Redigerer Thasos (avsnitt)

== Geologi ==
[[Fil:Thasos.jpg|thumb|Satellittfoto av Thasos, april 1993]]
[[Geologi]]sk sett er øya dannet hovedsakelig av [[gneis]], [[glimmerskifer]], og [[marmor]] fra [[Rodopifjellene]]. Marmorsekvensen tilsvarer falakronmarmoren med innskudd av glimmerskifer og gneis. Den er opp til 500 meter tykk og er adskilt fra den underliggende gneis ved en overgangssone som er rundt 300 meter tykk.<!-- Folk med geologisk kunnskap for gjøre dette mer utfyllende.-->

De tidligste former for gruvedrift har blitt datert til rundt 13 000 f.Kr. da [[Paleolitikum|paleolittiske]] gruvearbeidere gravde en sjakt på stedet for den moderne gruven for jernmalm. Oldtidens gruvearbeidere var på jakt etter [[limonitt]]isk oker. Gruvedrift etter kostbare metaller begynte på 600-tallet f.Kr. med fønikerne, fulgt på 300-tallet f.Kr. av grekere, deretter av romere. Disse senere gruvene var både dagbrudd og underjordiske, hovedsakelig for å utnytte øyas tallrike kalkstein som inneholdt [[sinkspat]] grunnet deres forekomst av bly og sølv. Gull, kopper og jern ble funnet. I [[Østromerriket|bysantinsk tid]] ble det eksportert marmorblokker fra øya.

Tidlig på 1900-tallet utnyttet gruveselskaper øya rike forekomster av sinkspat som er rik på sink og bly, og utvant rundt 2 millioner tonn. Et foredlingsanlegg ved Limenaria produserte sinkoksid. Jernmalm ble utvunnet i en betydelig skala fra 1954 til 1964 med et utbytte på rundt 3 millioner tonn. Siden 1964 har geologiske undersøkelser vist at det eksisterer forekomster av sink og bly på et dypt nivå, men siden midten av 1960-tallet har det eneste gruvedriften vært lite kostbare steinbruk for [[marmor]].

<gallery>
Sellada.jpg|[[Bly]]-[[sink]]-gruver ved Sellada.
Cupanada.jpg|Jernmalmgruver ved Koupanada.
Mavrolakas1.jpg|Jerngruve i Mavrolakkas.
Tzines.jpg|Jerngruve ved Tzines, med paleolittiske gruvetunnel
AlykiQuarries.jpg|Marmorsteinbrudd fra antikken ved Alyki.
</gallery>