1883–87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds. 

Andre periode omfatter hans tegninger iil ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr'' (1907) og ''Eventyrbog for børn'' (1908), begge redigert av Molkte Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av [[Otto Sinding]]. 

Tredje fase er ''Barne-Eventyr'' (1909) og ''Nye Barne-Eventyr'' (1910), begge redigert av Molkte Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».

I 1888 laget Kittelsen er serie pennetegninger som illustrasjoner til [[Henrik Ibsen|Ibsens]] [[Peer Gynt]], men disse ble av forskjellige grunner aldri utgitt. ''Peer Gynt i Dovregubbens Hall'' ble i 1913 utført på ny, nå med fargeblyant. Noen tegninger til [[Arne Garborg|Garborgs]] ''Haugtussa'' ble trykket i det tyske tidsskriftet ''Pan'' i 1895. 

Barneboken ''[[Soria Moria slott|Soria Moria slot]]'' (1911) er utgitt i et klassisk ''billedbok-tverrformat''. Den inneholder flere av Kittelsens mest kjente eventyrillustrasjoner, til hans egen tekst, som er holdt i en [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]-imiterende stil. Bildene skriver seg stort sett fra 1900.<gallery mode="nolines">
Fil:Norske huldre-eventyr og norske folke-eventyr. Asbjørnsen og Moe. Folke-utgave (30195550546).jpg|Norske huldre-eventyr og norske folke-eventyr
Fil:Barne-eventyr.djvu|Barne eventyr
Fil:Krigen mellom froskene musene - War between the frogs and mice - 01 - 1885.jpg|Krigen mellom froskene musene 
Fil:Fra lofoten - Cover page - 1891.jpg|Fra Lofoten
Fil:Askeladden og de gode hjelperne 4.jpg|Askeladden og de gode hjelperne
Fil:Askeladden og de gode hjelperne 3.jpg|Askeladden og de gode hjelperne
Fil:Erling Skjalgsson.jpg|Erling Skjalgsson
</gallery>

=== Pesta – hans mest personlige ===
Kittelsen arbeidet med boka og billedserien ''Svartedauen'' i 1894–1895. Serien ble likevel ikke utgitt før i 1900, da på Stenersens forlag. Boka er både en ''illustrert diktsamling'' og en ''billedserie'', og verket omfatter 45 små og store tegninger, og 15 dikt. Diktene er for det meste frie vers, men også enkelte innslag i folkevisestil. 

Hovedpersonen «[[Pesta]]» er formet etter en kvinne tegneren møtte på Skåtøy, og som han i en nokså sjikanøs stil omtaler i ''Glemmebogen'' (1892). Landskapsbildene er en kavalkade av norsk geografi og steder Kittelsen har vært: Lofoten, Telemarkskysten, høyfjellet, og Eggedal. Kittelsen fullførte bildene i 1896 etter at familien bosatte seg i Eggedal. Bildene veksler mellom middelalderimiterte vignetter i tykk strek, og tegninger i sort/hvitt utført med fettstift, kull, penn og lavering. Noen av bildene er formelt sett anakronistiske, både i klær og husskipnad, men dette rokker ikke ved hovedinntrykket av uhygge i bildene. 

Et påfallende trekk er at mange av tegningene åpenbart er laget fra ''barnets synsvinkel''<ref>Barnets synsvinkel; jf. Koefoed/Økland, s 161</ref>, dvs fra en høyde over gulvet som svarer til barns størrelse, slik både «[[Pesta]] i trappen» og «Musstad». 

<gallery>
Theodor Kittelsen - The Pauper - NG.K&H.1982.0023 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Fattigmannen»
Theodor Kittelsen - Pesta Kommer, 1894-95 (Pesta's Coming).jpg|''Pesta Kommer''
Theodor Kittelsen - Pesta i trappen, 1896 (Pesta on the Stairs).jpg|''Pesta i trappen''
Theodor Kittelsen - Musstad - NG.K&H.1982.0029 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Musstad»
</gallery>

{{Sitat2|Kittelsen har aldrig givet os saa rigt af sin egen Sjæl som i denne Digtning, med en Rigdom som ud af Henrik Wergelands Overflødighedshorn. Det er ogsaa slig Rikdom paa Livsskjønhed i denne Kittelsens Digtkrans om Døden|[[Andreas Aubert|A. Aubert]]<ref>Andreas Auberts anmeldelse av ''Svartedauen''; VG 14.12.1901; her sitert etter Koefoed/Økland</ref>}}